År etter år, i oppdrag etter oppdrag står de på. Iblant redder de liv. Likevel har Norsk Folkehjelp Korgen en tendens til å bli glemt i mengden.
Marius Oksfjellelv og Lars Tore Hatten er relativt unge menn, men har begge solid fartstid i Norsk Folkehjelp. Når Marius blar i sitt mentale arkiv dukker det opp en historie om en bærplukker som er verdt å dele.
– Det var en mann som skulle plukke bær og gikk seg bort. Han ringte vel da kona og det ble etter hvert leteaksjon. Han ble heldigvis funnet i god behold ganske snart, men det viste seg altså at han hadde gått seg bort på samme plass bare et par uker før, også på bærplukking.
Lars Tore glemmer ikke da en elgjeger i Leirskaret ble fast oppe i fjellet.
– Det var mørkt, vått og kaldt, og ikke forsvarlig å gå der mannen hadde gått. Det var ingen som nådde tak i mannen, så til slutt sendte vi opp fire stykker fra folkehjelpa som firet ned mat og klær til han.
Det skulle til slutt vise seg at det var lokalkunnskap som kunne redde mannen.
– Det var en lokal bonde som kunne si omtrent hvilke steiner han kunne trø på, og veilede han i sikkerhet. Det er et klassisk eksempel på at du ikke kan konkurrere med lokalkunnskap.
Beredskap
I øverste etasje på kommunehuset finner vi Lars Tore på kontoret sitt. Marius Oksfjellelv er også der, og har selv kontor i samme bygg. Lars Tore røper at det er hele 17 år siden hans erfaring med folkehjelpen startet. 12 år var han da han var med på folkehjelpshytta, men var for ung for å være med på leteaksjoner. 16 år må man visstnok være.
– Siden da har det egentlig bare ballet på seg, forteller Lars Tore som nå sitter som styreleder i Norsk Folkehjelp Korgen.
Marius er en av de som har ansvar for ungdomsgruppen, og forteller at det har vært et massivt generasjonsskifte i styret nå.
– Med det har både utstyr, aktivitet, kompetanse og hytta vår fått et stort løft.
Han er vara i styret, men er såpass aktiv at han velger å være med på alle styremøter sammen med de syv faste medlemmene.
Det uunngåelige spørsmålet må stilles ganske tidlig.
– Hva gjør egentlig folkehjelpen?
– Vi har en del faste ting slik som vakthold på for eksempel Hemnesjazz. Det er litt varierende hvor mye som skjer, men vi har vært på vinterfestivalen, sommerfestivalen og bakkeløpet blant annet, sier Lars Tore.
– Selv brenner jeg for redningstjenesten. Beredskapen vi er i hver dag. «Nå har bestemor vært ute på tur og finner ikke veien hjem», legger Marius til.
– Hvordan fungerer det i praksis når det for eksempel er noen som har gått seg bort?
– Da ringer operativ leder til en gruppe, og de som blir oppringt vil da høre en opplest melding og får beskjed om å trykke for eksempel tallet én hvis de har mulighet til å komme, sier Lars Tore, som også forteller om hvordan teknologien har gjort ting enklere de siste årene.
– Vi har nå muligheten til å se på en skjerm hvor vi har gått, noe som fører til mer effektive søk.
Folkehjelpen i Korgen har nemlig mye utstyr å boltre seg med. To skutere, to bilhengere, stor sluffe, pulk, snøfres, redningskjelke samt et mylder av småtteri, som for eksempel beredskapssekker, sambandsradio, hjertestarter, øvingsstokker, telt med regningsduker, søkestenger og skredsøker er noe av det som blir nevnt.
Navn fra gammelt av
Antall oppdrag har de siste årene steget. I år gjetter Marius og Lars Tore på at de har vært på 15-20 leteaksjoner.
– Vi ser jo at oppdragene stiger i takt med turistattraksjoner. Det var for eksempel en franskmann som skulle opp til Rabothytta som ble møtt med et tjukt islag over døra. Det var bare flaks at noen oppdaget et knust vindu og fikk reddet han ut. Det kan vi regne med berget et liv, sier Lars Tore.
– Det første året jeg var med var det ingen leteaksjoner, sier Marius.
