Det har blitt populært med tenketanker, på Hemnesberget har de heller lagd en tankebank.
Tanken Arkitektur har nemlig flyttet ideene fra tanken til banken, bokstavelig talt. Navnet oppsto vel i tankene rundt hva som kunne skapes ut fra den såkalte Essotanken. Nå har eierne kjøpt de gamle banklokalene, i hvelvet fylles det opp med tanker som forhåpentligvis har større verdi enn gammeldagse kontanter.
Tanken Arkitektur AS ble stiftet i 2015, og har siden vokst jevnt og trutt. Nå er de seks ansatte, men har plass for flere.
Etter en tilværelse i andreetasjen på det gamle hotellbygget er de nå nede på bakkenivå, og med nyoppussede lokaler og stor terrasse skal kreativiteten har god grobunn for nye gode tanker.
Vokser uten smerter
Når vi er på besøk finner vi Robin Söderkvist, Lars Kristian Sjøvold og Trine Jamtli i det åpne kontorlandskapet, bak er det stillerom om det er noen som ønsker å jobbe i ro og fred.
– Vi vokste ut av de gamle lokalene, her har vi plass til åtte ansatte. Vi er fire sivilarkitekter, en teknisk tegner, en student og en på økonomi.
Det skjer mye bare man våger å tenke stort.
– Det skjer mye bare man våger å tenke stort. Vi er ambisiøse i forhold til kvalitet, så må man greie å gjennomføre, sier Lars Kristian Sjøvold.
Han trekker fram Rabothytta som et utmerket eksempel på hva som er mulig bare man har tro og gjennomføringsevne i et prosjekt.
– Den har blitt et foregangsprosjekt for mange andre, tilføyer han, og får støtte fra Robin Söderkvist:
– Det blir som operaen i Oslo, og det har økt ambisjonsnivået i Hemnes, nå tør man mer enn tidligere.
Alle tre forteller om ulike spenstige prosjekt på Helgeland, og de fleste ligger i det som kalles grisgrendt strøk. Unntaket er kulturlandskap Nordland, de er ikke videre imponert over at Hemnes i sin tid absolutt ikke ville ha landskapskunst, der Havmannen var bidraget i Rana.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Se hva Havmannen har skapt av identitet!
– Hva gjør dere egentlig, hvem er det som kommer til dere?
– Hele verden har endret seg, de som kommer hit vil har gjerne noe de vil skal bli bedre, de kommer hit for å få noe som ikke er forventet.
Ikke sært
De legger delvis i grus antydningene fra journalisten om at arkitekttegnede ting er sært og annerledes – bare for å være det.
– Se på Prix og Jernvaren. Når vi tegnet ønsket vi å beholde 50-tallsstilen på bygget, men samtidig få fram noe nytt. Hele baldakinen er fjernet, det har fått fram noe annet, mener de.
Ellers tegner de mange ting for det offentlige, Nordland fylkeskommune er en av kundene, ellers har de hatt en penn eller to med på ulike prosjekt rundt i nærmiljøet på Hemnesberget, Samvirkebakken, Lapphella, og nå sist en grillplass. De står også bak den kommunale informasjonstavla som står i Olderneset i Korgen.
Infotavla blir lagt merke til, det er stedsutvikling
– Infotavla blir lagt merke til, det er stedsutvikling, forklarer Söderkvist.
Trine nikker. – Det er ofte de små prosjektene som viser vei.
– Det behøver ikke være store ting, det kan være et tilbygg, ei hytte, men vi har prosjekt over hele landet og endog på Færøyene. Når vi nå blir to flere som tegner skal vi også rekke over flere prosjekt.
De forteller at de lekte seg i gang etter ferien, da passer det gjerne med små prosjekt fordi de ofte gir større handlingsrom.
– Arkitektur er en kunstgren, men også et praktisk fag, sier Robin, og henviser til arkitektens indre hjerte, drivkraften.
– Vi prøver uansett størrelse på prosjektet å få til kunst og en signatur, supplerer Lars Kristian.
– Det hender vi får en telefon fra noen som ønsker å bygge noe de har sett vi har tegnet. Det går ikke, det er skreddersøm. Vi kan derimot bruke dette som en ramme i deres prosjekt, forklarer Robin.
Robin Söderkvist forteller at han vokste opp i Stockholm, men har også bodd i Danmark. Trine Jamtli har også utdanningen fra Danmark, og de forteller om forskjellene mellom de nordiske land. Mens det er typisk å eie i Norge er det like vanlig å leie i de andre landene. De ser også forskjeller i tankene rundt gjenbruk og innovasjon der vi henger litt etter.
