Jon Arne Jacobsen ser tilbake på julefeiringen med noen velreflekterte, om enn ubesvarte, spørsmål og tanker.
Mens dagene før jul bød på vakkert vintervær med nydelige himmelfarger både morgen og kveld, kom selve jula med mye regn, snø og vind.
Noen reiste bort og noen kom hjem. Akkurat slik det skal være. Med butikker åpne både natt og dag, fikk nok de fleste ordnet med de siste gavene. Og var det noe man ikke rakk, så Vipps var det ordnet.
Hvorfor man trenger så mye mat når det er jul er litt merkelig. Da fyller man opp dobbelt av det meste. Kjøleskapene er fulle av skinke, rulle, gomme, røkt laks, sursild og oster i alle fasonger. Noe spiser man jo, men sammen med ribbe, pølser, medister, pinnekjøtt, torsk, kveite, og for ikke å nevne alle dessertene, så skal det holde hardt å få smakt på alt.
Men jula er jo også tiden for kirkegang, familie, pakker og julebrev. I den mørkeste tiden av året er det fint å kunne treffe kjente og kjære som man kanskje bare ser en eller to ganger i året. Det arrangeres konserter, fester for de heimkomne, juleselskap og man sier hei til alle.
Så er det også slik at ikke alle har mulighet til å være sammen med andre i jula. For mange er det trist, og man ser ikke frem til denne høytiden. For andre kan dette imidlertid være at de velger å avvikle jula på den måten. Det kan jo være fint å trives i eget selskap.
Uansett er nå jula 2019 passert og ferdig. 13. dag jul er for mange dagen da jula skal ut. Man trekker pusten, og sier kanskje at det er godt at det er et helt år til neste gang man skal inn og ut med julepynten.
Andre kjenner at feberen gir seg, og tenker nok at heldigvis er det et helt år til neste juleinfluensa kommer. De kan nå glede seg over både ribbe og pinnekjøtt som forble urørt denne jula. Og kjøleskapet må jo tømmes for maten som er holdbar til 8. januar.
Velbekomme, og Godt Nyttår.