Folk blir stadig eldre, samtidig er de fleste mer bevisste på helse, også blant du yngste. Hemnes kommunes terapeuter hjelper, også der du bor.
Flere av avisas lesere har stilt spørsmål rundt fysioterapeutene i kommunen, hvor er de og hvordan jobber de?
Vi inviterte oss inn på et møte mellom enhetsleder for helse og velferd, Siv Bårdsen, og fysioterapeutene Line Trongmo og Silje Christiansen, ergoterapeut Marit Lenningsvik og Karoline Hatten fra Frisklivsentralen.
– Det har kommet reaksjoner på at skiltet med «Fysioterapeut» er fjernet fra helsesenteret på Hemnesberget. Er det slik at alt flyttes til Korgen?
Både terapeuter og enhetsleder ser noe overrasket ut, og sammen forklarer de hvordan tjenestene er organisert.
Fysioterapi rettet mot de unge
– Tidligere var det to private fysioterapeuter som drev på Hemnesberget. De drev begge fra helsesenteret, men Tone Bente Båtstrand Husnes valgte å etablere sitt eget lokale der hun også tilbyr trening. Da den andre ble pensjonist ønsket kommunen å ruste opp det kommunale tilbudet, og ansatte derfor en fysioterapeut i kommunal stilling. Dette var en løsning som det var bred enighet om, og der vi nå har fått et dedikert tilbud rettet mot barn og unge.
Det er denne stillingen som Silje Christiansen nå fyller, der hun nå er ansatt i 50 prosent stilling som fysioterapeut og resten i Frisklivssentralen der hun deler en stilling med Karoline Hatten.
Det er tre private fysioterapeuter i Hemnes som har driftsavtale. Disse bestemmer selv hvor de skal lokalisere seg. I dag driver to i Korgen og en på Hemnesberget. De kommunale tjenestene drives delvis fra faste lokaler, delvis ved hjemmebesøk.
Både Marit og Line forteller at de har faste dager der de jobber på Hemnesberget, og Silje er i skoler og barnehager over hele kommunen.
– Hva er forskjellen på det dere gjør, og det de private aktørene gjør?
– De som finner behov for fysioterapi selv oppsøker gjerne det private tilbudet. De som har et litt mer sammensatt behov havner ofte i det kommunale tilbudet, forklarer Line Trongmo.
Fysioterapi er gratis for de som er på institusjon samt for alle under 16 år. Nå trenger pasientene heller ikke henvisning fra lege, så lenge fysioterapeuten har avtale om Helfo-refusjon betaler du som pasient bare egenandel. Fysioterapi går på egenandelstak 2, det betyr at du må betale egenandel til du har nådd taket på kr 2.176 selv om du har fått ordinært frikort.
Det er nettopp det sammensatte behovet disse spesialistene kan løse sammen, med behandling, råd og hjelpemidler.
Resept på friskliv
– Frisklivssentralen hadde 277 konsultasjoner i fjor, men vi ser at bruken øker. Vi har i januar hatt 70 konsultasjoner, forteller Karoline og Silje.
– Strategien er å forebygge framfor å behandle. Tidligere var det mange syke som kom til Frisklivssentralen, men nå tar de kontakt før de blir syke, forklarer de.
Den økte etterspørselen har muligens flere årsaker, både at tjenesten er kjent, men også henvisninger.
– Legene skriver resept på bruk at Frisklivssentralen til pasienter, og her har spesielt legene på Hemnesberget vært veldig flinke, skryter de med klar adresse.
Forebygging er i fokus for det meste de holder på med, enten det er ernæringsråd, friskliv, hjelpemidler eller behandling. Line, Marit og Silje drar på forebyggende hjemmebesøk til de med behov. De forsøker å finne gode løsninger slik at folk kan bo hjemme så lenge som mulig.
Bort med mattene
– Hva er det viktigste?
