Regjeringen varsler at den ikke vil gå videre med Kraftskatteutvalgets forslag til endringer i vannkraftbeskatningen.
Etter at Kraftskatteutvalget la fram sin utredning 30. september har det vært mange protester mot mange av forslagene i rapporten. Regjeringen var kjapt ute og gravla forslaget om å beskatte småkraftverk hardere. Nå gravlegger de hele utredningen.
– Vannkraft er en verdifull ressurs som vi må ta godt vare på. Den skal forvaltes til det beste for lokalsamfunnene, og for samfunnet som helhet, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).
Lyttet til kommunene
Kraftskatteutvalget pekte på flere viktige problemstillinger i dagens kraftverksbeskatning. Utvalgets rapport har vært på høring, og det har kommet inn mange høringssvar.
– Vi har lyttet til både kommunene og næringen i denne saken, sier finansministeren.
Etter en helhetsvurdering har regjeringen kommet frem til at den ikke går videre med Kraftskatteutvalgets forslag til endringer i vannkraftbeskatningen.
– Naturressurser bør beskattes slik at overskuddet tilfaller fellesskapet, samtidig som selskapene kan utvinne lønnsomme ressurser. Regjeringen har lagt vekt på forutsigbarhet, sier finansminister Jan Tore Sanner.
Hos Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar – LVK, ble nyheten mottatt med glede.
– En seier for fornuften og distrikts-Norge! uttaler Torfinn Opheim, styreleder i LVK.
– Forslaget om å frata vannkraftkommuner en hundreårig lovbestemt rett til vederlag for å ha gitt fra seg sine dyrebare vassdrag, har vekket sterke protester både i våre kommuner og i kraftbransjen. Jeg er glad for at statsministeren og regjeringen har lyttet til LVKs saklige og berettigede argumentasjon. Utvalgets dramatiske forslag har ført til en imponerende mobilisering blant medlemskommunene, men også et godt samarbeid med kraftbransjen. Det lover godt for fremtiden at vertskommuner og kraftbransjen har sammenfallende syn på hovedtrekkene i vannkraftregimet, fortsetter Opheim.
Samfunnsøkonomisk
Årsaken til at utvalget ble oppnevnt var å vurdere om dagens skatteregler er til hinder for at tiltak som er samfunnsøkonomisk lønnsomme allikevel ikke blir gjennomført. Det har blant annet blitt pekt på at småkraftverk har lavere beskatning enn større kraftverk, dermed har det ikke vært lønnsomt å ruste opp eksisterende kraftverk slik at de har kommer over grensen for definisjonen av småkraftverk.
Før jul 2019 ble det varslet at regjeringen vil videreføre den nedre grensen for grunnrenteskatt for kraftverk (10.000 kilovoltampere (kVA)). Regjeringen økte den nedre grensen for grunnrenteskatt fra 5.500 til 10.000 kVA i 2015 som oppfølging av Sundvoldenerklæringen. Utvalget foreslo å redusere grensen til 1.500 kVA.
Det som har vakt størst motstand har vært hvordan skatteinntektene skal fordeles mellom vertskommunene for kraftanleggene og staten. Vanlige bedrifter betaler kun eiendomsskatt til sine vertskommuner, annen skatt går til staten. Vertskommunene for vannkraft skiller seg ut ved at de får en stor andel av inntektene fra næringen gjennom eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgift og konsesjonskraft.
Uheldig vridning av inntektene
Utvalget pekte på at konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eiendomsskatt har uheldige virkninger siden de ikke er basert på lønnsomheten i kraftverket. De mener dette svekker selskapenes insentiv til å investere, og lønnsomme ressurser kan gå tapt. Utvalget anbefaler å avvikle konsesjonskraft og konsesjonsavgift samt å endre de særlige eiendomsskattereglene for vannkraftanlegg slik at eiendomsskatt for vannkraft blir mer samsvarende med eiendomsskatt for andre næringer. Utvalget anbefaler også andre endringer, blant annet å inkludere inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier i grunnrenteskatten. Videre tilrådde utvalget at det gjøres en vurdering av om det bør innføres grunnrenteskatt og naturressursskatt for vindkraftverk.
