Hemnes turistforening (HTF) har mange turløyper, de fleste kjente og mye benytta. Kanskje er da Skarruta ei godt bevart hemmelighet.
Skjønt hemmelig er den ikke. Ved vegen i Skarbukta ved Røsvatnet er det en liten parkeringsplass med infoskilt om løypa. Og Skaret har vært benytta som ferdselsområde så langt tilbake som i alle fall på 1700-tallet, da spesielt nevnt i forbindelse med svensketrafikken.
Lang sjøveg
Bureiserne ved Nordbukta i Røsvatnet hadde ulike veger til sjøen og handelsstedene. Mye brukt var ferdselsvegen over til Tustervatnet og Herringen, videre til Mosjøen. Men ei rute gikk fra Skarbukta, gjennom Skaret til Oksfjellelva ved Bleikvatnet, videre til Grøndalen, Slegda, Brygfjelldalen og Korgen. Ennå i dag finnes røysene som var satt opp til å vise hvor det var best å ta seg fram, sommer som vinter. Og en periode var svensketrafikken vinterstid ikke ubetydelig. Det skal ha vært egen stall for svenskehestene i Oksfjellelva. Broderfolket i grenseområdene hadde sin korteste handelsveg over til markeder og forretninger på norsk side.
Merking
Arvid Berg i Bleikvasslia, nå pensjonist, men fortsatt en dugelig arbeidsmaur, fant i sin tid livsledsager Sissel med aner fra Oksfjellelva. For 10-12 år sia overtok de den store eiendommen og bygde hytte på de gamle tomtene ved elveutløpet.
– Vi har jobba mye med rydding, bygging og tilrettelegging. Og vi går mye på tur i området. For omtrent ti år sia ble det så jeg sa meg villig til på vegne av HTF å rydde og merke den vel 11 kilometer lange ruta fra vårt sted og til Skarbukta.
Arvid forteller om mye ganging og leting etter brukbar trase, og la etter råd fra lokalkjente den siste biten ved vatnet noe opp i lia.
– Dette var ikke særlig lurt. Her var ikke spesielt godt framkommelig, og vandrerne fikk ikke særlig god kontakt med vatnet.
Denne sommeren har Arvid derfor gått grundig til verks. Ikke bare har han remerka og malt opp heile ruta fra Skarbukta til vatnet. I tillegg har han funnet deler av den opprinnelige ferdselvegen nede ved vatnet, og rydda og merka denne. Et omfattende arbeid som har krevd et bra antall dagsverk. Løypesjef i HTF, Kay Arnt Bjerknesli, forteller at Arvid dessuten holder den lange ruta gjennom Bessedørdalen i hevd. Han er med dette den som har lengst rode i løypearbeidet, kanskje rundt tre mil.
Jakob-trappa
Det har gått ei fortelling om at en viss Jakob som for kanskje hundre år sia hadde sett seg lei på en utstikker i berget ovenfor Bleikvatnet på Skarruta. Bergenden medførte besvær ved passering både for folk og hest, særlig på sommerføre. Jabob hadde derfor tatt affære og sprengt vekk deler av denne hindringa.
– Og jamenn fant vi denne «trappa» som bare er ei muring på tre-fire meter, men akkurat nok til at vegen ble greit farbar. De visste råd for det meste, gammelkaran!
Skarruta går i et barskt landskap, der fjellet ligger åpent og er nedskrapt av isen, med en del oppstikkende bergknoller som løypa svinger seg rundt. Størstedelen er nokså gold og øde, men har absolutt sin sjarm. Halvvegs ligger den langsmale Skartjønna. Ved Bleikvatnet går ruta nå i lun skog, langs myrdrag helt til gapahuken som Arvid har reist som en kvileplass øverst på Moen der på eiendommen i Oksfjellelva.
Med dette går invitasjonen til turgåere om å ta Skarruta ved et høve, kanskje allerede neste sommer?
