Budsjett, regulering og rebudsjettering. Hva er hva og hvorfor, var noen av spørsmålene da kommunestyret skulle foreta regulering av årets budsjett.
Først ut var driftsbudsjettet. I saksframlegget informeres det om at budsjettet skal reguleres dersom rådmannen mener det kommer til å oppstå nevneverdige avvik mellom faktiske regnskapstall og det vedtatte budsjettet.
Det var tre poster rådmannen hadde funnet fram til ikke blir i tråd med budsjettet, og i motsetning til det som nok oppfattes som «normalt», overskridelser og merforbruk, var nettoen her positiv lesing. Dette var muligens også årsaken til at ingen politikere ønsket ordet til saken, og den gikk enstemmig gjennom.
Siste Terrarest
Det største avviket gjelder Terra, der den siste rettssaken endte med forlik, og her endte det med at Hemnes kommune fikk utbetalt kr 6.867.921, penger som altså ikke var innbakt i noe budsjett. Neste post var også av positiv art, utbyttet fra kommunens aksjer i Helgeland Kraft ble totalt kr 5.607.000. Dette var kr 1.781.244 høyere enn budsjettert. Den siste posten var et merforbruk i skolen som følge av tilrettelagt opplæring for enkeltelever. Her må kommunen ut med kr 348.500 mer enn beregnet.
Netto ble det dermed nesten 8,3 millioner i pluss. Disse pengene ble overført til disposisjonsfondet, og gjør at det er litt mer handlingsrom fram mot jul. Ettersom neste kommunestyremøte er 19. desember blir det imidlertid liten anledning til å vedta formål å bruke pengene på.
Uteblitte investeringer
Neste sak var også regulering, men denne gangen av investeringsbudsjettet. Her ble politikerne langt mer taletrengte og vitebegjærlige.
Først ute var Tone Øvermo Bruun fra Sosialdemokratene Hemnes (SDH). Hun hadde tidligere spurt om det var avsatt penger til gjerde mellom Finni barnehage og FV808. Ettersom det ikke var penger til formålet ba hun om at pengene som var avsatt til uteareal for Korgen barnehage og i saken ble foreslått rebudsjettert fra 2018 til 2019 ble omdisponert slik at pengene kan brukes til barnehager generelt og ikke bare er øremerket Korgen.
Posten hun henviste til stammer opprinnelig fra budsjettet for 2017, men ettersom planleggingen av ny barnehage har dratt ut i tid har ikke midlene blitt brukt enda, og vil heller ikke bli benyttet i 2019.
Økomomisjef Harald Mårnes forklarte at disse pengene er holdt tilbake i påvente av vedtak om hvor barnehagen skal bygges, og skal gå til utearealet ved barnehagen.
Forslaget om å omdisponere disse pengene slik at de kan benyttes ved Finni barnehage ble vedtatt, dermed åpnes det for å bruke av disse midlene til å sikre barna ved barnehagen.
Mangler kapasitet
Stort sett alle postene som var foreslått rebudsjettert er politisk vedtatte investeringer som av ulike årsaker ikke er gjennomført. Årsaken er delvis at TEK ikke har hatt kapasitet til å gjennomføre dem, mens andre saker mangler en endelig politisk ferdigbehandling. Dermed flyttes pengene over til neste budsjettår slik at de vedtatte prosjekter blir gjennomført.
Flere representanter reagerte på både praksis og omfang.
– Jeg trenger litt rettledning, fortalte Kåre Nilssen (SDH). – Vi omdisponerer 23 millioner, vi skal vel ikke bruke dette på resten av året, hva er det egentlig vi gjør? Er dette mer et uttrykk for hva vi ønsker å gjøre, men ikke har hatt kapasitet til å gjøre? spurte han.
Økonomisjef i Hemnes kommune, Harald Mårnes forklarte at dette var et helt nødvendig vedtak.
– Vi må ha disse midlene selv om vi ikke rekker å gjennomføre det i år. Hvis ikke må dere vedta at tiltaket ikke skal gjennomføres.
Kjell-Idar Juvik var overrasket over når på året denne regulering fant sted.
– Jeg stusset i formannskapet, vi har 7. november. Har vi ventet med rebudsjettering helt fram til nå slik at man ikke kunne brukt disse pengene på formålene? Jeg trodde deler av dette ble gjort allerede i budsjettmøtet i desember, dette kan ikke være en sunn måte å gjøre det på.
Økonomisjef Mårnes fortalte at reguleringen kom ekstremt sent i år.
– Når regnskapet er avgitt vet vi hvilke midler som ikke er brukt, og da kan vi rebudsjettere.
Rådmann Amund Eriksen supplerte økonomisjefen: – Vi skal ikke rippe opp i hvorfor starten av året ble så utfordrende, sa han. Senere fortalte han at det er vanlig å rebudsjettere lenge før sommeren.
Renteregning
Det rådmannen siktet til var budsjettvedtaket i desember i fjor og prosessen senere der nytt budsjett ble vedtatt i januar. Dette forsinket regnskapet betydelig.
Også Per Øyvind Eriksen (SDH) var kritisk til praksisen.
– Ved årsskiftet hadde vi 22 millioner i låneopptak. Nå har vi betalt rente i 11 måneder fordi vi har for ambisiøse planer. Vi bør se om vi kan gjøre dette på andre måter, nå betaler vi rente for penger vi har på bok, sa han.
Når investeringsbudsjettet vedtas, blir det også vedtatt finansiering av disse investeringene. Dette kan skje gjennom å hente penger fra driften, fra fond eller gjennom låneopptak. Det vedtatte låneopptaket gjennomføres deretter slik at pengene er klare. Når vedtatte investeringer ikke gjennomføres blir dermed disse pengene stående ubrukte.
Mårnes fortalte at det tas hensyn til dette i forslaget til neste års budsjett, der nivået senkes. Rådmann Eriksen poengterte at det økte investeringsnivået skyldes politiske vedtak, noe representanten Eriksen ikke sa seg udelt enig i.
Det hele endte til slutt med at alle stemte for reguleringen.