Når det knirker i trappa

Deltakerne i programmet er ikke alene om å tro at det kan finnes mye rart mellom loft og kjeller. I fjor gjennomførte Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (Kifo) en stor undersøkelse om nordmenns tro og livssyn. Her oppga 26 prosent at de var enige eller helt enige i påstanden «Noen hus og bygninger kan være hjemsøkt av ånder». I Nordland er vi altså enda mer tilbøyelig til å tro at enkelte hjem har ånder boende.

Artikkelen fortsetter under bildet

Andelen som tror hus kan være hjemsøkt, er høyest i Finnmark, Hedmark og Buskerud, mens den er lavest i Aust-Agder, Oslo og Hordaland. Generelt tror folk i rurale strøk i større grad på hjemsøkte hus enn folk i byene, og kvinner tror i større grad enn menn. Det er få forskjeller i spøkelsestroen mellom ulike aldersgrupper.

Liturgi for husrens

– Det er litt interessant at såpass mange tror på spøkelser, kommenterer forsker ved Kifo, Tore Witsø Rafoss.

– Til sammenligning tror bare 11 prosent at «en persons stjernetegn eller horoskop har noe å si for ens personlighet og skjebne» og kun 8 prosent tror at «lykkeamuletter kan noen ganger bringe hell», påpeker han.

Han tror årsaken til at såpass mange tror på hjemsøking, er at denne troen kan harmonere med både kristendom, nyåndelighet og folketro. Forestillinger om ulike typer spøkelser har alltid vært en del av norsk folketro. Og selv Den norske kirke vedtok i 2013 en egen liturgi for «husrens» der bønn og kristne symboler kan brukes hos dem som opplever uro, utrygghet eller hendelser i hjemmet som er vanskelige å forklare. Den norske kirke er imidlertid nøye med å understreke at liturgien ikke innebærer at de tar stillingen til hvorvidt spøkelser og gjenferd faktisk finnes.

Saksøkt for spøkelser

Norges domstoler har heller ikke tatt stilling til om spøkelser finnes, men derimot vurdert hvorvidt gjenferd og spøkelser er god nok grunn til å oppheve et huskjøp. I 2012 gikk en boligkjøper på Vinstra til sak mot selger fordi han i etterkant av kjøpet fikk høre at det spøkte i huset.

Nord-Gudbrandsdal tingrett konkluderte med at de mystiske hendelsene enkelte mente å ha opplevd på eiendommen, ikke var etterprøvbare. Huskjøper fikk dermed verken prisavslag eller mulighet til å heve kjøpet.

Retten gjorde oppmerksom på at det i utgangspunktet ikke kan være opplysningsplikt for en mulig omstendighet som det ikke er allmenn aksept for at kan eksistere i det hele tatt.

– Noen tror på spøkelser – andre ikke, skriver retten i dommen.

Naturlige forklaringer

Er en alene hjemme en mørk vinterkveld og opplever at det knirker i trappa, slamrer i dørene og blinker i utelampa, er det ikke fritt for at det kan gå kaldt nedover ryggen på en. Men ifølge fagsjef i Byggmesterforbundet, Øivind Ørnevik, kan alt dette ha naturlige forklaringer.

– Knirke- eller kneppelyder kan komme av så mangt. Det kan eksempelvis være setninger i grunnen, snølast på taket og materialtretthet som skaper spenninger og små bevegelser. Det kan også være krymping og svelling i trevirke som skaper bevegelse og gjør at materialer gnisser mot hverandre eller mot festematerialene, forteller han, og forklarer at trevirke er et levende materiale som vil krympe eller svelle når luftfuktigheten endrer seg.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Eksempelvis kan en vanlig gulvbjelke krympe eller svelle flere millimeter som resultat av endret luftfuktighet. Da skal det ikke så mye til før det skapes friksjon mellom materialene, sier han.

Gamle hus er mer utsatt for knirking enn nye. Ikke bare fordi de er gamle og velbrukte, men fordi byggeskikken og materialene var annerledes enn dagens standard.

– I dag har man dimensjoneringstabeller på hvor solide for eksempel bjelkene i en etasjeskiller skal være. I tidligere tider var det større variasjon i hva man brukte av materialdimensjoner, sier han, og legger til at knirking som følge av trinn i nye hus vanligvis blir reklamert på.

De fleste har opplevd at det å sette alle vinduer og dører åpne, fort kan ende i et smell.

– Er det gjennomtrekk, kan det fort føre til at en dør slår igjen, sier Ørnevik.

Er døren allerede lukket, kan den bli stående og slamre i karmen dersom det er slark mellom den og dørlåsen.

Artikkelen fortsetter under bildet

Lys som blinker eller er ustabilt, kan også ha naturlige årsaker.

– Dette vil jeg tolket som et tegn på at noe er feil – det kan for eksempel være en pære som er i ferd med å ryke, eller feil på en kurs, sier Ørnevik.

Rammer også nybygg

I programmet «Åndenes makt» dukker det imidlertid opp mange hendelser som det er vanskelig å forklare med dårlig utført snekkerarbeid. Programleder Tom Strømnæss omtaler seg selv som skeptisk, men mener fenomenene som dukker opp, er såpass godt dokumentert at de vanskelig kan avvises.

– Jeg har selv opplevd flere ting på opptak: Dører som låses, vinduer og dører som går opp og igjen, underlige lyder, ting som flytter seg, og påfallende mye heft og plunder med opptaksteknikken. I et av de aller første programmene vi lagde, begynte plutselig en fjernstyrt bil uten batterier å kjøre. Men hvorfor disse tingene skjer, er jo ikke gitt, selv om de klarsynte kommer med svært detaljerte beskrivelser av årsakene som langt på vei kan underbygges i faktiske forhold, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet

«Åndenes makt» har besøkt nærmere 500 steder gjennom 15 sesonger, og er nå i gang med opptak til sesong 16. Programmet får ifølge programleder Strømnæss fremdeles henvendelser fra hjemsøkte huseiere omtrent daglig. En overvekt av henvendelsene kommer fra Østfold.

– Det har slått oss at vi får ekstra mange henvendelser derfra. Men jeg tror det handler mest om at terskelen for å stå fram der er lavere, og ikke at Østfold er landets mest hjemsøkte fylke, sier han.

Han mener det er få fellestrekk ved hjem som plages av uforklarlige fenomener.

– Mange har en forestilling om at dette først og fremst rammer gamle kråkeslott. Men vår erfaring er at slike fenomener kan dukke opp overalt, og de som henvender seg til oss, kan like gjerne bo i blokk, borettslag eller en ny eneboliger, sier han.