– Fallforebygging! Å fjerne matter, og ikke minst det å trene. De vi besøker er ikke bestandig like fornøyd når de ber om en hjelpestol for å løfte seg opp, og istedenfor får øvelser for å trene opp styrke slik at de klarer seg uten, sier de, mens de smiler godt. Muligens har de noen gode historier de ikke deler med avisleserne?
– Før jul var vi alle på kurs i kognitiv terapi. Det skal hjelpe oss å hjelpe, det å snu vonde tankebaner til noe positivt kan være en svært viktig hjelp å få. Den største fienden man har er å bli liggende i ro, da får pasientene ingen sympati fra oss, sier damene med en klar pekefinger, om enn med en god dose humor.
Silje er forholdsvis ny i jobben, og er som nevnt dedikert til å jobbe med de unge, i tillegg har hun bassengtrening med eldre.
– Det kan være å jobbe med barn som har en funksjonshemming, eller det er enkelttilfeller. Det er barn både i barnehage og skole, men også på helsestasjonen der jeg møter firemånedersgruppen og forteller litt om motorisk utvikling hos babyer og trening etter graviditet. Målet er å fange opp problemer før de blir store, sier Silje.
Mat kan være vanskelig
På helsestasjonen har de også et «Bra mat»-kurs.
– Foreldre med barn som har overvekt får tilbud om kurs. Alt som har med mat å gjøre kan være vanskelig, og det er ikke så greit å snakke om. Mat må man ha, og vi gir enkle råd som hele familien kan følge. Det er faktisk samme regler om man skal opp eller ned i vekt, det er variert kosthold. Man skal aldri slanke et barn, men forebygge, forklarer Karoline.
– Hvordan er det med dagens eldre?
– De eldre har endret seg. Nå går det mye mer mot forebygging også her. De er friskere i dag, de «holder seg» lengre, sier Line og Marit.
Line merker behovet når hun er ute på jobb.
– Om jeg er på sykeheimen så dukker det opp «nye» behov underveis. De ser meg og kommer på ulike problem. Om en person har fått ny rullator, så ser naboen det og lurer på om også han kan få en slik.
Silje bekrefter at tilstedeværelse vekker oppmerksomheten rundt behov: – Det samme skjer når jeg er i barnehagen, det blir flere forespørsler som dukker opp.
Videreutdannet
Line har videreutdannet seg innen psykomotorisk fysioterapi. Dette retter seg mot bevisstgjøring og endring av spenningstilstandene i kroppen, og gir økt fortrolighet og kontakt med egen kropp, fant vi ut etter en rask sjekk på nettet.
– Det handler om å se helheten i personen. Jeg lar han eller hun fortelle sin historie, og en kombinasjon mellom trening og det å prate om sine problemer kan hjelpe mange ondter og holdninger som har skapt problemer. Dette er tidskrevende, slik at det ikke kan være så mange som får tilbudet samtidig, forteller Line Trongmo.
Velferdsteknologi
Marit Lenningsvik er kommunens ergoterapeut. Hun har masse flotte duppedingser, moderne hjelpemidler, som kan lette hverdagen og ikke minst gjøre det mulig å bo hjemme så lenge som mulig.
– Vi tilrettelegger hjemme hos folk, og ser på mulige løsninger. Det kan være å se på muligheter for å tilrettelegge et inngangsparti, og kanskje «flytte» på ett plan istedenfor å bruke rommene opp eller ned ei trapp. Vi har blant annet utstyr for hørsel og syn. Hørselshjelp er helt gratis, sier hun.
Det er stadig nye hjelpemidler tilgjengelig, og mange velger å investere i slike hjelpemidler for å lette hverdagen. Dette kan være fjernstyring av panelovner, dørklokker med kamera og styring via telefonen. Velferdsteknologien tas i bruk av stadig flere, og gir økt trygghet og komfort. Det betyr ikke at behovet for tjenestene fra menneskene blir mindre, kanskje tvert imot?