4. klassen på Bjerka skole er en av flere klasser i kommunen som har gått for omvendt julekalender, og velger å rette oppmerksomheten mot å hjelpe andre barn.
Lærer Nina Bern Osmo har erfaring med denne type julekalender fra før, og forteller at hun kjørte samme opplegg i fjor.
– Jeg synes det er en veldig fin kalender å bruke i skolen, og så har vi jo pepperkakekalender i tillegg. Det har vi hatt hvert år.
En barndom uten rettigheter
Hun starter tredje time på mandag med å introdusere kalenderen og SOS-barnebyer.
– Hva er det SOS-barnebyer gjør? spør Nina.
– Hjelper barn som ikke har det bra, sier Emilie Berg.
I sammenheng med dette nevner Nina FNs barnekonvensjon, som i år feirer 30 år.
– Den har jo dere hatt mye om. Det var det vi kalte «Barnas egen grunnlov». Husker dere hva alle barna har rett til?
Det nevnes mat, lek, skolegang.
– Hva hadde skjedd hvis barna ikke hadde hatt de rettighetene? spør Nina.
– Da kunne de voksne gjort hva de vil med oss, svarer Jorunn Lorentzen.
– Jeg føler at de kunne ha slått oss da, sier Ingrid Pedersen Herstad.
Klassen får se dagens filmsnutt på sos-barnebyer.no hvor noen barn prater om hvilke rettigheter de har. Etter filmen reflekterer Nina sammen med elevene.
– Det er jo slik at man har rett til å si sin mening, men er det slik at man alltid bør si det man mener? lurer Nina på.
Dennis Hidic Zakariassen rekker opp hånden.
– Nei, det er ikke alt man bør si. Hvis for eksempel noen har klippet håret og jeg synes det ble stygt, så trenger jeg ikke si det selv om jeg tenker det.
Det utvikler seg til en livlig diskusjon om hvorvidt man bør si sin mening i forskjellige situasjoner og om det faktisk er ulovlig. De fleste er enige om at man kan holde negative kommentarer for seg selv.
Juletruse
Det neste steget er å dele ut ark med en mal på. Det skal bli en konvolutt som skal klippes ut, brettes, limes og tas hjem. Elevene kan da bidra med å gjøre små jobber hjemme for å tjene penger som skal legges i konvolutten og sendes til SOS-barnebyer før juleferien.
– Husk at det er opp til de voksne å bestemme hvor mye de vil gi dere for jobben dere gjør, minner Nina om.
Dennis og Ingrid sitter sammen og klipper ut konvolutten.
– Hva synes dere om å ha omvendt julekalender?
– Jeg synes det er bra, sier Ingrid.
– Det er helt greit, svarer Dennis.
– Hvilke kalendere har dere hatt tidligere år?
– Vi har hatt pepperkakekalender hvert år, og så hadde vi omvendt julekalender i fjor også. Mer husker jeg ikke, forteller Ingrid.
– Har dere adventskalender hjemme?
– Jeg har legokalender og sjokoladekalender, sier Ingrid.
– Jeg har en hjemmelaget pakkekalender. I går fikk jeg juletegnehefte og tegnesaker, i dag fikk jeg en liten sjokolade og en juletruse, ler Dennis.
Engasjement i Nordland
I en pressemelding forteller Bente Lier, generalsekretær i SOS-barnebyer at omvendt julekalender fortsetter å vokse for hvert år.
– Vi ser at elevene har stor glede av både å lære om barns hverdag andre steder i verden, og ikke minst kunne bidra til at barn som dem selv får det bedre. Vi er enormt imponert over engasjementet i Nordland.
Tusenvis av elever i Nordland deltar på en litt annerledes julekalender i år. I SOS-barnebyers omvendte julekalender åpnes daglig en kalenderluke med en liten film der elevene får bli med på reise for å besøke barn i ulike deler av verden. Samtidig samler elevene inn penger så flere barn skal få en trygg oppvekst.
– Tilbakemeldingene fra lærere er at elevene synes omvendt julekalender er meningsfylt og gøy. Julekalenderen oppleves som et pusterom i en travel førjulstid. Barna forteller med entusiasme at de har ryddet og vasket for å tjene litt penger som de kan gi videre til barn som trenger det, sier Lier.
SOS-barnebyers omvendte julekalender har ulike versjoner, tilpasset barneskoler, ungdomstrinnene og videregåendenivå.
– Filmene som slippes hver dag er ment å være et vindu mot verden, og en åpning for gode samtaler som gir innsikt og forståelse for andre barns hverdag rundt om i verden.