Da barnehagen og skolen på Bjerka var invitert på forestilling ble det både frustrasjon og kjeft, men aller mest latter.
Diego het mannen som greide å vekke hele følelsesregisteret hos store og små en tirsdags formiddag.
– Dere trenger ikke å hysje på barna, fortalte han de voksne innledningsvis. Det kunne nemlig han ta seg av.
Triks
Det ble derimot ikke bruk for spesielt mye hysjing, da de fleste satt som perler på en snor, totalt oppslukt i Diegos ablegøyer.
– Jeg er her for å høre om dere vil vite hva som er i kofferten? starter han med å si.
Barna, som var mellom 2 og 10 år nølte ikke med å være delaktig i dialogen, og ropte ut et rungende «Ja!»
Det var ikke måte på hvor mange triks den fremmede mannen med de slitne skoene gjorde. Det første som fikk kjørt seg var hatten hans, som uansett hvor mye han prøvde, ikke havnet på hodet hans.
Ettersom Diego er mannen med den levede kofferten hadde han naturligvis med seg en koffert. Å drøye litt med å avsløre hva som er inni gjorde at barna satt tålmodig of ventet spent. Det første han dro opp var en ball, som han viste mange artige triks med. Spesielt de yngste barna ble runde i øyene når både hatt og ball fløy hit og dit, men aldri traff gulvet.
Sjonglerte feil
Etter litt har det dukket opp tre baller fra kofferten, men når Diego sjonglerer på feil måte må han regne med kjeft fra publikum. Barna veileder han heldigvis såpass at han til slutt får til å sjonglere med alle ballene.
– Jeg er sikker på at dere har veldig lyst til å se på sokken min! sier han og drar opp en ullsokk med noe rundt inni.
Barna er derimot ikke så sikker på at de er enige. Etter litt greier han å lokke ut glasskulen som var inni, og får hjelp til å blåse på den slik at den beveger seg. Diego greier å få det til å se ut som om glasskulen svever, og putter en personlighet på den ved å omtale den som «lille venn».
Pekefingeren
Til slutt kikker Diego i kofferten en siste gang.
– Åh, det var veldig trist, sier han.
– Nå er vi ferdige. Dere har sett alt jeg har med.
Han viser fram alle ballene én etter én, mens publikum bekrefter at de har sett alle. Bortsett fra én.
Plutselig drar han fram fem slike baller, og greier gang på gang å få publikum til å telle feil, noe som fører til stor frustrasjon og latter blant mange. Frustrasjon ble det også da Diego påsto at han kunne sjonglere med alle fem, men beviste det ved å holde to av ballene under armene mens han sjonglerte med tre.
Barna ble strengere og strengere, og til slutt reiste elev Nickolai Strømmen seg og rettet pekefingeren mot Diego. Nickolai kunne fortelle nøyaktig hvordan det var han skulle gjøre det.
Diego hadde gjennom hele forestillingen en enkel humor som barna skjønte, samtidig som også de voksne trakk på smilebåndene. De voksne skjønte nok nøyaktig hvor hysterisk morsomt det var for de små da Diego snudde rumpa mot publikum og gikk med et spesielt ganglag. Musikk, humor, triks og merkelig oppførsel viste seg å være innertier.
