Å være i det store utland i disse tider er for mange en skummel og uønsket situasjon. Rønnaug Storbæk tar daglige vurderinger på om hun skal fortsette å bo i sin leilighet i Spania, et av de landene som er hardest rammet av koronakrisen.
Rønnaug Storbæk kjøpte leilighet på Costa Blanca i Spania sommeren 2018, og har forsøkt å være så mye som mulig der siden hun overtok den. Hun har villig delt med oss hvordan situasjonen er i Spania nå, hvor sykdomstallet er høyere og regimet ganske mye strengere enn i Norge.
– Nå kom jeg ned hit 3. februar, og min plan var å være her til vinter og vår hjemme var overstått, og komme hjem i juni, forteller hun.
– Hva tenkte du da koronasituasjonen begynte å spre seg over verden?
– Jeg har fulgt nøye med på koronasituasjonen fra dag én, hver dag står Nyhetskanalen og NRK på så jeg får fortsatt oppdateringer kontinuerlig. Jeg tenkte nok ganske så raskt da dette ble viktige nyheter at det kunne påvirke min plan om å bli lenge i Spania denne gang, da jeg så at flere internasjonale flyplasser reduserte flygningene. Jeg synes det er skummelt for menneskeheten, rett og slett.
Vanskelige vurderinger
– Hvorfor valgte du å forbli i Spania?
– Det har vært, og er fortsatt, kontinuerlige overveiinger som har gjort, og som gjør at jeg så langt har landet på at jeg fortsatt blir her, enda litt til. Jeg har helseplager i utgangspunktet, noe som gjør at jeg generelt sett fungerer bedre i det varme klimaet. I vinterlandet hjemme holder jeg meg ikke såpass frisk som jeg kjenner på her. Jeg planla vinteren her, så heime fyrte jeg opp siste rest av veden min før jeg dro.
Rønnaug tok med seg sine livsnødvendige medisiner for tre måneder, og har satset på at det vil ordne seg på et vis med å få tak i mer medisin når det blir fritt.
– Mine vurderinger har vært vanskelig å ta. Jeg har flere sykdommer og er i høyrisikogruppa, og det gjør jo at jeg grubler mye på dette. Blant annet tenker at det å utsette meg selv for koronasmitte på flere flyplasser herfra til jeg er hjemme, det er jo knyttet til økt risiko nå. Først ankomme flyplassen i Alicante, så Arlanda, så Gardermoen, så Bodø, før toget hjem. Utsette meg for å sitte ved siden av smittede folk som desperat skal hjem. Derfor tenker jeg akkurat nå at jeg er tryggere her i min egen bakgårdshage, omtrent stillmo aleina.
– Mine naboer i urbanisasjonen her er stort sett borte eller innelåst. Jeg har hatt andre til å handle for meg og jeg har ikke selv vært ute blant folk på snart tre uker. Kanskje ombestemmer jeg meg i morgen, det er stadig nye restriksjoner som vil avgjøre hva jeg etterhvert gjør.
Uvirkelige tilstander
Som EØS-borger kan alle være i andre europeiske land i 6 måneder før man mister alminnelige rettigheter innen helsevesenet.
– Min plan var derfor å komme hjem utpå vårparten på grunn av denne regelen. Jeg satser fortsatt på å være her så lenge som mulig, men likevel å komme hjem før det er gått 6 måneder. Om alt av grenser i Europa stenges totalt, så revurderer jeg dette. Men som sagt, regler endres omtrent fra dag til dag nå. Det sies at «slusene stenges» nå, og det skremmer meg jo litt.
– Spania har vært hardt rammet. Kan du fortelle noe om hvordan situasjonen har vært der?
– Ja, det er helt uvirkelige tilstander her! Omtrent ingen er ute nå, og slik har det vært her i flere uker. Til vanlig ser jeg naboer her ute i felleshagen, og folk går forbi på gata utenfor hovedinngangen min, og ellers bor jeg ganske nært et lite butikk-og kafésentrum hvor det myldrer av folk til vanlig.
– Siden jeg selv ikke er ute blant folk, i en selvpålagt isolasjon, så ser jeg ikke ved selvsyn hvor folketomt det er ved butikkene og med stengte kafeer. Men det er ikke biler i gata, det er ikke folk ute og går. Lokale nyheter opplyser at folk får bøter fra 600 Euro til 3100 Euro for å være utenfor egen eiendom uten gyldig grunn. Den eneste gyldige grunnen her for å i det hele tatt forlate huset er å kjøpe dagligvarer eller dra på apotek. Og så har man lov til å dra til lege. Kun disse tre. Ellers bøtelegges folk.
