8 sauebønder mistet 540 dyr i Korgfjellet sist sommer. De enorme tapstallene har skapt ny dialog mellom næringen og det offentlige. Ny regeltolkning skaper allikevel vansker for rovdyrforvaltningen.
Oddrun Angelsen Kyllingmo er leder for Vesterfjellet Beitelag, og forteller om den forferdelige sommeren, enhver bondes mareritt. Selv slapp hun og ektemann Tore forholdsvis «billig» unna, langt verre tapstall ble det på bøndene som benyttet områdene lenger nord i fjellet.
Enorme tapstall
– De med størst tap mistet 61 prosent av lammene som var ute på beite. De ble møtte av illeluktende rester. Jerven graver ned ofrene sine, og man kan spørre seg om enkelte dyr ble begravd levende. Noen dyr fant man skadet, det var forferdelige forhold.
Nylig ble en jerv avlivet. Om dette er synderen er enda ikke avklart, den er sendt inn for DNA-testing, men så langt lar svarene vente på seg.
– Jerv blir DNA-registrert, om det er jervskit som blir registrert legges dette inn i en base slik at man senere kan se om det er den samme, eller en som er i familie.
På landsbasis tror jeg ikke det har vært så omfattende tap siden et tilfelle tidlig på 90-tallet
– Det var ekstreme tall på et lite område, er dette vanlig?
– Så vidt jeg vet er ikke dette vanlig, på landsbasis tror jeg ikke det har vært så omfattende tap siden et tilfelle tidlig på 90-tallet. Med kadaverhund i søk ble det funnet mer enn 100 kadaver, det er uvanlig. Denne jerven begynte «sesongen» en måned tidligere enn vanlig, i lyse sommernetter, forklarer Kyllingmo.
Erstatning
De store tapstallene fører til mange problemer for bøndene.
– Tapstall ut over «normaltap» blir erstattet, men det er ulike faktorer som fører til en avkorting. Mens det i enkelte besetninger ble søkt og funnet mange kadaver som dokumentasjon ble det i andre besetninger ikke kartlagt fordi man prioriterte innsankingen for å forhindre flere tap. De som ikke har like god dokumentasjon får avkorting, sier hun, og viser til at det var tre besetninger på rekke og rad med store tapstall, der det fra besetningen i midten ikke var dokumentert kadaver.
Det forventes naturlig tap i alle besetninger, normtallene er 2,5 prosent av voksne dyr og 4 prosent blant lam.
– Med så store tap gjør det at det ble lite å levere til slakt. Det gjør også videre avl også problematisk, det er ikke sikkert at de dyrene som er igjen er ideelle for oppgaven.
Få offentlige tiltak
– Dere har nylig hatt et dialogmøte med det offentlige, hvordan gikk det?
– Vi håpet nok på mer. De fortalte først og fremst om hva de ikke kan gjøre mens vi var mest opptatt av hva fylkesmannen og SNO kan bidra med.
Statens naturoppsyn, SNO, handler på vegne av Miljødirektoratet, mens fylkesmannen tildeler midler til forebyggende tiltak mot rovviltskader og behandle søknader om erstatning for skader på bufe som er forårsaket av fredet rovvilt. Fylkesmannen behandler også søknader om båsfangst av jerv og gaupe og kan gi tillatelse til skadefelling av gaupe, jerv, ulv og bjørn innenfor tildelt kvote fra rovviltnemnda.
De hadde ingenting med seg av tiltak
– De hadde ingenting med seg av tiltak, men fylkesmannen skulle ta vurderinger tidligere i sesongen til sommeren for å vurdere felling. Selv om vi har tilsynsfolk kan de ikke felle en jerv uten tillatelse selv om vi oppdager en jerv etter å ha hatt store tap. De er redde det skal være feil jerv som tas ut, at den er uskyldig. Det er kun om dyr blir angrepet at et rovdyr kan tas ut i nødverge.
Gir seg ikke
– Hvordan er stemningen i næringen, er det noen som har gitt opp?
– Nei, men om dette gjentar seg så vet jeg ikke hva som skjer. Jeg tror det er vanskelig for de som ikke er involvert å forstå hvor grusomt det er å se dyrene sine lide slik, å finne dem maltraktert.
Det ble sluppet 1.138 voksne sau og 2.191 lam på beite i Vesterfjellet beiteområde i 2019. 40 sau og 492 lam kom aldri hjem til fjøset igjen.
– Det er uklart når jerven begynte å drepe, men den drepte også mens vi sanket inn sauene ekstra tidlig når tragedien ble avdekket. Vi fant også sau med ødelagt jur, lammene forvant mens de enda ammet. Mange sauer var så redde for hundene som ble brukt i sankingen at det var lett å forstå at de hadde opplevd ting de burde sluppet å oppleve, sier Oddrun stille.
Forbereder ny beitesesong
– Gjør dere noen tiltak i forbindelse med årets sesong?
Vi har tre kadaverhunder under opplæring
– Vi har tre kadaverhunder under opplæring, uten hund er det nærmest umulig å finne noe. Vi har også søkt om midler FKT-midler, Forebyggende og konfliktdempende tiltak. Vi håper å få støtte til både radiobjeller til sauene slik at vi kan følge dem via GPS og til å ha folk i tilsyn. Vi må leie inn ekstra folk til dette, sier Kyllingmo.
