Stortenkerne

Noen tenker stort i Vefsn. Avdøde Kolbjørn Eriksen fra Grane kalte de «Stortenkerne», og siktet til den politiske ledelsen i Vefsn kommune, og sentrale personer i MON. Uttrykket lanserte han da diskusjonen om Helgelandskrysset gikk på det varmeste, men Helgelandskrysset var bare begynnelsen. Det skulle komme mer: flyplass, djupvannskai og sykehus.

Ideen bak Helgelandskrysset var å få traseen til ny E6 til å gå gjennom Drevjadalføret fordi dette var en viktig forutsetning for å få flyplass og sykehus lokalisert i det samme dalføret. Den nytilsatte veisjefen i Nordland tok effektivt livet av drømmen, for som han uttrykte det: min oppgave som veisjef er ikke å gjøre E6 lengre, men kortere. Dermed var ideen om Helgelandskrysset død.

Det neste som stod for tur var en ny kortbaneflyplass lokalisert til Kråkstadmyrene eventuelt Rognryggen til erstatning for de tre flyplassene Kjærstad, Stokka og Røssvoll. Begrunnelsen for dette var grei nok fordi endringer i forskriftene stilte nye krav til sikkerhetssoner rundt rullebanene, og da vil noen av de eksisterende flyplassene få veldig korte rullebaner med påfølgende flyoperative begrensninger. Det ble satt i gang værmålinger på de to aktuelle lokasjonene, og etter godt og vel to år kunne DNMI offentliggjøre analysen av måleresultatene. Resultatene var nedslående fordi de viste en svært lav værmessig regularitet for en flyplass med en rullebane på 1200 meter. Det må tilføyes at det ble spilt inn forslag om å se på mulighetene for en rullebane på 2000 meter på den samme lokasjonen underveis i kortbaneprosjektet, og Avinor fikk Asplan Viak til å se på saken. Resultatene her var like nedslående, eller som prosjektlederen fra Avinor sa det: det er mulig å bygge en rullebane på 2000 meter og lande store fly der, men du må demontere flyene og legge de på en lastebil for å få de derifra. Men drømmen om en storflyplass i Drevjadalføret var ikke død.

På Helgelandskonferansen i 2007 skulle Henrik Johansen fra PLU holde en orientering om det nylanserte flyplassprosjektet på Hauan. Henrik Johansen fikk holde sin orientering til store protester fra noen av stortenkerne. Grunnen til protestene fikk vi avslørt noen måneder senere da prosjektet til Helgeland Lufthavn ble lansert. Dette var drømmen om storflyplass i Drevjadalføret på ny. Alle i prosjektet måtte vite at Avinor allerede hadde gitt tommelen ned for en stor flyplass i Drevja. Til tross for dette gikk de i gang, de fikk til og med vefsninger til å kjøpe aksjer i selskapet for å holde spøken gående, men i 2011 var det nok og storflyplass i Drevja var en knust drøm.

Men drømmen om et stort felles sykehus for hele Helgeland lokalisert i Vefsn kommune, skulle de i alle fall klare å realisere, og stortenkerne la en dristig plan bestående av flere trinn. Det første trinnet var å hindre storflyplass på Hauan. Ble Hauan bygd, ville det gi Rana et konkurransefortrinn i lokaliseringskampen. Det ble opprettet en geriljagruppe kamuflert som støtteforening, med «fake news» og avsporinger som spesialitet. Trinn to var å skape en allianse med kommunene i sør med mål å parkere Rana som lokaliseringssted.  Når Rana var ute av lokaliseringskampen, skulle stortenkerne ta opp kampen med Sandnessjøen og sørge for å trekke sykehusplasseringen lenger østover, østover til den forjettede Drevjadalen. Dette var en dristig plan, men den feilet katastrofalt. I dag står Vefsn uten sykehus, de får ikke et DMS en gang.

Den store gåten er hvordan kunne politikerne i sørkommunene la seg lure av retorikken til stortenkerne? Dette er kommuner som har fostret solide ledere som Edmund Dale i Sømna, Kjell Trælnes i Brønnøysund, Kolbjørn Eriksen i Grane og Asgeir Almås i Hattfjelldal. De lot seg ikke smigre av stortenkernes retorikk, og sørget for å holde de på armlengdes avstand. Men hvor og når gikk det galt for sørkommunene? Det er det store spørsmålet.

Kjell-Arne Odden
Korgen