Kommunestyrets bestilte utredning om skolestruktur kommer med radikale forslag til endringer. Det skal gi opptil 3,7 millioner i reduserte årlige kostnader.
Utredningen fra Norconsult har vurdert seks ulike alternativer, og anbefaler en løsning med felles ungdomsskole i Korgen og barneskoler i Bleikvasslia og på Hemnesberget. Dette betyr i så fall nedleggelse av skolene både på Bjerka og Finneidfjord, samt flytting av ungdomstrinnene fra Bleikvasslia og Hemnesberget.
Skolestrukturen i Hemnes har vært debattert jevnt og trutt gjennom flere tiår. Forslagene har dukket opp når det har vært behov for å spare penger, og mindre som en følge av faglige vurderinger. Også denne gangen er det økonomi som har utløst bestillingen, men nå får politikerne en tykk utredning som har vurdert ulike alternativ opp mot hverandre.
Det var et enstemmig kommunestyre som i juni 2018 vedtok å bestille denne utredningen med følgende begrunnelse:
Hemnes må ha skolestruktur som kan møte den demografiske utviklingen på en forsvarlig måte. Rådmannen gis i oppdrag å utrede en skolestruktur bestående av flere alternativer inkludert den nåværende med 5 grunnskoler, samt en felles ungdomsskole for Hemnesberget-Korgen, evt. også Bleikvassli. Forslag til vedtak legges fram i junimøtet 2019 med sikte på gjennomføring høsten 2020. Organisering av SFO og konsekvensene av en evt. oppretting av privatskoler må også tas med i utredningen.
Flere politikere som stemte for bestillingen har allerede før den ble publisert gitt uttrykk for at de ikke kommer til å følge anbefalingene, i alle fall ikke om det betyr endringer i strukturen. Når rapporten nå har det mest ytterliggående forslaget som sin anbefaling er det derfor tvilsomt om den overlever politisk behandling.
Rapporten viser til reduserte elevtall over tid som en viktig årsak til reduserte økonomiske midler til skolene. Tidligere i år ble det klart at Hemnes toppet UNICEF Norges analyse over hvor mye penger det satses på oppvekst, samtidig har blant annet Ungdataundersøkelsen, brukerundersøkelser i skolen og Folkehelsebarometeret avdekket at de unge i Hemnes har mange problemer, både i skole og fritid.
Økonomiske utfordringer
I forarbeidene til kommunens budsjett for 2020 er det beskrevet at skolene må kutte ytterligere 332.000 kroner i 2020 mens forbruket må reduseres med nesten 800.000 kroner i forhold til dagens nivå de påfølgende år. Enheten har skissert en løsning med å flytte ungdomstrinnet fra Bleikvasslia til Korgen, noe som vil gi en større innsparing enn det skisserte behovet. Dette forslaget har imidlertid rådmannen vendt tommelen ned for. Dette betyr at om budsjettet blir vedtatt slik det foreligger ser enheten en løsning der de største skolene i hovedsak må ta reduksjonen i personell for å få gjennomført kuttene.
I budsjettet beskriver enheten en situasjon der fallende elevtall har ført til mindre penger, og at enheten gjennomførte store nedbemanninger i 2016 og 2018, og at det derfor er krevende selv å gjennomføre små nedbemanninger i 2020. Lærertettheten i Hemnes har allikevel også i de seneste årene vært noe høyere enn gjennomsnittet både for Norge og Nordland, men ikke høyere enn i kommuner på sammenlignbar størrelse.
Enheten har i flere budsjettprosesser foreslått ulike endringer i strukturen, men politikerne har hver gang vendt tommelen ned for å røre ved dagens modell med fem skoler, og hvilke klassetrinn disse skal gi undervisning til.
Het debatt
Debattene om skolestruktur har skapt stort engasjement, og naturlig nok størst hos de som bor på de steder som trues av å miste sin nærskole. Argumentene som har dominert er skolens betydning for bygdene, for bosetting og trivsel. Skolens innhold, kvalitet eller elevenes beste har hatt en mindre framtredende rolle. Da politikerne bestilte utredningen var det å få et helhetsinntrykk brukt som begrunnelse, slik at de skulle stå best mulig for å fatte vedtak.
I utredningen presenteres prognoser for elever helt fram til 2037. Tallene viser en forventet nedgang i elevtallene med ca. 30 på lang sikt, med 465 elever. Endringen er jevnt fordelt mellom dagens skolekretser.
I en kartlegging av kapasiteten ved skolene kommer det fram at det er plass for 839 elever, mens det altså forventes å være 465 elever i framtiden. Alle dagens fem skoler har en betydelig overkapasitet.
