Kommentar til Øystein Meier sitt innlegg «Hvordan myter skapes» lest i Avisa Hemnes uke 4.
Jeg har bestandig syntes at du var en grei kar. Blid og trivelig. To ting som jeg setter pris på.
Men du har skuffet meg veldig med ditt avisinnlegg om Klemet Persa.
Du skriver som om han var kriminell. Klemet levde i ei tid som du vet ikke var enkel for samene. Særdeles for de som hadde lite rein. Når Klemet kom til Leirskardalen måtte han lage seg en heim for kone og to barn (de andre barna var blitt voksne).
Han var fattig, hadde ingenting å bygge hus av. Men så fant han helleren! (Den ble ikke muret opp som du beskriver, Øystein).
Jeg tror han tenkte «Her vil jeg være. Nå blir kjerringa glad. Tak over hodet».
Tilbake til knivstikkingen. Du nevner en 17 år gammel gutt som han stakk i låret. Det var helt sikker begrunnet. Gutten var min onkel, dobbelt så stor som Klemet.
Etter det min far fortalte om sin bror, så var han det man kaller en «drittsekk». Han ertet eller mobbet Klemet både sent og tidlig. De var jo nærmeste naboer med Klemet.
Så du vet Øystein Meier, at en sak har alltid to sider.
Det min far sa om Klemet det tror jeg på. Han så alt på nært hold og hadde ikke problemer med Klemet. Stakkaren hadde bare den lille kniven og forsvare seg med.
Det er vel kjent at det var kniv de brukte til å forsvare seg med i den tiden. Både de som var høy og lav, så Klemet var ikke den eneste. Klemet var liten av vekst, sies det. Han hadde typiske samiske trekk. Har sett bilder av han, det er ikke til å misforstå. Tater var han iallfall ikke. (Skam deg Øystein!).
Jeg synes at du skulle holde deg for god til å kaste dritt om Klemet uten å vite alt om ham.
Klemet hadde også evne til å stoppe blod. Når han trengtes var han god å ha. Visste du det, Øystein?
Jeg har også lest at han fikk hjelp fra naboer, men det var vel helst med klær og mat til Anna og barna. Uheldigvis holdt han på å brenne inne i hytta i Kjennsvatnet. Før det skjedde tror jeg han hadde det bra i fjellet. Hans rette element.
Lenge leve Klemets historie.
PS Øystein – vi tales ved.
Dagmar