Forskjellig kultur
Vi kommer inn på tema som å bo tettere eller på færre kvadratmeter for å sette et mindre avtrykk, noe vi etter hvert også ser utenfor bykjernene.
– Hvorfor er dette et større tema hos våre naboland?
Lars Kristian peker på at vi faktisk har god plass. Trine trekker fram ting fra historien.
– Det blir en mer sosial boform, mer slik det var før. I byene er det stort fokus på ensomhet, og dermed har det blitt viktig å finne et felles rom gjennom et vaskeri, sykkelverksted og slike ting. Dette er langt vanligere i Danmark, forklarer hun, og forteller at et stort, overordnet stedsprosjekt er i god dansk ånd.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Arkitektkontor på Hemnesberget, er det mulig å vokse, hvordan når dere kundene?
Her havner vi i en liten, men energigivende prat om hvilke muligheter digitalisering faktisk gir, ettersom så vel lokale arkitekter som lokalavis ikke ville vært mulig uten nettopp det som samtidig er årsaken til at andre jobber forsvinner.
– Vi når dem gjennom sosiale medier, men først og fremst gjennom jungeltelegrafen. Folk prater positivt rett og slett. Vi er opptatt av kvalitet i alle ledd. Vår filosofi er å ivareta kundene, og høre dem ordentlig ut, og ikke minst levere i tide. Vi ønsker hele tiden å utvikle oss videre, men vi må hele tiden være pålitelig.
Kreativt tettsted
At nettopp Hemnesberget passer godt for noe så kreativt som et arkitektkontor trekkes fram av både Lars Kristian og Robin.
– Det har vært så mye kultur og tradisjon på Hemnesberget med mange kafeer. Det har vært en enorm dugnadsånd, på 70-tallet satte dugnadsgjenger opp grunnmur til en bolig, så dro de videre til neste prosjekt. Slik er det fortsatt, nå spør de om når de kan komme når vi tegner noe slik som Samvirkebakken. Det er så kult, prosessen mot en funksjon som skal skape fellesskap er fellesskap, og skaper eierskap. Det gir mindre hærverk, mindre misnøye, forteller de, nærmest i munnen på hverandre.
Det bobler formelig i lokalet, temaene engasjerer, og ikke minst tilknytningen til lokalmiljøene rundt omkring. De er involverte i flere prosjekt over hele kommunen, både i privatmarkedet og i det offentlige rom.
Viktig med mentor
Å starte bedrift er risikofylt. Statistikk viser at 7 av 10 faktisk er borte fem år etter etableringen. Samtidig viser det seg at antall ansatte hos de som overlever øker kraftig. Robin er klar på at det er viktig å ha en mentor, en rådgiver med seg gjennom etableringsfasen.
– Kristian Drage har vært med som mentor fra starten og er medeier. Det er ikke enkelt å være gründer, og det å kunne tilegne seg råd fra ulike rådgivere er svært viktig. Kristian har hjertet i bedriften, og det har vært helt perfekt.
Det er ikke enkelt å være gründer, og det å kunne tilegne seg råd fra ulike rådgivere er svært viktig.
Han forteller om jobben med det aller første budsjettet, og det å bosette seg på Hemnesberget.
I hjertet var det noe vi følte var rett, men var det lurt?
– I hjertet var det noe vi følte var rett, men var det lurt? Det ga oss et særpreg, sier han.
I neste setning svarer han selv på spørsmålet om det var lurt, og hvorfor:
– Det er en gründerånd over hele kommunen. Det merkes når det er næringslivslunsj, og på en liten plass blir nye bedrifter lagt merke til, forteller Robin, og legger til at arbeidsplasser er stedsutvikling.
Lars Kristian bekrefter at de har fått en flott mottakelse i Hemnes.
– Vi får stadig høre at det er så bra at vi er her, og jeg føler vi blir respektert. Det er jo en fantastisk flott plass å være, med et rikt kulturliv, sier han, og innrømmer at han kanskje er en smule inhabil.
Det er liten tvil om at folk setter pris på deres tilstedeværelse, og ikke minst at det igjen blir liv i de gamle banklokalene. Mens vi sitter og prater dukker det stadig innom noen for å ønske dem til lykke med nye lokaler. Og bygget og huseier skryter det gjerne av.
– Havmannen Eiendom har virkelig jobbet for å få til bygget. Det har blitt «kauset» opp, et stort positivt grep, mener de.
