Det ble en stor dag for Ole-Henrik Lifjell og Markus Thonhaugen som slapp ny låt samme dag som de opptrådte på Riksscenen i Oslo.
Det var en begivenhetsrik dag for Ole-Henrik Lifjell fra Bleikvasslia og Markus Thonhaugen fra Bjerka. I slutten av januar slapp de låta «Aarvoes», en sørsamisk låt i house-sjangeren som betyr «verdifull». I tillegg spilte de på Riksscenen sammen i kveld.
Like før konserten tok vi en prat med Markus og Ole-Henrik.
Festivaler
– Hvordan ble det til at dere startet et samarbeid?
– Det var nok en tanke som utviklet seg over tid, begynner Markus.
– Vi hadde diskutert det en stund, og i fjor vinter ble låta «Doaivu» til. Dette var en elektronika-låt der inspirasjonen kom fra Henry Mancinis klassiske stykke «Nadias Theme», et veldig fint stykke klassisk musikk som starter melankolsk men som utvikler seg i positiv retning på slutten, til en følelse av håp, vil jeg si – derav navnet på låten.
Ole-Henrik leverte visstnok joik via mobilopptak med middels kvalitet. Teknisk kvalitet var dermed ikke så bra på den første låta de gjorde, ifølge Markus.
– Men senere samme år var vi begge frivillige under Márkomeannu-festivalen, og da fikk vi laget låta «Ráhkisvuohta» som fikk sin premiere på samme festivalen. Den ble kvalitetsmessig god nok til at den ble signert og formelt sluppet under Pride-festivalen i Trondheim i september.
Erfaring
Selv forteller Markus at han ikke hadde stort med erfaring med musikk fra før.
– Jeg spilte trompet og gikk i korps på barneskolen, og prøvde meg på noen pianotimer på ungdomsskole og videregående. Det ble ikke noe klassisk pianist av meg, men jeg har alltid vært glad i musikk og fant mye glede i det å formidle musikk. Dermed passet DJing ganske greit for meg, og siden videregående har jeg mikset og trikset bak spakene.
– Jeg har nok et greit gehør for hva som låter bra, i alle fall innenfor elektronika-sjangeren, siden jeg har hørt veldig mye musikk over mange år.
Nå jobber han i NRK Nordland, konkurrerer og dømmer i styrkeløft og er en kar med mange jern i ilden. Han beskriver sin musikalske reise.
– For tre-fire år siden begynte jeg å ta pianotimer over nett. Jeg tok masse kurs i musikkproduksjon over nett det også, og lærte meg grunnleggende harmoniteori på fritiden.
Så begynte han å studere samisk, også det over nett.
– Hva man ikke får tid i disse digitale tider, sier han.
På et tidspunkt ble det naturlig å prøve å skape egen musikk.
– Da fant jeg og Ole–Henrik hverandre, og vi har holdt på ett års tid snart.
En rå uttrykksform
Ole-Henrik forteller at heller ikke han hadde en bakgrunn innen musikk.
– Jeg har jo egentlig veldig lite erfaring rent musikkteoretisk. Men jeg ha jo holdt på med forskjellige scenekunstformer og har sånn sett jobba mye med musikalitet. Og det er jo for så vidt en styrke å ikke være så teknisk trent når man holder på med joik, det er jo en veldig «raw» uttrykksform og ofte er det vanskelig for teknisk trente sangere å skrelle av alle lagene som er lært gjennom teknikkøving og lignende.
Markus mener at etter hvert som man blir eldre blir identitet viktigere.
– Jeg har samisk slekt, og har funnet en stemme innenfor samisk språk og kultur gjennom musikken som betyr mye for meg og som gir meg mye på et personlig plan. Det å sette joiken inn i et samtidsbilde, er litt av det vi ønsker å oppnå. Slik at flere skal bli kjent med samisk språk og kultur gjennom tekst og joik i låtene våre, kanskje særlig unge. Og så mener vi jo at joiken, en sangform med lange tradisjoner, fortjener en plass på dansegulvet. Vi er veldig stolte av vår kulturarv.
Travelt
Da Ole-Henrik og Markus ble spurt om å holde én time med konsert, hadde de bare gjort to låter sammen.
– Bestillinga var én times konsert, og vi hadde materiale til 10 minutter. Uææ! De siste to-tre månedene har vi jobbet hardt for å få nok materiale, og da har jeg hatt mål om minst én time produksjon hver dag. Noen dager mer.
I jula kunne han jobbe 5-6 timer enkelte dager, mens familien så julefilmer.
– Jeg tipper mellom 14 og 20 rene produksjonstimer i uka de siste to-tre månedene. Utfordringa er at vi bor i forskjellige byer, men vi har hatt et par helger der vi har møttes og produsert. Ellers har det gått via Skype og nett. Det har funket helt greit, sier Markus.
Han forteller hvordan de endte opp med å være booket på en så stor scene.
– Vi gjorde en god opptreden på Márkomeannu-festivalen og senere på hovedscenen på Pride i Trondheim, og ble da rett og slett spurt. En kul utfordring, men litt galskap at vi sa ja. Fredag klokka 10 er første gang vi møtes alle tre, for en første gjennomkjøring. Vi får bare krysse fingrene og håpe at konserten går bra!
Framover
Totalt har de laget fire-fem helt nye låter nå, som presenteres på konserten.
– Det er noe med å få press på seg – da får man også kastet seg rundt og produsert. Nå har vi to låter som vi får utgivelse på.
Markus sine planer framover blir å fortsette å lage musikk, og utfordre seg selv.
– Det å lage musikk er ekstremt krevende, og god «hjernetrim» – og også veldig givende når det blir bra. Vi føler jo vi har noe å by på, og at vi gjør noe ingen har gjort før.
Også Ole-Henrik vil prioritere musikken framover.
– Til høsten skal jeg også bli med i et annet større scenekunststykke. Frem til det skal jeg gjøre litt spillejobber og også være involvert i et prosjekt som fokuser på Barentsregionen.
– Når kommer dere til Hemnes og spiller?
– Kanskje snart! Det hadde vært gøy, avslutter Markus Thonhaugen.
