Det var 65 år siden søsknene Dagrun (93), Erling (88) og Julianne (90) hadde feiret jul sammen da de samlet seg om lutefisken 24. desember.
Det var Erling Sjøeng som ble verten denne julen, og selv om han teknisk sett er lillebror, begynner også han å komme godt oppi årene. Det er han som bærer etternavnet til plassen søsknene er oppvokst på, og som Erling fortsatt bor på, mens Dagrun giftet seg til Strøm og Julianne (Julla) ble Stien.
Giftig dessert?
Fra stua si på gården som ligger like ved krysset til Bjerkadalen, forteller Erling om en feiring han kanskje ikke hadde trodd han kom til å oppleve igjen.
– Vi feiret altså julaften i lag og det har vi ikke gjort på 65 år, sier Erling, som forteller at Dagrunn giftet seg i 1954 og flyttet til Lofoten for å stifte familie. Hun ble enke tett før julen i 2018 og kom da nedover for å bli boende i en leilighet hos sin sønn Kåre.
Julla ble gift i 1951, men flyttet ikke lengre enn til Bjerkadalen.
– Denne julen ble også Julla og mannen alene, og da fant vi ut at vi søsknene skulle samles her. Derfor ordnet vi det sånn at vi skulle feire jul her med lutefisk og rød sagosuppe, sier Erling, som legger til at rød sagosuppe ikke egentlig finnes i dag – visstnok for en god grunn.
– Fargestoffet på rød sago var så giftig at det kunne drepe Homo sapiens. Nå overdriver jeg kanskje litt, for det skulle vel noe til, men det er vel 50 år siden det ble slutt på det. Siden har man brukt solbærsaft for å få rødfargen.
Gården i Sjøenget
Selv ble han alene for fem år siden, og har feiret noen julaftener hos Julla siden da. Han regner seg fram til at de var mellom 24 og 29 år sist alle tre fortsatt bodde i Sjøenget.
– Da bodde alle her, men det har jo blitt nye hus med årene.
Det var Erling som overtok gården, og dreiv i sin tid med ku og gris.
– Jeg hold på til jeg var 70, så det er snart 20 år siden jeg sluttet.
Han fikk foreviget et bilde av han og søstrene fra julaften.
– Det var trivelig å samles. Vi begynner å jo å dra på årene, så vi vet jo ikke hvor mange år man har igjen, avslutter Erling Sjøeng.