Hun forklarer at bøndene er opptatt med slåttonn i deler av sesongen, og dette gjør det umulig å være på fjellet samtidig.
– Vi tar oss selvsagt turer i fjellet, men vi rekker ikke å gjøre det systematisk. Vi har kode på hvor mange lam hver sau skal ha, og kan da raskt se om noen har forsvunnet.
Radiobjeller
De har søkt om støtte til å kjøpe 500 radiobjeller til beitelaget. De håper nå at søknaden blir behandlet snart slik at de kan få levert i god tid før sauene skal ut på beite.
– Bjellene koster 1.100 kroner i innkjøp, og så er det et årlig abonnement på 300 kroner for driften av den slik at det er en stor investering. Vi vil ikke få radiomerket alle dyr, men det vil være til stor hjelp for å se plutselige endringer i vandringsmønster.
Mistet et verktøy
For bøndene vil den beste forsikringen være at det ikke er jerv i området. En endring i tolkningen av regelverket gjør det imidlertid vanskeligere å ta ut jerv på vinteren.
– Før har kyndig personell hatt muligheten til å skyte bedøvelse fra helikopter. Hensikten var å fastslå kjønn, og om jerven i så fall hadde melk i spenene. Det er ikke lenger lov, og dermed er det svært begrenset med muligheter for SNO, avslutter en litt skuffet Oddrun Angelsen Kyllingmo.
John Helge Vang, rovviltkontakt i SNO, bekrefter at praksis er endret.
I praksis betyr dette at vi har mistet denne muligheten for skadefelling
– Myndigheten til bedøvelse er endret. I praksis er det nå kun en veterinær i hele Norge som kan gjøre dette, så denne må være med i helikopteret. I praksis betyr dette at vi har mistet denne muligheten for skadefelling, vi har mistet et verktøy og ikke fått et nytt for å erstatte det. Etter 15. februar må vi sjekke kjønn på jerven, de kan ha et hi med unger og vi kan ikke ta ut mora mens ungene dør i hiet – det må skje ved hiuttak.
Ved et hiuttak blir både mora og ungene avlivet.
Beiteland
Hemnes er definert som beiteland, mens det kan være ynglinger med jerv både nord og sør for kommunen. Totalt kan det være 10 ynglinger i Nordland.
– Hvis det oppdages et hi i Hemnes, vil det føre til hiuttak?
– Om det er i nærheten av skadeområdet fra sist sommer vil det bli søkt om uttak, og er det i kalvingsområdet for rein vil det med stor sannsynlighet også føre til uttak. Det er ikke registrert ynglinger i Vesterfjellet etter 2000.
– Hva gjør dere for å forhindre at det som skjedde i fjor skal skje igjen?
– Vi intensiverer overvåkningen. Vi kartlegger DNA hos jerv, om det dukker opp en kan vi finne ut om den har vært i området tidligere. Når det dokumenteres en ny yngleplass vil dette området bli overvåket i 10 år, jerven trekker ofte tilbake til samme områder, også dens etterkommere.
Vang forteller at et slikt område gjerne har en radius på 50 kilometer, og at det derfor er store områder de skal søke gjennom.
– Vi har korte tidsvindu der det er mulig med sporing. Vi trenger minst ett spordøgn, det betyr at det må ha vært vindstille og oppholdsvær, men helst bør vi ha to døgn.
Krav til dokumentasjon
Når de finner spor er målet å finne eventuelle ynglinger.
– En ny yngling må vi registrere over minst 28 dager der vi har vært der minst fire ganger og observert aktivitet som tyder på yngling. Om vi ser ungene er saken grei, men ellers må det gjøres over tid. Jerven kan i mellomtiden flytte til et nytt hi, da må vi starte fra begynnelsen igjen med 28 nye dager, forklarer Vang, og føyer til at spor av unger og voksen jerv også benyttes som dokumentasjon.
I Hemnes er det gaupe og jerv som er det største skadedyret.
– Vi registrerer alt av rovdyr, men gaupe har de lokale jeger og fisk-foreningene en avtale om registrering av. Da er vi bare ute og dokumenterer deres funn.
Mest ulv og bjørn i media
– På nasjonalt plan er det mer eksotiske rovdyr som ulv og bjørn som får de store overskriftene, men de er ikke så ofte å se i Hemnes?
– Det er i så fall streifdyr. Det har ikke vært registrert yngling av bjørn på svært lang tid, og ulv får vi av og til meldinger om, men aldri greid å dokumentere. Ulven har store likhetstrekk med hund, men også her registreres DNA om vi finner skit etter den.
SNO har to rovviltkontakter i Hemnes, mens det er tre i Hattfjelldal, to i Grane og Rana og en i Vefsn. Disse rykker ut på tilkalling.
– Vi er avhengig av publikum for å gjøre en best mulig jobb. Ser dere spor dere er usikre på, ta bilde, gjerne med en gjenstand som gjør det enkelt å fastslå størrelse og registrer hvor dette er. Ta kontakt, det er mye bedre å få et bilde eller ti for mange enn å miste det avgjørende som kunne forhindre en ny katastrofe, avslutter John Helge Vang.