Skole | Elevtall 2019/20 | Kapasitet | Kostnad/elev |
Hemnesberget | 155 | 230 | 123.321 |
Finneidfjord | 42 | 80 | 128.250 |
Bjerka | 40 | 84 | 128.250 |
Korgen | 223 | 368 | 90.018 |
Bleikvasslia | 34 | 78 | 170.742 |
Totalt | 494 | 839 |
På tross av at det årlig legges ned i gjennomsnitt 54 skoler i året er det ifølge utredningen lite forskning på hvilke skoletyper som gir det beste resultatet for elevene. Det er først og fremst små skoler som blir nedlagt, mer enn halvparten har færre enn 40 elever. Et moment som trekkes fram er at det kan være utfordrende å rekruttere lærere med nødvendig kompetanse på små skoler, og at det kan være mer attraktivt å søke seg til morderne skoleanlegg og et større fagmiljø.
Det framheves også at større skoler kan få gode utviklingsrammer til å etablere egne spesialpedagogiske team som i større grad kan arbeide systematisk med offentlige hjelpetjenester. Ved færre skolelokaliseringer vil flere hjelpeinstanser kunne være på skolen samtidig.
Det er lite konklusjoner, det er ikke funnet noen automatikk i at større skoler gir sterkere fagseksjoner eller fører til godt faglig samarbeid, men det gir en fleksibilitet som muliggjør dette.
Utredningen tar også for seg andre faktorer, blant annet at funksjonelle og oppdaterte klasserom faktisk kan skape store forbedringer i læringsutbyttet. De viser også til en doktoravhandling som tar for seg 76 skolenedleggelser av ungdomstrinnet der flytting av elever ikke slo negativt ut for læringsutbyttet.
Alternativene
0 – Videreføring av dagens situasjon med fem skoler i Hemnes kommune
1 – Tre grunnskoler og felles ungdomstrinn i Korgen. Flytte ungdomstrinn fra Hemnesberget og Bleikvasslia til Korgen. Legge ned Finneidfjord og Bjerka. Besparelse: 3,7 mill.
2 – Tre grunnskoler. Flytte ungdomstrinn fra Bleikvasslia til Korgen. Legge ned Bjerka og Finneidfjord skoler. Besparelse: 2,4 mill.
3 – Fire grunnskoler. Finneidfjord legges ned. Flytte ungdomstrinn fra Bleikvasslia til Korgen. Besparelse: 1,7 mill.
4 – Tre kombinerte 1-10 grunnskoler. Finneidfjord og Bjerka legges ned. Besparelse: 1,7 mill.
5 – Fire grunnskoler. Bjerka legges ned. Finneidfjord blir 1-4 skole. Besparelse: 2,3 mill.
Alle endringsforslag medfører økt behov for skolebuss, kostnadene til dette er innarbeidet i tallene. Dette gir økt reiseavstand for mange elever, men ansees som akseptable ut fra Barneombudets anbefalinger.
En felles ungdomsskole vil gi 155 elever. Korgen har ifølge utredningen god kapasitet og moderne lokaler. Det oppgis også at en blanding av elever fra hele kommunen kan virke samlende på ungdomsmiljøet. Det vises til at nedleggelse på Bjerka og Finneidfjord etter all sannsynlighet vil oppleves som et tap i lokalsamfunnene, men må først og fremst sees i lys av elevtallsnedgangen i kommunen.
SFO i framtiden
En av mange bekymringer som har blitt meldt inn fra foreldre og politikere er hvordan SFO skal løses. Bruk av SFO utløser ikke rett på skyss, det betyr at en elev fra Finneidfjord som benytter SFO på Hemnesberget ikke har krav på buss annet enn den som følger skolens åpningstider. Dette foreslås løst gjennom å etablere SFO i tilknytning til barnehagene på Bjerka og Finneidfjord, eller gjennom utvidede skoleskyssordninger. Eventuelle merkostnader som en følge av dette ser ikke ut til å være tatt med i tallmaterialet.
En endring i strukturen vil føre til reduserte kostnader, blant annet gjennom færre skoler å bære driftskostnader for. Dette betinger at frigjort bygningsmasse enten selges, rives eller benyttes til andre formål som har egen finansiering. En bedre utnyttelse av lokalene i Bleikvasslia kan være å flytte barnehagedriften til skolebygningen, og dermed få frigjort et lokale som kan avhendes.
Private skoler
I Rana har nedleggelser av grendeskoler ført til etablering av private skoler. Kommunen må i tilfelle gi tilskudd til slike som i stor grad vil medføre at kalkulerte innsparinger forsvinner. I utredningen hevdes det at skolenedleggelser i liten grad medfører etablering av nye privatskoler, og at elevtallsgrunnlaget må være på minst 15 elever før en slik skole kan få godkjenning.
Utredningen om skolestruktur skal altså behandles politisk først over nyåret, og trolig vil det bli gitt rom for høringsinnspill og bred innbyggerinvolvering i forkant av en endelig beslutning, om ikke politikerne rett og slett pakker den rett ned i skuffa.
Utredningen har ifølge enhetsleder skole, Rolf Arne Westgaard, kostet i underkant av 250.000 kroner til ekstern leverandør, i tillegg til interne ressurser.