BrygfjelddalsEnsemblets julekonsert ble et svært hyggelig avbrekk i juleforberedelsene, og jammen ble det noen spennende overraskelser også.
Dette er et av Arvid Martinsens mange prosjekter. Her har han samlet familie og venner til en litt alternativ julekonsert. Tidligere har ensemblet turnert rundt på Helgeland, til dundrende underskudd, om vi skal tro hans intro på konserten.
– Det er ellevte gangen, tror vi, at Jul i Brygfjelddalen arrangeres. Ikke her på Furulund, men rundt på Helgeland. I snitt var det 20 tilhørere, det toppet seg i Sandnessjøen med 30 en gang. Det var forferdelig dyrt, men moro. Nå er vi her hos vertskapet Øyvind Brygfjeld med familie, sa Martinsen innledningsvis.
Turneen har nemlig blitt tonet kraftig ned, og blitt så kortreist at de ikke drar ut av Brygfjelddalen engang. Den ombygde låven på Furulund har god plass, og både inne og ute, og det trengtes. Det var nemlig ikke en eneste sitteplass igjen da 125 voksne og 29 barn stuet seg sammen i det koselige lokalet.
Konserten startet konservativt og forutsigbart med Glade Jul. Eller, om du oppfatter denne klassikeren i køntrigroove som konservativt, og med allsang ble det fort nok varmt nok for de fleste. Og når en danser i flagrende gevanter fløy gjennom lokalet var det ingen tvil at dette ikke kom til å bli noen vanlig adventskonsert.
Artikkelen fortsetter under videoen
Deretter ble det roet kraftig ned da Solveig Anita Bygdåsmo sang Christin Eriksens «Venter på jul», en sang der hun har forsøkt å gjenskape sin egen barndoms førjulstid på besøk hos besteforeldrene. Det er liten tvil om at det finnes masse ukjente julesanger som fortjener å avløse sanger som kanskje har blitt spilt sønder og sammen, dette var absolutt en av disse som bør få større plass.
Helt uforutsigbart er allikevel ikke repertoaret, O Bethlehem har vært fast siden 2005, en tekst Arvid fikk av en for ham ukjent person, Robert Myhre, og bedt om å lage melodi. Det gjorde Arvid, og siden har han utfordret ulike personer til å synge den. I år var det Andreas Målvatn som ble utfordret til å løse oppgaven. Han fikk bistand fra Lisbeth Buskli, og de løste oppgaven på en utmerket måte. Målvatn fikk vi senere møte igjen, da som bluesgitarist.
Artikkelen fortsetter under videoen
Det ble flere sanger fra Christin Eriksen, både med Solveig Anita som vokalist, og en Christin sto for både sang og musikk. Arvids bedre halvdel, Ellen Agnete Brygfjeld leste to av sine dikt, og så ble det nye sanger fra Arvid. «Julekveld, julebrus, julesang» var ifølge ham selv skrevet etter at han hadde kjøpt seg ei rimordbok, og var et forsøk på å skrive sin dårligste tekst noensinne. Resultatet ender nok ikke opp på VG-lista, men kanskje barne-tv? Det var en lekende og hoderystende knisende sang med soloinnslag fra de involverte instrumenter med førere. De som ikke trekker på smilebåndet av denne er rett og slett for gammel.
Artikkelen fortsetter under videoen
Arvid har også skrevet en låt til vertskapet på Furulund, «Den gamle stuen» som han framførte selv. Heldigvis har han blitt såpass voksen at han har lagt bort bokmålstekstene og synger på dialekt. Resultatet ble en lun og varm sang som nok kan bli spilt flittig av mange framover.
Artikkelen fortsetter under videoen
Søstrene Axelsen Lillevold, henholdsvis Veronika og Andrea har allerede rukket å opptre både lokalt og nasjonalt flere ganger. De framførte «Lang desember natt» og «Under månen» til stor applaus.
Artikkelen fortsetter under videoen
Etter en liten pause var det Sofie Valåmo Stenvoll som overtok mikrofonen og sang «Kjære venn», en sang som er tilegnet de som ikke lenger er blant oss. Deretter fikk hun i oppdrag å synge «En stjerne er født», en låt paret Brygfjeld/Martinsen opprinnelig skrev til sin datter Johanna. Dessverre har ikke denne teksten blitt oversatt fra bokmål til en mer lokal språkdrakt, Sofie er virkelig en stjerne født, og løste allikevel begge sangene ypperlig.
Artikkelen fortsetter under videoen
Dagens mest brutale øyeblikk var også kveldens største overraskelse. Rockevokalisten Sten-Oddvar Solhaug hadde blitt utfordret til å synge «O helga natt», men Arvid mente hans opprinnelige løsning ikke holdt, han ville ha noe mer. Og det fikk han. Arvid advarte publikum, og innrømmet at noen kanskje til og med valgte å forlate forestillingen. Jeg så ingen dra, men det var nok en og annen som rynket på nesa, nærmest over en majestetsfornærmelse. Uhørt å servere en klassiker i slik innpakning? Nei, overhodet ikke! Det var uten tvil noe det tøffeste jeg har opplevd på en julekonsert, der Sten-Oddvar tidvis resiterte, for i neste øyeblikk å blåse oss overende. Det var punk, følelser, brutalt. Bravo!
Artikkelen fortsetter under videoen
Talentene kom på løpende bånd, Nikolai Valla ga oss Dum Dum Boys vakre «Stjernesludd», der selv spilte akustisk gitar til. Deretter ble danseren Saina Månsson også sanger, her sammen med Angelika Kråkstad og Lisbeth Buskli en sang der publikum fikk lov til å være med på noen refrenger.
Artikkelen fortsetter under videoen
Som avslutning ble hele ensemblet involvert i «En stjerne skinner i natt» og Brygfjeld/Martinsens «Det er Jul» som oppsto etter idé fra en 10 år gammel kulturskoleelev, han mente sangen skulle være til de som er alene.
Artikkelen fortsetter under videoen
Deretter ruslet alle ut i desembermørket, trolig med litt lavere skuldre og ikke minst en god start på julestemningen.
Også denne konserten ble preget av den mange unge talentene som finnes i Hemnes. Her møttes de sammen med voksne uten tanke på noen aldersforskjeller, med trygghet og tro på at det meste lar seg løse. Da lar det seg selvsagt løse.
Knut Martinsen
