Bønder er avhengige av gode avløsere for å drive gård. Vi har snakket med tre av de som har vært med å dra lasset da det ble ekstra travle tider i vinter.
Ingeborg Solheim (36), Marie Hårklau (22) og Camilla Liland (35) er alle tre for tiden avløsere i Bleikvassliområdet. Når det i vinter ble utfordrende tider da flere bønder ble sykemeldt på samme tid, ble Marie og Camilla rekruttert av Ingeborg. De tre kvinnene har alle forskjellige bakgrunner, og kan til sammen fortelle litt om hvordan det er å være avløser i Hemnes kommune.
Overkvalifisert?
Når Avisa Hemnes en tirsdags formiddag sporer opp Ingeborg Solheim (36), er hun å finne på samdrifta i Kongsdalen. Hun har gjort morgenfjøsen og har noen timer ledig før hun skal til pers igjen. Fra kontrollrommet har hun oversikt over kyrne, samt de nyeste kalvene hvor sistemann kom for få timer siden. I rundt tre år, eller «tre lamminger» som hun sier, har hun jobbet som avløser. Veien dit har vært fullpakket av jobb og utdanninger. For Ingeborg tar det en god del minutter og litt fram og tilbake for å nevne noe av det hun har drevet på med de siste femten årene.
– Jeg jobbet litt som avløser her rundt år 2004, da tok jeg det jeg kunne få, forteller hun før hun begynner å ramse opp hvilken utdanning hun har.
Skogbruk, maskinførerskole, anleggsmaskinfører, arbeidsmaskiner, landbruksmekaniker er noen av stikkordene som blir notert. Ingeborg har dessuten jobbet som gruvemekaniker på Svalbard og vært mekaniker for Mesta i Mosjøen før hun endte opp på Helgeland Portservice hvor hun var i fem år.
– Det ble mye jobbing da jeg var på Helgeland Portservice. Jeg trivdes, men kontor er ikke helt min greie. Til slutt holdt jeg på å bli utbrent, og det var da jeg innså at det var på tide å finne noe annet som passet meg bedre.
Et tilfeldig oppdrag var kanskje med på å vise Ingeborg veien videre.
– Vi i portservicen var med på å flytte noen dyr i ei ny bygning. Da var det lenge siden jeg hadde vært i fjøs, og kjente hvor trivelig det var å være litt med dyrene igjen.
To fulle stillinger
Ingeborg begynte da på voksenagronomutdanning, en toårig nettbasert studie.
– Det kan jeg anbefale på det sterkeste hvis noen vurderer det.
Etter endt utdanning var Ingeborg mer enn godt nok kvalifisert til jobben som avløser, og er i dag i en såkalt avløserring med fire bruk. Børre Sørli, Leon Johannessen, Tom Even Lillemo samt Kongsdalen samdrift.
– Bøndene her oppe sysselsetter to avløsere i full stilling. Her er det da jeg og Kjell Erik Thomassen som har hver vår stilling
Blant avløserne i Hemnes kommune er cirka halvparten av dem kvinner. Ingeborg har ikke tenkt så mye over fordelingen av kjønnene.
– Jeg vet ikke hva som er vanlig, men det e jo mange kvinner i yrket. Det var fokus på kvinnelige bønder på kvinnedagen – før var jo kvinnfolkene i fjøsen, men når melkemaskinen kom overtok mannen, forteller Ingeborg, som tydelig synes tanken på at melkemaskinen ble ansett for å være for avansert for kvinner er komisk.
Avløserjobben byr på varierte arbeidsoppgaver, noe Ingeborg beskriver som den beste delen av jobben.
– Det er nettopp det jeg kanskje liker best, at det er variert. Det er forskjellige arbeidsoppgaver hele tiden. Ganske rolig på vinteren, helt til lamminga kommer og det blir kjempetravelt. Det er slåttonn på sommeren, traktorkjøring, og så er vi superheldige på høsten som får sanke sau i fjellene.
Hun har noen tanker om hvilke egenskaper en avløser bør ha.
– Man må være glad i en utfordring. Det skjer mye, og kan fort dukke opp uventede ting. Og ikke minst bør man være glad i dyrene.
Ikke bare ei ku
Ingeborg viser vei inn i fjøsen i Kongsdalen.
– Det er vel her jeg er mest, sier hun når hun går inn til kyrne.
De store dyrene er rolige. Litt etter litt kommer flere for å hilse på.
– En skulle tro at ei ku var ei ku, men de er så utrolig forskjellige, sier hun når en svart og selvsikker ku brøyter seg fram for å hilse på både avløser og journalist.
– Dette er ei ku som alltid kommer når jeg er her. Hun følger etter meg så langt det lar seg gjøre, sier Ingeborg, som påpeker at man ikke bare får nærkontakt med dyrene.
