Bare en håndfull mennesker snakker umesamisk flytende. Nå ønsker Jørn Magnus Rivojen fra Umesamisk Ressurssenter å løfte opp gamle tradisjoner og lokal arv.
– Vi ble stiftet nå i høst, men vi er nok ikke klar for en offisiell åpning før til neste høst, forteller Rivojen.
Det var under en samling i bedriftsnettverket OppHemnes han orienterte deltakerne om planene for ressurssenteret.
– Vi skal utløse ressurser i lokalsamfunnet, derfor kaller vi dette for et ressurssenter. Senteret blir lokalisert på Albertines Hus, både innvendig og utvendig.
Skulpturpark
Utendørs skal det opp 6-7 større installasjoner i en skulpturpark.
– Så langt er det Valva Gisladottir og jeg som er involvert i kunstverkene, men planen er å invitere inn flere kunstnere, og også den nærliggende barnehagen.
Hemnes har blitt oppfattet som sørsamisk, og også deltakerne i bedriftsnettverket har mange spørsmål rundt de ulike samiske områder og språk.
Jørn Magnus Rivojen er klar på at Hemnes tilhører det umesamiske området, på tross av at det tilhører den sørsamiske valgkretsen.
– Det er mange med umesamiske røtter i Hemnes og på Hemnesberget, jeg kan trolig navngi 150 personer, forklarer Jørn Magnus.
På spørsmål om flere ulike familienavn som han bekrefter er enten nordsamiske eller sørsamiske er forklaringen på hvordan de har havnet i Hemnes både logisk og enkel: – Samer har også lov til å flytte!
Han forteller at språket blir et satsingsområde, og allerede nå kommer ei ordbok, mens det jobbes med ei bok om umesamisk grammatikk, her er Harald Horgen en helt sentral person.
– Det er bare 5-6 personer som prater språket flytende, og de bor alle i Sverige. Det er mange som kan litt, og som forsøker å lære seg mer.
Utdøende språk
Ifølge Wikipedia blir det stadig færre som mestrer språket, fra 20 i 2000 ble tallet halvert fram til 2007, da var alle de gjenværende over 65 år. Dette skjer på tross av at umesamisk var det første samiske språket som ble tatt i bruk skriftlig i særlig omfang. Det nye testamente kom i 1755 på umesamisk, og bibelen kom i 1811, som den første på samisk.
På tross av den tidlige debuten i litterær form var det ikke før 1999 at det svenske sametinget foreslo at umesamisk skulle bli et eget skriftspråk, og ble endelig godkjent i 2014.
– Vi er opptatt av å ta vare på vår lokale kultur, og vi planlegger allerede samarbeid med Lapphellas Venner, barnehage og skole. Lokal kultur tas best vare på der vi bor.
Målet er at ressurssenteret etter hvert skal få en daglig leder, og ha egne kontorlokaler. De søker nå finansiering hos sametinget.
Mange lokale spor
Rivojen forteller at det er mange samiske spor i både lokale uttrykk og lokal geografi.
Mange kommuner har stedsskilt også på samisk. Så langt har vi ikke sett slike i Hemnes, og det kan ta tid før vi får se slike på umesamisk.
– Det er språkrådet som bestemmer hvordan dette skal skrives, og umesamisk er fortsatt ikke godkjent som språk i Norge. Det er en prosess på gang, avslutter styreleder i Umesamisk Ressurssenter, Jørn Magnus Rivojen.