Staten og Norges Bondelag har blitt enige om hvordan melkeproduksjonen i Norge skal kuttes med 100 millioner liter.
Staten og Norges Bondelag har nå blitt enige om hvordan jordbruket skal redusere melkeproduksjonen.
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad og leder i Norsk Bondelag Lars Petter Bartnes skal holde en pressekonferanse klokka 14 onsdag der de skal presentere planen.
Frykter for de små
Norsk Bonde- og Småbrukarlag trakk seg tirsdag fra forhandlingene med staten. Leder Kjersti Hoff sier et produksjonskutt på 100 millioner liter vil gi svært store utslag for det norske jordbruket og frykter at enkelte bruk vil bli urimelig hardt rammet.
– Vi er avhengige av små og mellomstore melkebruk for å utnytte våre gressressurser best mulig over hele landet, påpekte Hoff, som ønsket at flere ordninger som berører melkeproduksjonen ble tatt med i beregningen, blant annet utleie av kvoter og kvotetak.
På grunn av kuttet i eksportstøtte har Tine besluttet at osteeksporten skal avsluttes. I stedet skal Jarlsberg-ost beregnet på det utenlandske markedet produseres i utlandet.
Tine varslet i august at de må kutte 400 årsverk på grunn av endringene. Selskapet regner med at behovet for melk vil gå ned med 10 prosent.
Politikerne på Stortinget uttrykte bekymring for det varslede kuttet i melkeproduksjonen allerede i mai, da jordbruksavtalen ble behandlet.
– Dette er ganske dramatisk. Det er ikke til å komme bort fra, sa André N. Skjelstad i Venstre til Nationen.
Mer import og mindre forbruk
Eksportstøtten har bidratt til å holde norsk melkeproduksjon oppe. Eksporten har vært på nær 12.000 tonn ost i året. Men Jarlsberg-eksporten er ikke den eneste årsaken til at melkebøndene har tøffe tider. Nordmenn har redusert forbruket av melk, samtidig som det de siste årene har vært en stor økning i import av meieriprodukter.
Innførselen av utenlandske produkter, blant annet ost, sjokolademelk og proteindrikker, økte med nærmere 400 tonn i første halvår i år. Det tilsvarer en økning på 2,5 prosent, viser Tines egne tall.