Folketomt
– Det er ellers ikke lov at mer enn én person pr husstand drar på butikken. Om to stykker sitter i bilen for å handle sammen, så får de bot fra 600 Euro til 3.100 Euro. Det er heller ikke lov til å handle hver dag. En jogger som ble sett på fortauet her i nærheten for to uker siden ble stoppet av politiet og snudd og sendt heim. Heldigvis uten bot. Dette var naboen av ei venninne av meg her. Jeg har derfor med undring registrert at folk heime i Norge oppfordres til å dra ut i marka, holde seg i form, dra ut og trimme. Det har vært strengt forbudt her i ukesvis, altså. Det er lov til å gå 50 meter fra sin port hvis man har hund. Og da bare en gang pr dag.
Rønnaug forteller at folk som kjører bil til og fra dagligvarebutikk, blir ofte stoppet, en etter en, og folk må vise fram pass, bostedsbevis, kvittering på dagens innkjøp av dagligvarer. Hvis man er lenger unna sitt lokalområde for innkjøp av dagligvarer så bøtelegges man.
– Her er det derfor nesten bilfritt og folketomt, og ute på de store veiene blir alt av trafikk stoppet. Folk kan skrive ei «egenerklæring» med handleliste for dagligvarer, hvis de er på tur til butikken, men de må da vise ID-bevis, de må tilhøre sitt nærområde for sin bolig, de må vise sin ferdigskrevne handleliste og så videre.
– Jeg er redd for å bli smittet. Jeg kjenner på en klump i magen ved tanken på å skulle ha behov for hjelp fra et sprengt sykehus her nede.
– Folk har lov til å kjøre til flyplassen for å forlate landet. Ellers så har folk ikke lov å dra på jobb lenger, og det strammes stadig inn på hvilke jobber som anses som livsviktige jobber. Markedene hvor det ellers selges mye mat, frukt og grønt, har vært stengt i et par uker allerede, og jeg undres over om bøndene som selger sine grønnsaker til markeder hver dag om de nå må kaste det de produserer. Jeg kjøper gjerne mine grønnsaker der, for å støtte det lokale landbruket her.
– Søppel blir fortsatt hentet her, og det er jeg veldig takknemlig for. Det er skremmende høye dødstall pr døgn her, og det er all grunn til å være isolert. Ved eventuelt behov for helsehjelp her så er jeg usikker på hvordan det løser seg nå.
Hverdagen
– Hvordan har din hverdag sett ut i det siste?
– Alt i alt har jeg det jeg trenger for et behagelig liv i streng karantene her i Spania. Mye av det skyldes nok at jeg av natur foretrekker et liv i slow motion, og det må ikke skje noe hele tiden for at jeg skal kjenne på glede. Det er godt bare å være.
– Jeg har noen som har påtatt seg å handle til meg, så jeg har dermed mat i skapet, jeg har internett og tv til dårlige dager, en liten hageflekk med plass til solsenga mi på til fine dager. Her er ro og fred. Selv om jeg ikke er særlig sosial her, så har jeg det totalt sett mye bedre her enn jeg ville hatt i karantene hjemme. For jeg ville valgt strengt regime for isolat heime også for å redusere risikoen for å bli smittet.
– Jeg har god tid nå når 24 timer i døgnet på tamp brukes innenfor hjemmets fire vegger, så jeg har utfoldet meg litt mer på kjøkkenet enn jeg vanligvis gjør. Jeg har lest oppskrifter, og faktisk imponert meg selv innimellom! Jeg har det godt, foreløpig i hvert fall, siden jeg ikke er smittet.
– Jeg er takknemlig for at mine sønner er heime i Korgen, så jeg slipper å være bekymret for at de skulle vært andre steder i verden nå når krisen rammet verden. Jeg takker for at jeg har tak over hodet, mat i skapet, er smittefri, og har et godt klima som gjør at jeg har det bra. Og da kommer alt det andre som nå måtte være av utfordringer som rene luksusproblemer.
Klump i magen
Ifølge Rønnaug har februar var en noe varm måned, mens store deler av mars har vært en våt og sur måned.
– Det har gjort at karantenen har blitt tilbragt mest innendørs, dørene bolket igjen, og med fjernkontrollen i neven. Jeg trives med rolige dager, får unnagjort noen oppgaver som henger over meg, ser på tv, chatter med venner, ja ingen kjedelige dager på meg. Mat, klesvask, husvask, litt skriveoppgaver, stadig noe som skal gjøres, men gode stressfrie dager.
– Er du selv redd for å bli smittet?
– Ja. Jeg er redd for å bli smittet. Jeg kjenner på en klump i magen ved tanken på å skulle ha behov for hjelp fra et sprengt sykehus her nede. Så det orker jeg bare ikke ta innover meg. Og skal fortsette mitt liv i isolat her i hvert fall fram til 6. mai. Da har jeg i hvert fall billett til Bodø, en måned før min opprinnelig planlagte hjemreise. Jeg har ting å ordne opp i heime, så om jeg ikke har forlatt Spania før da, så krysser jeg fingrene for at det går fly da, som oppsatt, og for at jeg ikke utsettes for smitte. Jeg tar i hvert fall mine forholdsregler, og satser på at det er godt nok til å ha det greit her nede ei stund til.
