Kombinasjonen av fingerferdighet og humor var populær blant ungdomsskoleelevene da Radini besøkte Korgen sentralskole.
Axel Olsen forteller at han opptrer mest for voksne, og tar da i bruk språklige virkemidler i en litt annen grad.
– Nå må jeg tilpasse opplegget litt mer etter ungdommen, og da blir jo litt av humoren borte, forteller han før showet.
Det tok likevel ikke mange minutter før latteren løsnet blant publikum.
– Jeg jukser aldri, men jeg lyver veldig mye, kunne han avsløre.
Blir selv lurt
Axel, eller Radini som hans scenenavn er, forteller at han mange ganger har blitt spurt om ikke han selv har blitt lurt.
– Jeg blir lurt hver eneste dag, sier han.
– Jeg er jo gift! legger han til og får en latterbølge som tilsvar.
Radini er ifølge sin hjemmeside en av landets mest erfarne og premierte magikere. Rektor Kjell Joar Petersen Øverleir har visstnok møtt han før.
– Jeg møtte han på vertshuset for noen år siden, og da lurte han meg trill rundt i en time i strekk, sier han.
Randini varmer opp med noen korttriks, før han fikk frivillige Heidi Stien opp på scenen.
– Hvor kommer du fra? spør han.
– Bjerka, sier Heidi.
– Beklager?
– Bjerka, gjentar hun.
– Jeg hørte hva du sa, jeg bare beklager.
Det viser seg snart at Heidi bare gjør en sånn passe jobb som assistent. Uansett hvor mye hun prøvde fikk hun ikke til å klippe tauet med Radinis spesielle saks. Han prøvde å lære henne å dra knuten av tauet, men hadde ingen hell der heller.
Nok en Heidi
En ny frivillig blir kalt opp. Nok en Heidi, men denne gang Heidi Lund. Hun får holde en rød ball i hånden, og etter noe som ikke kan være annet enn magi, har hun plutselig to baller i hånden.
Radini forteller videre om den gangen han ble lurt i Las Vegas. Han drar fram pengene sine, gir Isak Trongmo en gitt sum, og skal selv telle hvor mange han har igjen. Uansett hvor mange ganger både han og Isak teller har de ikke antallet man forventer.
Noah Karlberg kobles på som en nøytral tredjepart, men heller ikke han får tallene til å stemme. Radini ser seg nødt til å gi opp.
Den siste som får prøve seg som hjelper er Ronja Moen. Hun var kanskje den av hjelperne som ble mest forvirret. Ronja talte opp 13 kort som hun la i baklommen. På ingen som helst måte skulle Radini få til å plassere to ekstra kort der, men det var altså det som hadde skjedd da hun tok opp kortene igjen.
– Jeg skjønte ingenting, kunne Ronja fortelle etterpå.
Tips og triks
Forestillingen denne dagen var delt inn i to deler. Etter den første delen tok man en pause, hvor det vanket kamkake på rektors kontor for den heldige tryllekunstneren.
Etterpå var det tid for mer alvor enn spøk, men kanskje i aller størst grad gode tips. Radini, som på dette tidspunktet kanskje var blitt litt mer Axel, pratet om sceneskrekk og at det egentlig er like irrasjonelt som å være redd for edderkopper i Norge.
Han kunne gi elevene gode tips som han selv bruker, og som de kan bruke under presentasjoner eller muntlig eksamener.
– Jeg må alltid prøve å få dere til å like meg først. Det er ikke så nøye hvor bra eller dårlig triksene mine er, hvis dere ikke liker meg så kommer dere ikke til å like triksene mine heller.
Han påpeker viktigheten av å få kontakt med publikum tidlig. Blikkontakt. La blikket vandre.
– Det viktigste er ikke hva jeg gjør, men hvordan jeg gjør det.
En annen form for sceneskrekk er ifølge Axel det å være usikker på stoffet. Følelsen av å ikke ha øvd nok.
– Skal man bli flink til noe må man jobbe med det. Vil du bli god på ski må du går mye på ski. Vil du bli god til å spille fotball må du spille mye fotball.
Etter showet var Ronja Moen stadig like forvirret.
– Kan du ikke fortelle hvordan du gjorde det? spør hun Radini.
Men en tryllekunstner avslører aldri sine triks.
