Da Elisabeth Målvatn fikk muligheten til å dra på jakt i Afrika, var det ifølge henne «som å dø og komme til himmelen».
Da Avisa Hemnes omtalte Elisabeth Målvatn i 2018 hadde hun rundt 7.000 følgere på bildedelingstjenesten Instagram, hvor hun med navnet Fjellpiken deler sine jakt- og friluftsopplevelser.
Siden da har følgerskaren økt til hele 18.000, noe som har gitt 25-åringen mange nye muligheter og bekjentskaper. I vinter fikk hun tilbud om å være med på jakt i Sør-Afrika, og fikk seg dermed en opplevelse for livet.
Forskjellige jaktformer
– Vi var ni stykker som mer eller mindre ikke kjente hverandre, forteller Elisabeth fra sofakroken sin på Hjerpbakken.
Turen gikk til Limpopo, en provins i Sør-Afrika hvor reisefølget hadde 160.000 mål til disposisjon.
– Vi ni som var med hadde alle forskjellige måter vi ville jakte på. Noen hadde pil og bue og noen hadde armbrøst. Det ble veldig tilrettelagt ut fra hvordan vi ønsket å utføre jakta.
Elisabeth, som er utdannet sykepleier, tar vakter på sykehjemmet og i hjemmesykepleien når hun ikke er på jakt. I tillegg skal hun begynne som vikar i ambulansen. Fra Instagramprofilen drar hun mer fordeler i form av tjenester enn penger.
– Det var Hell Events, et firma som arrangerer jaktturer som lurte på om jeg ville samarbeide med dem i forbindelse med Instagramprofilen min.
Elisabeth fikk da være med på jakttur mot at hun la ut litt bilder og at de fikk filme henne.
Sterk opplevelse
I løpet av den uken Elisabeth var der fikk hun skutt en blue wildebeest (gnu), to impala (antilope) og en sjakal.
– Da jeg skjøt den første gnuen løp den av gårde. Det tar litt tid før dyret legger seg ned og dør når man skyter i bogen, så man vet ikke med en gang hvordan det gikk. Man er jo livredd for å skadeskyte, men vi fant den 150 meter lenger bort.
Da adrenalinrushet hadde lagt seg tok Elisabeth til tårene.
– Jeg får litt sånn «hva er det jeg har gjort?». Man er ydmyk. Dette er gnuen sitt hjem, ikke mitt, og her kommer jeg og tar livet av den. Jeg føler meg på en måte mer berettiget til å jakte i Norge, så jeg er ekstremt takknemlig for å få komme ned til Afrika for å jakte.
Det ble også forsøk på åtejakt.
– Vi ble kjørt ut i bushen og satt der alene i bekmørket. Vi hørte dyr gå forbi, fugler som fløy og en øredøvende lyd av gresshoppere. Vi fikk beskjed om at en leopard holdt til der. Det var utrolig spennende.
Plutselig hørte de at et dyr dro i sebraen som lå 70 meter foran dem.
– Det var en coyote som hadde kommet uten at vi hadde oppdaget det i mørket.
Sinnssykt kjør
Hun beskriver afrikajakt som utfordrende, selv om det var mye dyr å se.
– Vi måtte jobbe for å få skyte noe. Vi kunne gå i timevis uten å se et eneste dyr. Samtidig var det såpass høy tetthet av dyr at om dyret begynte å løpe før man fikk fyrt av skuddet visste man at man kom til å få en ny sjanse senere på dagen eller dagen etter.
Det ble visstnok lite søvn for det jaktglade turfølget.
– Det var et sinnssykt kjør. Det ble stort sett mellom 2-5 timer søvn hver natt. Man bestemte naturligvis selv om man ville opp klokken fem hver dag, men om du ikke ble med fikk du ikke ny mulighet før klokken tre på ettermiddagen.
Elisabeth påstår at alle led av det såkalte «FOMO-syndromet».
– Vi hadde nok alle «fear of missing out». Det skjer noe hver gang man er ute. Man vet at man går glipp av noe.
– Det høres veldig klisje ut, men jeg føler jeg er merket for livet. I positiv forstand altså. Jeg trodde ikke det ville være så fantastisk.
Hun forteller at det var flere ting som gjorde oppholdet ekstra bra.
– Vi bodde ekstremt fint, det var høy standard på lodgen, med blant annet basseng. Og de som jobbet der, både på lodgen og guidene var helt utrolige.
Ifølge Elisabeth ble det et sterkt samhold blant gjengen som reiste i lag.
– Vi spøkte om at det ble litt sånn Paradise Hotel-stemning, det var som å være i ei boble hvor Norge ikke fantes. Vi ble veldig glade i hverandre.
Tilbakemeldinger
Hun har visstnok fått mange tilbakemeldinger i forbindelse med turen, ikke alle positive.
– Det er stort sett to hovedgrunner til at folk er kritiske til afrikajakt. Det første er at vi jakter i inngjerdede jaktområder. Jeg var selv skeptisk til dette først, men jeg så fort at man kan ikke sammenligne Afrika og Norge.
Elisabeth forteller at gjerdet blant annet måtte være der for at det skulle være mulig for folk å bo i området.
– Det er snakk om et såpass stort område, og en stor populasjon av ville dyr som menneskene må beskytte seg mot. Great Letaba Safaris har jaktrett på det området, og uten gjerde hadde de hatt mye større problemer med tjuvjakt.
I Sør-Afrika er det ifølge Elisabeth mye fattigdom og høy arbeidsledighet.
– Folk bryter seg inn i området likevel. De fortalte en historie om en som ble tatt og havnet i fengsel, men slapp ut like etterpå fordi de ikke hadde råd til å ha han i fengsel.
Misforståelser
Det har visstnok også vært en del misforståelser rundt hva som skjer med kjøttet.
– Folk tror vi kaster kjøttet. Vi nordmenn har selvfølgelig ikke noe forhold til å spise sebra, men afrikanerne har jo heller ikke noe forhold til å spise elg.
Hun bekrefter at kjøttet ble tatt hånd om av profesjonelle slaktere og havnet på et fryselager for så å bli solgt til lokalbefolkningen.
– Mange har et disneyforhold til dyrene. Jeg synes det er patetisk å sitte og uttale seg om hvilke dyr man skal skyte på andre siden av verden fordi du har sett for mye på Disneyfilmer. Jeg bruker å tenke på noe pappa sa til meg en gang jeg hadde litt mye meninger om et eller annet. «Du kan ikke komme inn i en annen mann sitt land og være moralens herre». Men denne formen for jakt skaper enorme mengder arbeidsplasser. I det jaktområdet vi var i var det hele 80 mennesker som jobbet.
Ikke troféjakt
Hun forteller at mange bruker ordet «troféjakt» om denne type jaktformen.
– Troféjakt er folk som skyter dyr med størst mulig gevir for å ha med seg «troféet» hjem. Det er overhodet ikke det dette handler om. For meg handler det om hele jaktopplevelsen. Vi reiser ikke i to dager bare for å fyre av et skudd. Jakt- og friluftsmennesker vet at det dreier seg om opplevelsen. Man blir kjent med naturen og dyrene på en helt annen måte.
Her hjemme jakter hun på all slags dyr, og er innom forskjellige jaktformer.
– Denne turen ga meg så mye. Jeg innså virkelig at jeg ville ut og jakte andre plasser og.
Hennes neste tur kan være like om hjørnet.
– Det er snakk om at vi skal til Afrika, nærmere bestemt Mosambik, på fisketur etter hvert, smiler Elisabeth Målvatn mens hun koser med hunden hun har til låns, selvfølgelig i forbindelse med jakt.
