Vallabotn Sanitetsforening er over 80 år, og nå ønsker de seg flere yngre medlemmer for å sikre at foreningen kan gå inn i mange nye år i nærsamfunnets tjeneste.
Norske Kvinners Sanitetsforening arbeider til samfunnets beste ved hjelp av de midler de selv samler inn, og Vallabotn Sanitetsforening er en av mange lokalforeninger som bidrar til denne stolte tradisjonen. Men det er noen mørke skyer i horisonten for foreningen.
– Som du ser er vi en gjeng godt voksne damer her, smiler Inger Følstad, leder i sanitetsforeninga. – Det er nå blitt slik at det er slike som oss som sitter igjen i saniteten, og det er jo litt synd.
Lang tradisjon
Vallabotn Sanitetsforening ble stiftet allerede i 1936, og de har gjennom årene bidratt mye til lag og foreninger rundt seg i Hemnes kommune. Følstad forteller at foreningen var viktig på den tida da kvinnene oftere var hjemme og man ikke hadde de samme tilbudene som i dag.
– Kommunen har overtatt flere av oppgavene som sanitetsforeningene hadde før. Norsk Kvinners Sanitetsforening hadde tilbud som helsesøster, rehabiliteringshjem, husmorvikarer, ja vi delte til og med ut tran på skolen, smiler hun.
– Lokalt har vi hatt et badstutilbud i den tida det ikke var vanlig med bad i husene, og vi har hatt beredskapslager, sykebåre og lager med nødvendig utstyr om det skulle bli krig. Det er ingen tvil om at vi var en viktig forening da!
Følstad funderer litt rundt noen enkle årsaker til at også sanitetens oppgaver har endret seg med årene.
– Før var mødrene mer hjemme, og vi syntes det var greit å gjøre noe på ettermiddagen. Nå jobber jo de fleste, og føler kanskje ikke alltid for å styre med noe etter jobb?
Badstu og hus
På slutten av femtitallet kjøpte sanitetsforeningen en hytte av NSB og omgjorde til badstu. Det ble et populært tilbud gjennom hele femtitallet, men utover sekstitallet fikk flere og flere bad hjemme. Til slutt ble hytta gitt bort, og man gikk over til en enda større plan: Et eget hus.
– I 1976 overtok Vallabotn Sanitetsforening gamle Valla skole. Gjennom førti år har den hatt en viktig plass hos oss, forteller Følstad.
Andre etasje leies ut som utleiebolig, mens første etasje – den gamle skoledelen – leies ut til ymse arrangement.
– Vi har kanskje et litt annerledes lokale? Det er en hyggelig hjemmekoselig atmosfære, med bord og stoler til 30 person. I tillegg er det tre sofagrupper.
Men med hus følger det ansvar. Det er mye som må gjøres med et gammelt hus.
– Vi har holdt den ganske godt vedlike, vi har blant annet fått byttet gulv, bordkledning og noen av vinduene. Men det er mye som må gjøres, det er det, og vi er jo etterhvert blitt eldre, sukker Følstad.
– Det er forresten ikke nødvendigvis slik at man må være dame for å være med i saniteten. Vi har hatt flere menn som medlemmer opp gjennom tidene, og det er ingen hindring for menn med håndverkerbakgrunn å bli medlem, ler Følstad.
Vallaskola er et populært utleieobjekt. Faktisk er det forhåndsutleid til konfirmasjoner til langt utpå 2020-tallet.
– Jo, det er mange som vil leie det, men dessverre få som vil drive det, smiler Følstad litt oppgitt.
Glade givere
Sanitetsforeninga møtes en gang i måneden, og det er på et slikt møte Avisa Hemnes har fått være med. Det er mye latter og diskusjonene sitter løst.
– Det er trivelig å treffes til en kaffekopp og noe attåt, mener Følstad.
– Vi byttes på å ta med noe til kaffen, og så har vi alltid åresalg med premier vi har med selv. Det er jo spennende. I år skal vi gjenoppta tradisjonen med adventskaffe. Denne gangen blir det på en torsdag, ikke søndag slik vi har brukt å ha det før, det er jo så travelt i helgene nå like før jul. Det blir spennende å se om det kommer noe folk.
– Fremdeles bidrar dere til gode formål?
– Ja, det er jo en viktig del av det å være en sanitetsforening. Vi gir for eksempel hvert år en sum til Frivilligsentralen, og støtter opp om forskjellige arrangement her i kommunen, smiler Følstad, som poengterer at det er viktigst for dem å støtte gode lokale saker, og at de sjelden gir til landsdekkende aksjoner. – Faktisk var vi med å stifte Frivilligsentralen, og er medeier der.
Som andre eksempler forteller hun at de var med på spleisen som fikk Helsesista til kommunen, at de har bidratt til hjertestarter i ambulanseaksjonen og at de har hjulpet Lego League ved flere anledninger. Og ikke minst at de sørger for at de aller minste slipper å fryse på føttene.
– Alle nyfødte som tilhører helsestasjonen i Korgen får et par hjemmestrikkede babyullsokker strikket av noen av oss her. Det er en hyggelig tradisjon.
Håper på rekruttering
På tross av hyggelige møter og gaver til fine formål frykter altså Sanitetsforeningen for fremtiden. De trenger flere medlemmer, gjerne yngre medlemmer, og Inger Følstad håper de før noen ganske raskt.
– Vi håper vi kan bli noen flere. Det er ikke en vanskelig forening å være medlem av, det er ingen oppmøteplikt, men det er jo koselig når vi er flere til stede. Vi har det koselig og bidrar samtidig til noe positivt i lokalmiljøet. Det må være en tradisjon det er verdt å videreføre?
