De florerer blant oss, selv om vi ikke kan se dem. Virus finnes overalt der det er liv, og har sannsynligvis eksistert like lenge som levende celler. På 1890-tallet ble virusene oppdaget – takket være en syk tobakksplante.
– En uforklarlig sykdom på tobakksplanter gjorde at russeren Dmitrij Ivanovskij begynte å gjøre forsøk med plantene, forteller smittevernsforsker Jörn Klein.
Klein er førsteamanuensis i smittevern og mikrobiologi ved Universitetet i Sørøst-Norge, og er ekspert på epidemiologi og hygiene.
– I 1892 forsøkte Ivanovskij å filtrere ut det han trodde var sykdomsbærende bakterier fra essens høstet fra tobakksplanten, fortsetter Klein. – Han brukte et bakteriesikkert filter, for så å overføre essensen til friske planter.
Ivanovskij la merke til at de friske plantene ble syke av denne essensen, til tross for at bakteriene var filtrert vekk.
– Ergo måtte det finnes noe som var mindre enn bakterier som kunne forårsake sykdom, forklarer Klein.
Parasitt
Seks år senere gjorde nederlenderen Martinus Beijerinck den samme oppdagelsen. Han kalte smittestoffet for «en smittsom, levende væske» og ga stoffet navnet «virus». Beijerink fant også ut at viruset er en obligatorisk parasitt . Det betyr at viruset ikke klarer å leve på egen hånd.
– Denne oppdagelsen markerer begynnelsen på virologiens historie – det vil si den vitenskapelige studien av virus og infeksjonene de forårsaker, forteller Klein.
Oppdaget dyrevirus
Etter funnene til Ivanovskij og Beijerinck begynte flere å interessere seg for det nyoppdagede smittestoffet. Flere gjorde lignende oppdagelser, og snart ble det klart at virus fører til mange ulike sykdommer både hos planter og dyr – og at det finnes svært mange typer virus.
Det første vellykkede forsøket med et dyrevirus ble utført av de tyske legene Friedrich Loeffler og Paul Frosch.
– I 1898 påviste de at munn- og klovsyke skyldes et smittestoff som ikke stoppes av bakteriefiltre, forteller Klein. – Kort tid etter ble det oppdaget at gulfeber skyldes et tilsvarende smittestoff.
Virus kan gi kreft
Etter Loeffler og Froschs oppdagelse ble det påvist flere andre dyrevirus. Den danske veterinær- og legeduoen Vilhelm Ellermann og Oluf Bang var de første som assosierte et virus med leukemi:
– I 1908 rapporterte de om de om vellykket overføring av kyllingleukemi fra syke til sunne kyllinger, forteller Klein.
To år senere viste den amerikanske legen og virologen Peyton Rous ved Rockefeller Institute i New York at kreftsvulster hos kylling kunne overføres med virus.
– Dette var de første indikasjonene på at noen virus kan forårsake kreft, sier Klein.
Etter funnet fikk Rous tilnavnet «tumorvirologiens far». Han fikk også selve viruset – Rous’ sarkomavirus – oppkalt etter seg.
Bakterieetende virus
Eksistensen av virus som infiserer bakterier, ble først anerkjent av den engelske bakteriologien Frederick Twort i 1911.
– På den tiden arbeidet Twort med kukoppevirus og fant ut at virusene vokste i bakteriekulturer, forklarer Jörn Klein.
Senere, i 1917, gjorde den franskcanadiske mikrobiologen Félix d’Herelle samme oppdagelse.
– d’Herelle kalte disse virusene for bakteriofager, altså bakterie-etere, forteller Klein. – Med andre ord har slike virus bakterier som vert.
Bakterier kan lett dyrkes i kultur. Derfor førte dette til en eksplosjon av virologiforskning.
– Det viste seg at bakteriofager var årsaken til flere kjente sykdommer, sier Klein. – I 1926 fant man for eksempel ut at skarlagensfeber er forårsaket av en bakterie som er infisert av en viss bakteriofag.
Virus er livsviktige
Andre halvdel av 1900-tallet var virusoppdagelsens gullalder. De fleste av de 2000 anerkjente tilfellene av dyre-, plante- og bakterievirus ble oppdaget i løpet av disse årene.
På 1900-tallet skjedde det dessuten flere virologiske gjennombrudd i form av vaksiner.
– I 1938 kom gulfebervaksinen, og i 1954 fikk vi vaksine mot polio, forteller Jörn Klein.
Vaksinering var i utgangspunktet noe kontroversielt, men likevel ble vaksiner mot kopper brukt over nesten hele verden på 1800-tallet, lenge før man forsto sammenhengen mellom virus og smittestoff.
– Koppevaksinen førte til at koppevirus hos mennesker ble fullstendig utryddet i 1979, sier Klein.
Retrovirus
I 1983 oppdaget Luc Montagnier og teamet hans ved Pasteur Institute i Frankrike et retrovirus som fikk betegnelsen HIV.
