Miljøpartiet De Grønne gjorde tidenes beste valgresultat i 2019, i et valg som hovedsakelig hadde to hovedsaker. Klima og miljøkrisen som slår mot oss tydeligere enn noen gang før. Og distriktsopprøret mot sittende regjering sin utmattende sentraliseringspolitikk. Fasiten etter valget er at De Grønne sitter i posisjon i 62 kommuner og fylker, både i by og distrikt. Vi fikk vår første ordfører i fiskerikommunen Vardø, omtrent så langt unna «Oslogryta» som man kan komme seg med et Widerøefly. I både Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger, Bodø og Tromsø er Miljøpartiet De Grønne med å styre.
Senterpartiet gjorde også et bra valg, er godt representert i kommunestyrer over hele landet og samarbeider med MDG flere steder. Men SP er blankt avvisende til at det kan være aktuelt å gå i regjering sammen med landets grønneste parti etter neste valg. Holder trenden seg mot stortingsvalget, burde man tenke at disse to partiene kunne fremstå som et bra team, begge har jo grønn logo? Tro om igjen. Noe av forklaringen er å finne i Aftenposten sin artikkel mandag. Avisa har undersøkt hvordan SP stemmer i Stortingets energi- og miljøkomite, og det viser seg at SP i 60 av 69 klimasaker ikke har stemt sammen med MDG, SV og AP. Klimapolitikken som SP fører, hører hjemme på blå-blå side.
Une Bastholm, MDG sin nasjonale talsperson sier i artikkelen at «disse tallene beviser at akkurat nå er Senterpartiet et gråere og mer miljøfiendtlig parti enn både Ap og Høyre».
Vi har sett en stadig heftigere flørt mellom politikere fra FrP og SP, og en undersøkelse Respons Analyse gjorde for VG i november, viste at Trygve Slagsvold Vedum er den mest populære statsministerkandidaten for dem som stemmer FrP og KrF. Klimaskeptikerne har funnet et nytt parti, og dem er det flest av i distriktene. Mens 84 prosent av osloborgerne er enig i at det finnes menneskeskapte klimaendringer, er det bare 54 prosent av oss som bor i distriktene som er enig i det, ifølge Norstat.
Ifølge oversikten i Aftenposten, så vil ikke SP endre regelverket for offentlige anskaffelser, slik at det stilles krav om nullutslippsteknologi. De vil heller ikke at nye oppdrettsanlegg og driftsfartøy skal drives med nullutslippsteknologi eller fornybart drivstoff, og vil heller ikke teste hydrogentog på for eksempel Nord Norgebanen. Tar du poenget? Og når et utenlandsk selskap vil grave opp Andmyran, et unikt myrområde med et enormt karbonlager som er bygget opp gjennom årtusener, og sette opp enorme vindturbiner, så skjer det med en SP-ordførers godkjenning. Det er faktisk ikke selve distriktspolitikken som skiller MDG og SP, for her har partiene flere ting til felles når det gjelder å stoppe sentralisering og trygge velferden for innbyggerne. Det er i klima og miljøpolitikken at MDG og SP er som hund og katt.
SP sin manglende evne til å føre en aktiv klima og miljøpolitikk nasjonalt og i kommunene kan vise seg å bli skummel for distriktene på sikt. Vi i MDG mener at de trygge langsiktige investeringene og næringene, er de som tar hensyn til natur, klima og miljø. Og nå er vi langt fra de eneste som mener det. Verdens største kapitalfond Blackrock, melder nå at klimaendringer vil definere selskapets langsiktige investeringer. Og at de vil ta like mye hensyn til risikofaktorer knyttet til klima og bærekraft som likviditet og kredittrisiko. Den europeiske investeringsbanken (EIB), verdens største offentlige bank har besluttet at de ikke skal gi ny finansiering for fossile energiprosjekter etter 2021. Det er allerede til neste år. I stedet skal banken finansiere innovasjon, fornybar energi og energisparing. Fra slutten av 2020 skal alle finansieringer fra banken være i tråd med målene i Paris-avtalen. Og ikke nok med det. Rett før jul slapp den amerikanske finansgiganten Goldman Sachs nyheten om at de nå vil utelukke fremtidig finansiering av oljeleting og boring i Arktis. Goldman Sachs er en av verdens desidert største investeringsbanker og meglerhus, og verdt å lytte til.
Det blir mer og mer klart at olje blir en «risky business», at fremtidige oljeinvesteringer vil kunne koste norske skattebetalere dyrt og at dette er noe som åpenbart også vil gå hardt utover distriktene. Når staten Norge i framtida må snu på skillingen, kan vi bare gjette hvem som kommer dårligst ut. En framtidsretta landsdel som vil være attraktiv, må ta innover seg verdens klima- og miljøutfordringer og jobbe for det grønne skiftet på sin måte. Det krever kloke og modige politikere, som kaller en spade for en spade og ikke faller for fristelsen å gå for de lettvinte og populistiske løsningene.
Toine C. Sannes, sentralstyremedlem Miljøpartiet De Grønne