En tillatelse på produksjon av opptil 100 tonn med skipsrur i Leirvika vekker lokal harme. Mens produsenten jubler protesterer både Naturvernforbundet og politikerne i Hemnes.
Bedriften Planktonic AS søkte høsten 2018 om tillatelse på oppdrett av maxiillopoda flere steder i Leirvika, Storsteinvika og Mastervika. Hva dette egentlig var slags skapninger var noe uklart, og først nå når tillatelsen er gitt har det blitt klart hva dette oppdrettsprosjektet egentlig går ut på.
– Vi var nok vel hemmelighetsfulle da vi søkte. Årsaken var at vi hadde søkt om patent på metoden, og ønsket ikke å avsløre for mye før alt var klart. Det førte nok til at mange ble skeptiske, forteller Håvard Aakerøy i Planktonic AS.
Under høringsrunden i forkant av behandlingen av søknaden kom det inn åtte høringsuttalelser, alle disse forholdt seg negative til planene om oppdrett. Nå har Planktronic fått klarsignal for oppdrett på 40 mål i Storsteinvika, men det er fortsatt mulig å klage på vedtaket. Naturvernforbundet i Rana og omegn har allerede sendt klage, mens ordfører Paul Asphaug har forfattet et forslag til klage som ble vedtatt av kommunestyret onsdag. Her skriver han mer eller mindre rett ut at bedrifter som ikke skaper inntekter i Hemnes er uønsket. Flere av kommunestyrerepresentantene etterlyste mer opplysninger om saken, men det endte opp med at kun en stemte mot klagen.
Uønsket
– Hvordan påvirker det dere å ikke være velkommen deres etablering i Hemnes?
– Det er veldig synd. Vi mener selv vi bidrar til positive ting, arbeidsplasser, produksjon som er miljømessig bærekraftig og som i svært liten grad kommer i konflikt med andre ting, sier Aakerøy.
Leirvika er allikevel så viktig for dem og gunstig for rurproduksjon at han vil ikke la mottagelsen skremme bedriften til andre lokaliteter.
– Leirvika er en veldig spesiell plass, og det er viktig for oss å drive der. Vi har aldri sett så mye rur som nettopp der.
Planktonic har planer om å utvide, ikke bare til Mastervika, men de ønsker også å overta lokaliteten til Norgeskjell som driver oppdrett av blåskjell i Leirvika.
– Det har tidligere blitt gitt tillatelse til oppdrett av blåskjell til et anlegg som gikk konkurs og anlegget ble liggende en periode uten tilsyn før det ble ryddet opp. Hvordan kan man være trygg på at lignende ikke vil skje ved deres anlegg?
– For 15-20 år siden gikk mange oppdrettsanlegg for blåskjell konkurs. Det medførte at slike anlegg i dag må stille bankgaranti for opprydding ved opphør. Dette gjelder imidlertid ikke oppdrett som vår. Nå er vår største eier Investinor AS som er et investeringsselskap eid av Staten. Om det skulle gå så galt at dette ikke går tror jeg ikke Staten vil løpe fra ansvaret, mener Aakerøy.
Offentlig eierskap
Investinor het tidligere Statens Investeringsselskap AS og eier per i dag ca 40% av aksjene i Planktonic.
– Regnskapstallene for bedriften ved utgangen av 2018 viser at dere ikke har kapital, er dere rustet for disse investeringene?
– Det ble gjennomført en emisjon i 2019 på 12 millioner. Vi har også fått innvilget to EU-prosjekt på til sammen 20 millioner, dette gjelder ruroppdrett som er helt nytt i verden.
I en presentasjon fra Planktonic beskrives både litt av metoden og hensikten med denne prosjektet. Mens blant annet laks og sjøørret går opp i elver for gyting i ferskvann gyter såkalt marin fisk i havet. Rogn fra marin fisk er svært mye mindre, og er ifølge presentasjonen avhengig av levende fôr etter utklekking. Fram til nå har dette blitt løst med arten artemia, en art med dårlig næringsinnhold og som dermed gir høy dødelighet på fisken. En vekst i oppdrett av marin fisk og reker hevdes derfor å avhenge av dietter som erstatter artemia, det er her Planktonic mener å ha funnet gull med rur, og for Leirvikas del, skipsrur.