– Det handler også om at vi har gjort oss mer synlige. Det er ikke alltid vi kan gjøre noe, men møter man problemer og sier det høyt så er det gjerne ikke et problem lenger, ler Lars Tore.
– Hvorfor heter det Norsk Folkehjelp Korgen? Er ikke dette for hele kommunen?
– Navnet er nok fra gammelt av. Før var det mange lokallag, hvor de i Korgen stort sett fokuserte på fjelltjenesten. Vi har gjort et forsøk på å rekruttere fra Hemnesberget, men det blir fort lange avstander, sier Lars Tore.
Folkehjelpshytta
De fleste har et grunnkurs i førstehjelp på seks timer, mens enkelte har tretti timer og er med det autorisert. Den kompetente gjengen bruker mye tid på hytta på Korgfjellet som ble satt opp på midten av 90-tallet.
– Vi har nå oppgradert hytta betydelig med blant annet varmepumpe som kan stilles på ved hjelp av telefonen. Det er en voldsom dugnadsånd innad i gruppen, sier de, og legger til at de også leier ut hytta.
– Det har vært spesielt skoleklasser som har leid, vi har jo faktisk 16 sengeplasser pluss plass til madrasser på gulvene. På et tidspunkt var de 42 stykker her inne på skoletur.
Nå samles ungdomsgruppen seg der en gang i uka hvor de har grunnleggende fokus på det sosiale i tillegg til litt faglig.
– Nå har vi også tatt på oss vinteroppdrag for hyttene på Korgfjellet hvor vi rydder snø til de som skal på hytta, moker av tak og sånt. Det er en veldig fin aktivitet for ungdomsgruppa, sier Marius.
– Vi vet jo at det er flere som har beholdt hyttene lenger fordi de får hjelp med slike ting, legger Lars Tore til.
Norsk Folkehjelp Korgen bruker ofte snøskuter, og må søke om dispensasjon slik som alle andre.
– Har dere lov til å kjøre hvor dere vil?
– Vi har dispensasjon i forhold til øvelse og utrykning, men ikke ellers. Det er i tillegg en enorm velvilje fra grunneiere når det gjelder skuterkjøring på deres land, sier Lars Tore.
Slik som det er nå søkes det dispensasjon i forhold til registreringsnummeret på kjøretøyet.
– Vi ønsker å få til at vi kan søke for uniformert personell istedenfor. På den måten kan man hive seg på den skuteren som er nærmest hvis det skulle være et hasteoppdrag. Man er jo ikke alltid nært folkehjelpen sine skutere, sier Marius.
Ikke nevnt
Folkehjelpen har nylig hatt flere oppdrag hvor de har deltatt, sammen med for eksempel Røde Kors, politi og ambulanse. I skriveriene i etterkant har det flere ganger hendt at nettopp folkehjelpen har blitt utelatt, for eksempel av politiets Twittermeldinger.
– Sist var det vel politiet som blingset. De ramset opp alle som var med, unntatt folkehjelpen. Det er greit om det skjer en gang eller to, men nå er vi vel oppe i 5-6 ganger, sier Lars Tore.
Han mener nemlig at folkehjelpen på mange måter er suverene, og fortjener å løftes opp.
– Det er få som kan måle seg med lokalkunnskapen vår. Og om ikke vi vet svaret selv så vet vi gjerne hvem vi skal spørre.
– Det finnes jo eksempel på at Politiet står og diskuterer hvor de skal gå, og en lokal kommer og sier «Skal dere gå der? Da blir hvert fall ikke jeg med». De lokale vet jo gjerne endringer som har skjedd i naturen, som kartene ikke får med seg, sier Marius.
Inntekt
Også folkehjelpen trenger en inntektskilde. Penger i kassen blir det, men Lars Tore forteller om mange dugnadstimer.
– Vi søker om en del midler og får jo lønn for å stille opp som vakt. Vi er for eksempel badevakt på folkebad 18 timer i uka. Men det er da laget som får betaling, ikke enkeltpersonen. Vi tjener også på medlemskontingent hvor halvparten går til oss og halvparten går sentralt. Vi trenger flere støttemedlemmer så vel som aktive medlemmer. Man støtter en god sak, avslutter Lars Tore Hatten og Marius Oksfjellelv.