– Vi er stort sett to stykker som gjør fjøsen her. Man kommer ganske nært innpå menneskene i dette yrket også. Jeg har blant annet hentet og levert barn i barnehagen også, smiler hun.
Andre siden av næringa
I vinter skulle det bli travle tider for avløserne. Da to bønder ble sykemeldt samtidig måtte det flere krefter til, og det var da Ingeborg greide å rekruttere Camilla og Marie. Camilla er utdannet kokk, men har også drevet sauefjøs for noen år siden.
– Jeg hadde opplæring hos Torstein, og var deretter hos Leon og Tom Even. Jeg har aldri jobbet med melkekyr eller gris før, sier Camilla.
Hun synes likevel at hun fikk bruk for sin tidligere erfaring.
– Kokk er på en måte på andre siden av den næringa. Renhold, rutiner og system er litt den samme. Det skal være rent, det er jo maten vår.
Camilla jobber ellers på butikken i Bleikvasslia, og synes de to jobbene utfyller hverandre godt.
– Jeg trives godt som avløser, det er en fin variasjon i hverdagen. Man får bli litt godsliten i kroppen også, ikke bare i hodet.
Hun forteller at det har vært mye å sette seg inn i.
– I hvert fall i melkefjøs. Men det gir meg noe, mestring, sier hun.
Notatboka
Marie er søsteren til Ingeborg, og flyttet hit fra Voss for rundt fem år siden. Hun har prøvd seg på flere utdanningsløp uten å helt finne noe som passet for henne.
– Skole er ikke helt min greie, sier hun, men mener at årene med naturbruk og bygg og anlegg har kommet godt med.
Hun jobber for tiden som vikar i barnehagen i Bleikvasslia, og har det siste året vært litt innom gården til Kjell Terje Lillemo. I begynnelsen av februar måtte også hun trå til på flere gårder. Da Kjell Erik hadde henne på opplæring brukte hun flittig notatboka for å sikre seg at alt skulle bli rett når hun skulle prøve seg alene.
– Jeg skrev i bunn og grunn ned rekkefølgen på ting, det er ganske mye å huske, sier hun.
Etter å ha vært med Kjell Erik to ganger hadde det seg slik at Marie tok med seg Camilla på opplæring.
– Da var jeg veldig glad for at du hadde den boka, sier Camilla til Marie.
– Man kan fort bli litt usikker på melkerommet med alle innstillingene. Er du uheldig setter du på vasking av tanken istedenfor melking.
– Det kan også gå lang tid mellom hver gang man er i den fjøsen igjen. Det var og en av grunnene til at jeg skrev ned alt, sier Marie.
Potetene
Marie er usikker på hvilken del av avløserjobben hun liker best.
– Jeg er glad i dyr og liker fysisk arbeid, sier hun.
For Camilla er det ingen tvil om hva hun foretrekker.
– Helt klart sankinga. Å kommer seg til fjells og finne de fine ulldottene. Det kan være noe kaosturer også, hvor man lærer mer bannskap enn noe annet, flirer hun, som har to Border Collier selv.
– Det er så flott at de bruker de som er her og ikke bare tar inn folk fra andre kommuner. Det skaper arbeidsplasser. Det er bra at vi uerfarne potetene får prøve oss, sier Camilla.
Hun har merket seg hvor mange forskjeller det er fra gård til gård.
– Selv om to gårder i utgangspunktet har samme type drift, driver de gjerne gården på helt forskjellige måter.
– Jeg har merket hvor mange ulike måter folk skjærer opp rundballplasten på, ler Ingeborg.
Refusjonsordning
På Helgeland Landbrukstjenester sitter Bjørn Einar Valla. Han er arbeidsgiveren til avløserne i Hemnes, og forteller om situasjonen i vinter.
– Vi har bra med avløsere normalt sett, men da det ble mye sykdom hos flere bønder samtidig ble man plutselig avhengig av hjelp syv dager i uka.
Han er veldig takknemlig for Camilla og Marie som steppet inn i denne perioden.
– Vi hadde ikke greid det uten dem, sier han og skryter av både nye og gamle avløsere.
Han forteller at avløsertjenesten i Hemnes i dag krever cirka 20 årsverk.
– Det er færre gårdsbruk enn før, men større gårder. Mange har faste avløsere, enkelte har to.
Det er avløsertilskudd, ei refusjonsordning, som legger til rette for at bøndene skal kunne ta ferie og få ordnet fritid og hjelp til avlastning.
– Det tilsvarer cirka 45 fridager og 85.000 kroner i året.
Bjørn Einar sier at det er ingen krav om agronomutdannelse for å være avløser.
– Men bøndene vil nok ha flinke folk. Vi sender ofte avløserne på kurs, og har også en egen landbruksavløser som kan sendes til for eksempel Sør-Helgeland om det skulle bli krise.