Utvalgets forslag vil isolert sett redusere kraftinntektene til kommuner og fylkeskommuner, mens staten får økte inntekter. Utvalget peker på at fordelingshensyn ikke bør være styrende for hvilke ordninger som brukes for å sikre inntekter til fellesskapet. En ønsket fordeling kan oppnås gjennom naturressursskatten eller gjennom direkte inntektsfordeling.
Stein Erik Stinessen, sekretær i LVK, gir Regjeringen honnør for å ha klargjort sitt syn på Sanderud-utvalgets forslag. Men han avslutter med følgende råd til statsministeren:
– Det er fortsatt nødvendig å få endret grunnrenteskatten slik at vi får gjennomført fornuftige rehabiliteringer. Kraftselskapene må gis insentiver til å foreta de investeringer som trengs, og her er skjermingsrenten løsningen. Ved å øke skjermingsrenten vil grunnrenteskatten igjen bli en skatt på det ekstraordinære overskuddet som oppstår ved utnyttelse av en begrenset naturressurs, sier Stinessen.
Han forklarer at dagens grunnrenteskatt innebærer at også kraftverk som går med underskudd må betale grunnrenteskatt.
– Det gjør innvendingene mot dagens grunnrenteskatt berettiget, ikke bare i vannkraftsektoren, men også for vindkraft, havbruk og annen kommersiell naturressursutnyttelse. En riktig innrettet grunnrenteskatt vil være anvendbar også for vindkraft og havbruk og utløse mer naturressursbasert næringsvirksomhet i distriktene.
Også Caroline Lund fra LVK-sekretariatet er fornøyd med avklaringen, som vil gi grunnlag for rehabiliteringer uten nye inngrep:
– Mange kommuner med verdifulle naturressurser er åpne for å utnytte disse til storsamfunnets beste. Men det forutsetter at de får betalt for sin naturkapital ved en andel av grunnrenten.
Juvik fornøyd
Lokalpolitiker og første vararepresentant til Stortinget, Kjell-Idar Juvik (Ap), skriver at det etter måneder med usikkerhet og frykt for fremtiden for vannkraftkommunen har endelig regjeringen skrotet Kraftskatteutvalgets forslag til rasering av samfunnskontrakten mellom kommunene og vannkratutbyggerne.
– Det var en gledelig melding ikke minst for alle som har jobbet knallhardt for å få regjeringen til å stoppe hele utredningen. For Hemnes kommune alene kunne dette betydd så mye som 45 millioner kroner mindre i året i inntekter, som igjen ville betydd en dramatisk endring av velferdstilbudet til våre innbyggere. Dette er således en gledens dag både for kommunen, men også for kraftverkseierne som ikke ville fått glede av foreslåtte endringer. I hovedsak var dette et forslag som ville ført til overføring av ca. 4 mrd. kroner fra kommune til stat, sier Juvik, før han avslutter med en kraftsalve:
– Med FRP ute av Regjeringen ble det nok enklere å skrote meldingen, de har lenge forsøkt å tappe kommunen for disse inntektene.
Mange høringssvar
Utvalgets rapport har vært på høring med frist for høringssvar 1. januar 2020. Det har kommet inn om lag 350 høringssvar. Synspunktene som fremkom i høringen, er ifølge departementet velkjente og i tråd med argumenter aktørene har fremført ved tidligere anledninger. Innvendingene som fremkommer er i stor grad adressert av utvalget.
Hovedinntrykket fra høringen er at kraftselskapene og lokale skattemottakere (kommuner og fylkeskommuner) gjensidig støtter hverandre i at lokale skatter ikke bør reduseres, men at selskapene i stedet bør få større fradrag i grunnrenteskatten, noe som reduserer statens skatteinntekter.