– Retrovirus er i utgangspunktet fiender av kroppen, men menneskekroppen er også i stand til å bruke retrovirus til sin fordel, forklarer Klein. – For eksempel er det to aktive retrovirus i morkaken, en oppdagelse som ble gjort på 1970-tallet.
For rundt 40 millioner år siden ville disse virusene gjort oss syke – men på et tidspunkt i evolusjonen klarte menneskekroppen å stoppe denne invasjonen fra innsiden, ved å «skru av» virusgenene.
– Det viste seg at det ikke er tilfeldig at det er to aktive retrovirus i morkaken, påpeker Klein. – Retrovirus har en egenskap som gjør at viruset og vertscellen blir koblet sammen. Kort forklart gjør denne sammenkoblingen at næringsstoffer kan transporteres effektivt fra morens blod til embryoet i livmoren.
Cellelaget som dannes ved denne sammenkoblingen, beskytter også mot infeksjon fra andre typer virus. Dette betyr at virus faktisk er livsviktig for oss.
– Det siste århundret har forskere gjentatte ganger endret syn på hva et virus egentlig er for noe, men i dag blir virus ansett som grunnleggende for alt liv og som framdriver av evolusjonen, konstaterer Klein.
Virus i det gamle Egypt
Selv om kunnskapen om virus som biologiske enheter er noe relativt nytt, er beskrivelsene av virussykdommer mye eldre.
– Den kanskje første skriftlige skildringen av en virusinfeksjon er en hieroglyf fra år 3700 f.Kr., funnet i Memfis, hovedstaden i det gamle Egypt, forteller Jörn Klein.
Hieroglyfen viser en tempelprest med typiske tegn på sykdommen polio. Dessuten har den mumifiserte kroppen til Farao Ramses V, som døde i 1196 f.Kr. og som i dag er å skue i Kairo-museet, synlige arr som er typiske for kopper.
– Likheten mellom svulstene på mumiens ansikt og på poliopasienter i nyere tid, er oppsiktsvekkende, sier Klein.
Levende eller ikke?
Det var nederlenderen Beijerinck som ga smittestoffet navnet «virus». Han beskrev stoffet som en «smittsom, levende væske». Men er virus egentlig levende?
– Til tross for at virus har eget arvestoff, kan de ikke formere seg utenfor en vertscelle, forklarer Jörn Klein. – Virus er absolutt avhengig av vertscellen for å kunne overføre energi og danne proteiner. Derfor er det uklart om virus kan regnes som levende organismer eller ikke.
I dag antas virus å være i en gråsone mellom levende og ikke-levende.
Fakta om virus
- Virus er en type mikroorganisme eller mikrobe – det vil si et encellet vesen som er så lite at det kun kan sees i mikroskop.
- Virus kan ikke sees i vanlig lysmikroskop (som forstørrer maks 1500 ganger), kun gjennom elektronmikroskop (som forstørrer opptil 2 millioner ganger).
- Virus betyr «gift» eller «slim» på latin.
- Retrovirus er en type virus som har RNA (en kopi av DNA) som arvestoff, og som angriper levende celler – i motsetning til virus av typen bakteriofager, som angriper bakterier. HIV-viruset, som kan føre til aids, er et retrovirus.
- Koronavirus og influensavirus er to andre typer av RNA-virus.
- Kilde: Jörn Klein, førsteamanuensis i smittevern og mikrobiologi ved Universitetet i Sørøst-Norge
Noen velkjente virus
- Ebolavirus: Kan føre til alvorlige blødninger og organskade. Det er kun påvist ebolautbrudd i Afrika, og det er minimal risk for at smitten kommer til Norge. Viruset ble påvist som årsak til ebolasykdommen i 1976, og siden har det vært en rekke mindre utbrudd i afrikanske land. Utbruddet i Vest-Afrika i 2014 er det største hittil.
- Gulfebervirus: Smitter gjennom mygg, og kan gi betennelse i lymfevev, lever, nyrer og hjerte. Gulfebervaksinen, som kom i 1938, gir nær 100 prosent beskyttelse.
- Koppevirus: Førte til karakteristiske væskefylte blemmer som etter hvert tørket inn og ble dekket av skorper. Koppevirus er det eneste virus i verden som er blitt utryddet – det skjedde i 1979.
- Poliovirus: Kan forårsake poliomyelitt, en infeksjon i nervesystemet. I første halvdel av 1900-tallet var det store polioepidemier i Europa og Nord-Amerika. Den siste epidemien i Norge var i perioden 1950–1954. De siste 30 årene har alle barn fått tilbud om vaksinen gjennom barnevaksinasjonsprogrammet, og Europa ble erklært poliofritt i 2002.
- Koronavirus: En gruppe virus som har vært kjent siden 1932. Kan forårsake forkjølelse og mer alvorlige, influensalignende sykdommer. Det nye koronaviruset som ble oppdaget i Kina i desember 2019, SARS-CoV-2, fører til sykdommen covid-19 som i dag sprer seg som en pandemi. Foreløpig finnes ingen vaksine.
Kilder: NHI.no, Store Norske Leksikon, HelseNorge.no
