Ifølge Solveig Bygdåsmo (22) var det tilfeldighetene som rådde da hun endte opp med å bli en del av bandet Stråmenn.
Da Ulrikke Brandstorp, kanskje mest kjent gjennom programmet Stjernekamp på NRK, forlot rollen som vokalist i Stråmenn, åpnet det seg en mulighet for Solveig Bygdåsmo.
Travelt
Avisa Hemnes omtalte i høst at Bleikvassliværingen vant Coop sin talentkonkurranse, hvor premien da var å opptre på butikksjefmøtet. Det hadde seg da slik at det var Stråmenn som var husbandet den kvelden, og Solveig greide å synge seg til en fast plass i bandet.
For de som ikke har hørt om Stråmenn før, så har de kanskje iallfall sett de. De er nemlig å se hver lørdag på TV2 i disse dager, på programmet «Hver gang vi møtes».
– Det var bare tilfeldig at det var de som var husbandet da jeg sang på butikksjefmøtet. En måneds tid etterpå ringte de meg opp og lurte på om jeg ville være et fast medlem.
I tillegg til jobben som sanglærer, tysklærer, butikkmedarbeider og vikar på skolen, har altså 22-åringen fått seg enda en jobb. Går det hele opp?
– Det er for det meste spillejobber i helgene, og vi alle bor ganske spredt. I tillegg til meg er det to i Oslo, én i Harstad og én i Bergen. Dermed er det ikke bare jeg som må reise.
Hun har sunget med Stråmenn siden september, og synes det så langt har gått greit å få kabalen til å gå opp.
– Hadde det vært flere ganger i uka hadde jeg nok måttet vurdert å flytte på meg. Vi har heldigvis et management som sitter og ser over timeplanene til alle og ser at det passer. Det verste er å reise, men det går heldigvis fly.
Årsmøter og konferanser
Stråmenn er ifølge Solveig et eventband som drar rundt på for eksempel årsmøter og konferanser og spiller opp til dans på ulike tilstelninger.
– Før jul var det mye julebord, sier hun.
Akkurat nå har gjengen enda «juleferie», og starter opp igjen 21. februar.
– Da er det spillejobb på Gardermoen, der er vi ganske ofte ettersom det er en del konferanser der.
Solveig forteller at hun er med på alle spillejobber utenom faste opplegg slik som «Hver gang vi møtes», hvor det er andre vokalister og faste korister. Hun var ikke i tvil om å takke ja til muligheten.
– Det var nå jeg hadde sjansen. Jeg har jo ikke noen som sitter hjemme og venter på meg, og så langt har det gått veldig bra med forståelsesfulle arbeidsgivere.
Hun sier at hvis det skulle vise seg å bli for mye må hun ta noen valg.
– Jeg jobber jo 100% utenom, og hvis det blir sånn at jeg må kutte ut noe er det nok noen av småstillingene mine som ryker. Jeg tror derimot at når man er innstilt på at det er sånn det er så går det greit.
Usikker bransje
Når medlemmene bor så langt unna hverandre blir det ifølge Solveig lite tid til øving.
– Vi har et fast repertoar innøvd, og så er det alltids litt tid til å øve litt før vi skal opptre. Av og til skifter vi ut noen sanger, men det viktigste er at alle kommer forberedt. Så er det bare å sette alt i hop når man møtes.
Før hennes første ordentlige spillejobb med Stråmenn, forteller Solveig at hun måtte lære seg rundt 50 sanger.
– Vi kan heldigvis ha noter og tekst framme, men vi prøver så langt det går å være uten. Det er mer frihetsfullt uten.
Så langt har hun kalenderen planlagt til juni, da tar hun en sommerferie mens resten av gjengen spiller inn en ny runde med «Hver gang vi møtes». Hun forteller at spillejobbene er godt betalte, men at hun foretrekker å ha noe sikkert å falle tilbake på.
– Det er skummelt å være frilansmusiker. Det kan være godt betalt, men man vet aldri hvor mange oppdrag man får. Selv må jeg vite at det er noe jeg kan leve av før jeg satser fullt ut på musikk, sier Solveig Bygdåsmo.