Hemnes kirke var stappe full lørdag ettermiddag, med en spesiell julekonsert som en del av programmet under Jul på Berget.
Ensemblet «Gruven med venner – Jul på Berget» presenterte en storslagen konsert. Trommeslager Tage Vedal startet opp med en fet tromme-groove som resten av bandet joinet etter hvert. Da koristene Grete Bang, Trine Lise Bang og Ane Stjernen ga oss BeeGees-låta «Stayin’ Alive» skjønte jeg at dette ble en annerledes julekonsert.
Publikum var med, og da barytonsangeren Espen Alvim stemte i med låta “Stjernesludd” av Dum Dum Boys ante jeg at vi kunne få fri fra de vanlige julesangene som vi ellers kanskje får nok av i førjulstiden.
Klassiske sangere
Programmet fortsatte med «Fairytale Of New York», med samme barytonsanger Espen Alvim og mezzosopranen Thale Jørstad, som begge nylig er ansatt som regionsmusikere og pedagoger på Nesna. Virkelig dyktige musikanter – heldige er de på Nesna!
Et høydepunkt på konserten var med disse to da vi fikk uungåelige «O Hellige Natt» i en smektende versjon der de to briljerte med klassiske sang på høyt nivå, med stødig akkompagnement av konsertens dyktige pianist, keyboardist og musikalsk leder Thomas Langvann.
Lokale sangere
Anna Anita viste igjen at hun er blitt en fullbefaren artist. Hun har en stemme fra himmelen, og med en selvfølgelighet i sin opptreden tok hun et ellevilt publikum – hun er rett og slett verdensberømt på Hemnes. Moro og så fortjent!
Sigrid og koristene foredro en nydelig versjon av «Desember» da stemmene virkelig kom til sin rett med et enkelt pianoakkompagnement i starten av låta.
Det desiderte høydepunktet for meg, og konsertens største overraskelse, var herlige Jokke & Valentinernes “Her kommer vinteren” med igjen Espen Alvim. For en sanger han er i tillegg til en råbra tekstformidler. Supert låtvalg til en julekonsert.
Konserten som helhet var et frisk pust med et annerledes repertoar og et drivende godt band også med Rune Ervik på elgitar og Thor Leonardsen på elbass og groove, ja det fikk vi i rikelig monn.
At jeg synes “Deilig er Jorden” er en direkte upassende julesang i våre dager, er vel kanskje bare jeg som synes.
“Synes vi det er for høyt er vi blitt for gamle” sa Marius Müller.
Javel, men det ble for høyt i Hemnes kirke. Trist at tekstene nesten forsvant når bandet spilte for fullt. Det må lydtekniker ta på sin kappe. Når tekst forsvinner eller høres dårlig må lydmann reagere med en gang, be musikerne spille lavere eller fikse det på lydbordet.
Hele lydbildet ble for høyt både på galleriet hvor jeg satt første del av konserten og lengst framme hvor jeg satt fra halvparten og ut. Vi var jo i en kirke og ikke på lokalet.
Når koret Neo Cantus med Jill Larsdotter som dirigent kom inn på slutten av konserten hørte vi dem nesten ikke.
Plasseringen av trommesettet fremst på scenen gjorde at vi publikummere fikk cymbalslagene og trommene midt i trynet i tillegg til over PA-en. Dessverre stjal trommene og bassen for mye av lydbildet på bekostning av sangen og tekstene, spesielt på slutten med vokalistene Leif Are Larssen og Sigrid Pauline Brennhaugs låter. Dette har nesten blitt en vane på Helgeland med lokale artister. Et lydbilde der elbass og trommer tar helt over og dekker de andre instrumenter og sang.
Jeg synes også at konserten fortjente et program til publikum eller en konferansier. Konserten var imidlertid et frisk pust i vrimmelen av julekonserter, med et funky og groovy repertoar med noen herlige motpoler, med dyktige sangere og musikere. Alt dette gjorde et sterkt inntrykk.
Er det en julekonsert som er kommet for å bli? Ja, det håper jeg!
Høres til neste år – kanskje på en Helgelandsturné?