Ambulansetjenesten i Hemnes kan endelig ta i bruk hjertekompresjonsmaskinen etter en stor innsamlingsaksjon.
Det var Korgen Sanitetsforening som i samarbeid med Ambulansetjenesten i Hemnes tok ansvar for innsamlingen i høst. I desember var de i mål, etter en skikkelig sluttinnspurt som ga dem de 150.000 kronene de trengte for å handle inn hjertekompresjonsmaskinen.
Frigjør hender
Etter fullført innsamling inviterte ambulansetjenesten flere sentrale parter til kaffe og demonstrasjon.
I andre etasje på Huset i Korgen var flere sanitetsforeninger i Hemnes, ordfører Paul Asphaug, pensjonistforeningen og brannvesenet noen av de som var invitert denne dagen.
Fra ambulansetjenesten var Maria Mortensen, Kenneth Lifjell, Frida Fjelldal og Espen Johansen. Maria forklarte hva denne maskinen betyr for dem.
– Hvis noen får en hjertestans gjør dette at vi kan starte avansert behandling mye tidligere, og vi får frigjort ett sett med hender.
Hun takker alle lag, foreninger og enkeltpersoner som har bidratt.
– Det har vært en fantastisk respons og det setter vi veldig stor pris på.
Videre forklarer Kenneth Lifjell mer om bruken av maskinen som bærer navnet «Lucas».
– Vi slår den enkelt på med knappen her, sier han, og vi hører et signal fra maskinen om at den er klar et par sekunder etterpå.
Store i øynene
På bordet foran han ligger en førstehjelpsdukke klar for demonstrasjon. Han klipser raskt maskinen fast på hver side av dukken. Over brystet står en sugekopp som skal gjøre kompresjonene. Kenneth trykker på en knapp og maskinen er i gang.
– Den presser ned cirka 5,5 cm. Det er ganske mye arbeid hvis man skal gjennomføre det på vanlig måte.
– Skal den trykke brystkassen så langt ned? Da går det vel fort med noen ribbein?
Maskinen stopper opp i noen sekunder, som markerer tidspunktet hvor innblåsningene skal foregå. 30 kompresjoner utføres av maskinen, mens 2 innblåsninger gjøres av ambulansepersonellet.
Tilskuerne blir en smule store i øynene under demonstrasjonen, og spørsmålene begynner å komme.
– Skal den trykke brystkassen så langt ned? Da går det vel fort med noen ribbein?
– Nå ser man hvor langt ned man faktisk skal trykke. Man må dermed ta ganske godt i når man gjør det manuelt. Det kan bli noen knekte ribbein, men det er naturlig når man bruker såpass med kraft, svarer Kenneth.
– Det må så mye trykk til for å presse sammen hjertet og greie å presse blodet ut i kretsløpet, for så å slippe opp slik at hjertet kan fylles med blod igjen. Hvis det skal være effektivt så må det være så mye kraft. Vi trykker like hardt når vi gjør det manuelt, men vi blir fortere sliten, legger Maria til.
– Må dette gjøres der pasienten ligger? spør Elsa Hoel.
– Det er både feste til nakke og armer slik at pasienten skal ligge stødig, og da kan vi flytte den mens kompresjonene pågår, svarer Kenneth.
Mange maskiner
Instruktør Tommy Mathisen i prehospital enhet har også møtt opp denne dagen, og kan si noe om utbredelsen av maskinen så langt.
– De kjørte en runde oppe i Tromsø i fjor, hvor de samlet inn penger til fire maskiner. Etter det ballet det på seg, og det endte opp med at de hadde samlet inn penger til 32 maskiner. Dermed har Troms og Finnmark hjertekompresjonsmaskin i alle bilene.
Mathisen forteller at det er 16 biler på vakt på Helgeland, og maskinen er på plass i rundt halvparten av bilene.
– Jeg tenker spesielt på tilfeller der noen har falt om på fjellet eller er tatt i skred. Det vil være veldig vanskelig og få til å gjøre manuelle kompresjoner bak på en skuterkjelke i fart, dermed er maskinen et supert verktøy under transport.
– Har dere fått prøvd den i en virkelig situasjon? kommer det spørsmål om.
– Nei ikke ennå – heldigvis, sier Espen Johansen og krysser fingrene høyt.
Bygget som nå brukes er tilpasset for hjemmevakter, og nå som hele vakten tas på stasjon trenger man litt andre fasiliteter
Maria ramser opp flere fordeler.
– Vi får sikret luftveier og eventuelt gitt aktuelle medikamenter på et tidligere tidspunkt. Det gir oss litt bedre forutsetninger.
200 turer mer
Kenneth forteller litt om ambulansetjenesten og dens utvikling.
– Hvis vi går litt langt tilbake i tid var det enmannsbetjent, hvor Bjørn Hatten kjørte. Da jeg begynte i 2015 var det fem ansatte, og nå er vi åtte ansatte. Vi har nå gått over til stasjonsvakter, som vil si at vi er på stasjonen hele tiden mens vi har vakt.
Personellet har to døgn på jobb og en uke fri. Har de helgevakt kan det være tre døgn på. Før kunne de være hjemme i større grad under vakten.
Kenneth forteller at det har med utvikling å gjøre.
– Pasientgrunnlaget har økt med rundt 200 turer i året de siste fem årene.
– Det er ikke nødvendigvis det at folk har blitt sykere, men nå har vi blant annet Toventunnelen som gjør at vi blir et midtpunkt i Korgen og som gjør at vi blir en overflyttingsbil mellom sykehusene, Sier Espen.
Nye lokaler
Mathisen forteller at ambulansetjenesten i løpet av året kommer til å bli flyttet opp til Aspmoen i nyoppussede og tilpassede lokaler, det som gjerne kalles Aspetun.
– Det er jo et gammelt sanitetsbygg, så da har dere stått for både bygg og utstyr, smiler Kenneth mot noen av damene i Korgen Sanitetsforening.
– Bygget som nå brukes er tilpasset for hjemmevakter, og nå som hele vakten tas på stasjon trenger man litt andre fasiliteter, sier Mathisen, og forteller at det er tegnet en leieavtale på 20 år.
– De blir to stykker på vakt der oppe, og de får sju do og dele på, sier han og ler.
– De får egne soverom med toalett og dusj inne på rommene, og det skal være toalett til besøkende og i forhold til garderober. Det blir et bygg etter nåtidens standard, så det blir veldig bra, bekrefter Tommy Mathisen.
– Vi ser fram til å benytte oss av det nye bygget, det begynner å bli trangt der vi er nå, sier Maria.
– Vi blir da to stykker på 300 kvm. Vi er kravstore, smiler Kenneth.
