I et åpent brev til styret i Helgelandssykehuset denne uka, som også er sendt til media på Helgeland som leserbrev, kommer 14 medisinskfaglige rådgivere/kommuneleger fra 14 kommuner på Helgeland med en rekke påstander som Helgelandssykehuset mener er uriktige.
I brevet påstås det at det framtidige sykehuset i Sandnessjøen ikke lengre skal kan ta i mot kirurgiske pasienter, og at pasienter som har vært utsatt for ulykker, traumer, blødninger og skader ikke lengre skal behandles ved sykehuset.
Det er etter vårt skjønn ikke grunnlag for denne påstanden i styresaken om framtidig struktur og lokalisering av sykehus og DMS på Helgeland. I den foreslåtte 2-sykehusmodellen kommer det klart fram at et framtidig sykehus i Sandnessjøen skal ha fødeavdeling og akuttkirurgi. Det riktige er at vi planlegger et tilbud døgnet rundt i Sandnessjøen innenfor spesialitetene anestesi, gynekologi og kirurgi. Målet er at den akuttkirurgiske beredskapen til enhver tid skal være bedre enn i dag.
Det hevdes også at DMS kun skal ha tilbud til elektive pasienter i vanlig arbeidstid. Denne påstanden må bero på en misforståelse. Modellen med DMS Brønnøysund innebærer en felles legevakt/akuttmottak med laboratorie, CT, røntgen og ultralyd som skal være tilgjengelig hele døgnet. En kan trygt si at vi kommer til å ha fire akuttmottak – Mo i Rana, Sandnessjøen, Mosjøen og Brønnøysund. Dette er et bedre tilbud enn det vi har i dag.
Gruppen utelater også å nevne den endringen pre hospital medisin er inne i, hvor overgang fra fagarbeider til høyskole utdannet personell er en sentral del av vår strategi.
En nevner heller ikke at en innen kort tid får nytt redningens helikopter i Bodø, bemannet med anestesilege. Helikopteret er utstyrt for å fly under vanskelige forhold med isdannelse, og det har en hastighet og rekkevidde som langt overgår det som er tilgjengelig i dag.
Vi oppfatter at de 14 som står bak brevet mener forslaget fra administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir er uforsvarlig, og at tilrådningen i praksis betyr at akuttfunksjonene legges ned i Sandnessjøen. Det er ikke tilfelle, selv om forslaget innebærer at sykehuset skal rendyrkes og skreddersys som et elektivt sykehus – et sykehus som først og fremst skal drive med planlagt behandling. Et slik sykehus trenger også fullverdig beredskap for akutte situasjoner som kan oppstå, også når det gjelder fødetilbudet. Sykehuset skal ha fødeavdeling som i dag, men tilbudet skal faglig bli bedre. Detaljene som viser hvordan dette skal løses vil bli arbeidet med i neste fase av prosjektet – i konseptfasen – der fagmiljøene skal bidra til at vi finner de beste løsningene.
Det som ligger fast i tilrådningen er at sykehuset i Mo i Rana skal være største av de to sykehusene fordi det er behov for en faglig motor og et nav. I tillegg skal DMS Brønnøysund og DMS Mosjøen utvikles til å ha akuttfunksjoner. Samlet vil det som ligger i direktørens tilrådning, der også de prehospitale tjenestene spiller en stor rolle, sikre innbyggerne på Helgeland en bedre akuttberedskap enn i dag.
Målet vårt er samlet å gi bedre og mer likeverdige tjenester enn i dag, der vi skaper større trygghet for pasientene. De skal få riktig behandling når det haster, uavhengig av hvor de bor på Helgeland.
Kåre Løvstakken
Prosjektdirektør 2025
Helgelandssykehuset HF