– Hva er årsaken til at Leirvika er spesielt gunstig for skipsrur?
– Det er vi ikke sikker på, muligens er det gunstige forhold med bratte fjellvegger under vann hvor det vokser store ville bestander av arten. Vårt oppdrett skal bare benytte rur som allerede lever i fjorden, vi skal verken tilføre næring eller medisin. Den spiser maten som driver forbi i form av plankton, det eneste vi gjør er å sette ut et anlegg som ruren slår seg på. Den gyter og lever den første tiden i frie vannmasser og spiser alger i noen uker. Deretter finner den et underlag å feste seg på før den gjennomgår en metamorfose og blir til en fastsittende rur med kalkskall slik vi er vant til å se den i fjæra. Det vokser fram til neste vår. Vi høster i mars, før den gyter, så setter vi tilbake anlegget og håper på nytt påslag.
Det er prosessen etter høstingen som er ny og som selskapet har fått patent på, der skallet knuses og eggene hentes ut. Disse klekkes før det hele fryses ned på termoser med flytende nitrogen. Termoser sendes så til oppdrettere som tiner opp det som da blir til levende fôr.
Våpen mot lakselus
Aakerøy trekker spesielt fram berggylt som en art som kan nyte godt av fõr av rur. Dette er en leppefisk som benyttes i oppdrettsanlegg for laks. Årsaken er at den spiser lakselus og dermed hjelper på et stort problem innen lakseoppdrett, og som også er en trussel mot villaksen.
– Berggylt er et av de mest effektive våpnene mot lakselus. Det har vært store problemer med å produsere denne arten ved bruk av artemia som fôr, men nå kan det plutselig bli lønnsomt. Til nå har det ikke blitt produsert nok til å dekke etterspørselen, så dette kan få stor betydning, mener Aakerøy.
Politikerne i Hemnes har tidligere vært skeptiske til slike naturinngrep som oppdrett, både av hensyn til laksen i Røssåga, men også fordi Hemnes har avgitt store naturressurser i forbindelse med vannkraftutbyggingen.
– Hva kan dere tilby av lokale fordeler med et slikt anlegg?
– Vi kan ikke tilby noe annet enn andre næringsaktører, slik som for eksempel en bonde. Det er ingen særbeskatning som gir kommunale inntekter, men om vi får tre anlegg i drift må vi ha en egen driftsenhet på stedet, og det kan fort bli et par arbeidsplasser. Blir produksjonen i området stor nok vil vi også vurdere å etablere en fabrikk for videre prosessering av ruren i området. Kvaliteten på sluttproduktet påvirkes sterkt av transporttiden inn til fabrikk. Det er derfor en fordel å prosessere ruren så nær dyrkingsanleggene som mulig.
Bra for ærfuglen
Han trekker også fram et punkt i høringsuttalelsene, bestanden av ærfugl.
– I dag ligger det et anlegg for blåskjell. Ærfuglen jages bort fra dette anlegget ettersom den beiter på blåskjell. Vi ønsker å overta også dette anlegget, og for oss er blåskjell et problem. Den legger seg på ruren, og vi må fjerne den manuelt, det er mye jobb. Det har vist seg at ærfuglen tar blåskjellene, og rører ikke ruren, den hjelper oss og finner samtidig mat.
Oppdrettsanlegget skal bestå av til sammen 80.000 meter med tauverk som henger ned i sjøen i lengder på 7-8 meter. Det er til disse tauene ruren så fester seg. Anlegget vil legge beslag på et areal på 40 mål, og det vil være forbud mot fiske i en avstand på 100 meter fra anlegget.
Planktonic tar sikte på å få anlegget montert i løpet av februar slik at de rekker å få anslag ved årets gytesesong.
