Jeg vil begynne med å beklage den belastning som våre pasienter og pårørende har blitt utsatt for via uriktig formidling til og fremstilling fra enkelte media om saken rundt kreftkirurgi ved Helgelandssykehuset. Jeg har derfor behov for å informere om de riktige forholdene rundt denne saken.
Helgelandssykehuset har meget gode resultater på kvalitetsparametere, men på enkelte parametere avviker tallene svært mye fra tallene ellers i landet. En av indikatorene vi måles på er dødelighet etter 100 dager – det vil si om pasienten har overlevd de første hundre dagene etter en operasjon.
Urovekkende tall
Ved sykehuset i Sandnessjøen var hundre dagers dødelighet 10 % i perioden 2013-2015. Gjennomsnittet i hele landet lå da på ca. 3 %. For perioden 2016-2018 så vi en forverring i tallene fra Sandnessjøen – nå hadde dødeligheten økt til 14,3 %, mens landsgjennomsnittet lå på 3,3 %. Helgelandssykehuset Mo i Rana hadde 0 % dødelighet i samme periode.
Jeg er fullstendig klar over at det er svært lavt volum ved Sandessjøen og ett eller to ekstra dødsfall kan gjøre store utslag, men når man velger å operere med lavt volum, må man ta konsekvensene av dette. Selv om det er lavt volum, er ethvert dødsfall som kunne vært unngått ett for mye. Derfor skal man analysere og lære for å unngå samme feil i framtiden.
Kvalitetssikring før neste operasjon
Ettersom tallene for siste periode hadde forverret seg, hadde jeg som fagsjef behov for å finne ut hva som ligger bak tallene. Jeg startet i jobben som fagsjef 3. oktober. Arbeidet med disse tallene skulle jeg ha begynt på i november, men på grunn av min manglende kjennskap til både struktur og andre forhold ved Helgelandssykehuset, bestemte vi å gjøre denne gjennomgangen i januar. Så ble jeg jeg oppmerksom på at det skulle opereres tre pasienter i Sandnessjøen denne uken. Siden vi allerede hadde tenkt å gå gjennom journaler på grunn av bekymringsstatistikk, vurderte jeg det som faglig riktig å se gjennom journaler for alle de dødsfallene i perioden 2013-2018, sammen med fagmiljøet i Sandnessjøen, før neste pasient ble operert. Jeg ønsket at jeg og ledelsen ved sykehuset kunne være trygg på den behandlingen vår neste pasient fikk, men avgjørelsen ble også gjort av hensyn til mine kollegaer ved sykehuset i Sandnessjøen – de negative tallene florerte i omgivelsene. Dersom et problem oppsto med neste pasient måtte jeg kunne stå bak avgjørelsen om fortsatt operasjonsvirksomhet, jeg måtte vite at virksomheten var riktig og trygg. Det kunne jeg bare gjøre når all informasjonen hadde blitt analysert.
Adm. dir. handlet ut fra faglig råd
Mitt faglige råd til administrerende direktør var derfor å flytte disse pasientene slik at de ble operert mens vi kvalitetssikret vår behandling og fant årsaken til de store avvikene som gikk frem av statistikken. Mest sannsynlig er det en forklaring på dette. Dette rådet valgte hun å følge. Det var utrolig modig gjort av henne, når hun visste hvilken storm av reaksjoner hun ville få. Hun valgte allikevel å stå i det da hun mener sikker behandling til pasientene våre er det viktigste. Når vi har avvikende tall hos oss, må vi finne ut av det før vi fortsetter med samme behandling. Jeg mener administrerende direktør har utvist stor faglig integritet, og det står respekt av hennes avgjørelse.
Midlertidig stans
Det ligger ingen dramatikk i å flytte noen operasjoner mellom avdelinger. I denne saken var det endog snakk om en flytting innen ett og samme sykehus. Helgelandssykehuset er faktisk ett sykehus, selv om det er lokalisert på flere steder. Gjennomgangen av journalene skal gjøres så fort som mulig, og mest sannsynlig vil operasjoner kunne utføres på vanlig måte i Sandnessjøen i løpet av ei uke eller to. Jeg føler nå behov for å oppklare situasjonen og vise til de faktiske forholdene. Kort fortalt: Tre planlagte operasjoner ble flyttet fordi vi ønsket å kvalitetssikre tall rundt dødsfall. Ingen avdeling er lagt ned, det er snakk om en midlertidig stans av en aktivitet i en periode på 1-2 uker. Dersom analysene tilsier det vil vi være tilbake i normal drift etter et par uker. I stedet ble dette en stor sak nasjonalt på grunn av en svært skjev framstilling i media.
Beklagelig framstilling
Det er sterkt beklagelig at pasientene er blitt dratt inn i en sak som handler om interne kvalitetsforbedringstiltak. Det er beklagelig at feil og til dels usanne påstander i media har skapt utrygghet i befolkningen. Jeg hadde håpet – og håper fortsatt – at de som har gitt utrykk for at de ikke forstår hvorfor dette ble gjort og samtidig reiser mistanke om bakenforliggende motiver, hadde ringt til meg. Da kunne jeg ha forklart.
Jeg syns det er trist å oppleve at et forbedringstiltak som skal avdekke hvorfor prosentvis opptil fem ganger så mange pasienter enn landsgjennomsnittet dør i en periode på seks år, blir mistenkeliggjort og knyttet til helt andre prosesser. Enda tristere er det at – så langt jeg kan se – ytterst få, om noen, innlegg i Helgelendingen eller Helgelands Blad gir uttrykk for at det faktisk er bra at dette arbeidet bør gjøres, og at det er bra for sikkerheten til pasientene på Helgeland.
Jeg håper at de fleste vil være enig med meg i at pasientsikkerhetstiltak ikke skal settes i gang bare om det passer akkurat da. Pasientsikkerhet må alltid komme først – det skal prioriteres uansett hvilke andre prosesser som måtte foregå samtidig. Den linjen akter jeg å følge så lenge jeg er satt til å ha ansvar for pasientsikkerheten ved Helgelandssykehuset.
I løpet av min snart 30 år lange karriere som både kirurg og professor har jeg aldri følt meg så trist som i denne saken, hvor min faglige vurderinger for å kvalitetssikre avvikende data blir mistenkeliggjort. Slik det har blitt framstilt i enkelte medier ligger det andre motiver enn pasientsikkerhet bak min faglige vurdering. Det kan jeg garantere at det ikke gjør.
Ida Rashida Khan Bukholm
Fagsjef Helgelandssykehuset
Spesialist i genrell-kirurgi, gastroenterologisk kirurgi og brystendokrin-kirurgi (med 30 års klinisk erfaring som kirurg)
Professor i gastrokirurgi ved UiO i 12 år
Professor i pasientsikkerhet fra 2015.
