Folketallet i nord går, bokstavelig talt, nord og ned. Det skaper naturlig nok skremmende utsikter til framtiden, og nå diskuterer forskere, spesialister, politikere, media og helt vanlige folk både årsaker og skyld.
Om man bare skummer overskriftene er det fort gjort å få et inntrykk av en landsdel i kraftig forfall, på tur mot undergang. Samtidig har de fleste piler pekt i riktig retning lenge, veksten i nord har vært på høyde med, eller bedre enn veksten i sør. Vi har mange flotte byggeklosser, men bruker vi noen av dem som bremseklosser?
Tall for både demografi og næringsliv er nokså lik i Hemnes som resten av landsdelen. Det går så det suser økonomisk, men vi blir færre og eldre. Urbaniseringen i samfunnene er ingen nyhet, den skjøt virkelig fart under den industrielle revolusjonen, det er 200 år siden. Sammen med velstandsøkningen har de fleste nå samme muligheter for utdanning, noe som har flyttet enda flere fra distriktene.
Ifølge Jonas Stein, stipendiat ved institutt for samfunnsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, brukes det 12 milliarder årlig fra samfunnet for å stimulere til utvikling og befolkningsvekst i Nord-Norge. Han har sammenlignet oss med Nord-Sverige og kortversjonen av hans konklusjon er at det ikke virker, pengene skaper ikke mer vekst eller flere innbyggere.
De fleste debatter om emnet har dessverre en tendens til å bli preget av politisk farge. Det kan godt være at alle politiske farger bør legge bort kjepphester og stille spørsmål heller enn svar. Når svarene som har vært grunnlaget for praksis over lang tid ikke fungerer er det på tide å våge nytenking.
Kanskje kan disse milliardene brukes på en bedre måte, der landsdelen faktisk frister våre unge? Dette er nokså nøyaktig samme diskusjon som vi har, eller burde ha i Hemnes. Ordfører Paul Asphaug brukte noen lignende ord i sin åpning av siste kommunestyremøte. Han fortalte at han legger opp til et dagseminar for politikerne der tema blir å ta Hemnes inn i framtiden, og der blikket skulle løftes mer enn det vi er vant til.
Verden endrer seg raskt, og dagens unge har ikke samme verdivalg som sine foreldre eller besteforeldre. Skal vi få dem til å bosette seg i nord må vi også lytte til deres ønsker, behov og krav fremfor å forsøke å forme dem i gårdagens støpeformer.