Fantastisk mottagelse
Mottagelsen de har opplevd begrenser seg ikke til bare Hemnesberget. Samtidig har de forsøkt å være bevisst på å unngå voksesmerter, selv om de stadig blir flere ansatte – og er åpen for ytterlig vekst om rette folk dukker opp.
– Vi rigger oss til om det blir nødvendig, og så vil vi gjøre oss klar til å være en praktikantbedrift. Det handler om å la seg inspirere av yngre krefter, og samtidig ligger det jo en rekrutteringsmulighet i dette, sier Robin.
– Vi er fire arkitekter som styrer sine prosjekter, og har hver sine spesialområder, og så fordeler vi de administrative oppgavene mellom oss. Vi kjenner hverandre godt, og med lang erfaring og fartstid mener jeg vi er effektive overfor kundene, forklarer Lars Kristian Sjøvold.
Vi vender igjen tilbake til hva en arkitekt faktisk gjør, og ikke minst, hvordan folk bruker dem og lytter til dem.
Vi opplever en åpenhet for moderne arkitektur, folk er nysgjerrige.
– Vi opplever en åpenhet for moderne arkitektur, folk er nysgjerrige. Vi har et moderne, men tidløst formspråk som kundene virker å være fornøyde med.
De tar så en liten vandring i tiden for å vise litt forskjeller.
– En reguleringsplan kan oppleves begrensende, der det ikke er rom for fri arkitektur. Men se på Svenskbyen, den er superplanlagt på 40-tallet. Ettersom årene har gått har de ulike eierne bygd ut og på, se nå forskjellene – det er kontroll i planleggingen. I Torggata er det en homogen bygningsmasse på små tomter, det gir en stemning fra en annen tid. Alle tidsepoker er tidstypiske. Vi kan for eksempel se et klart fotavtrykk av Husbanken, forklarer arkitektene ivrig.
Velstand skaper endringer
Dagens velstand fører mange ulike prosjekt til arkitektkontoret.
– Behov og økonomi har endret seg, og mange har lyst på litt mer. Noen ønsker å bygge ut, andre vil ha en dobbeltgarasje, det kan være prosjekt med å rive det som står og bygge leiligheter, sier Robin, og bringer oss tilbake til temaet fortetting.
Trine forklarer at det er viktig å gi gode råd når det gjelder fortetting.
– Folk ønsker gjerne å fortsette å bo der de har bodd, men i leiligheter. Vi ser det i sentrum i Rana, og det kommer stadig flere. En arkitekt ser på mulige løsninger, men det er ofte økonomien som er styrende. Det er viktig at slike prosjekt får et uteområde de som skal bo der kan trives i, i Oslo vil ikke folk kjøpe de dårlige leilighetene fordi økonomien har vært viktigst, forteller hun.
Allikevel må arkitektene forholde seg til bestillingen de får. Robin forklarer nærmere:
– Når du kommer med et prosjekt til oss og har beregnet at det må være seks boenheter, ja så kan ikke vi endre på dette. Vår oppgave er å gjøre det best mulig innenfor de oppgitte rammene.
Det er selvsagt langt fra alle som har behov for en arkitekt, selv om de skal bygge.
Mange vil ha smarte løsninger slik at de kan bo på færre kvadratmeter enn tidligere.
– På boliger og hytter er det typehus som har det største markedet. De som trenger spesielle løsninger eller har ei spesiell tomt, det er de som havner hos oss. Det kan være noen som har lett i fire år uten å finne et typehus som passer. Det er mange program på TV om arkitektur og interiør, temaet er i vinden som aldri før, og mange vil ha smarte løsninger slik at de kan bo på færre kvadratmeter enn tidligere.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Vi tenker gjerne på arkitekter når det er svære prosjekt, men de kan løse virkelig små problem også.
– Det kan være at behovene har endret seg litt med årene, og de tar kontakt med oss for å finne en god løsning. Det kan være plassering av en skyvtett, eller vi tegner møbler og trapper og finner leverandører, og gjerne lokalt.
Tilpasninger
Robin forteller at de kan bli kontaktet av noen som har kjøpt seg en enebolig, men som ikke helt finner seg til rette.
– De kan ha en følelse av at det ikke er «greit», men det vet ikke helt hva eller hvordan de vil ha endringer. Vi ser på muligheter, sjekker lovreguleringer før vi kommer med et tilbud på å tegne. Andre ganger kan det være eiendomsutviklere som ser på ei tomt, og trenger hjelp for å finne gode løsninger. Vi er både rådgiver og støttespiller, men tegner også gjerne hele huset.
Flere av prosjektene de har levert er i offentlig regi.
– Institusjoner er også hjem. En bolig for demente, de som skal bo der har ikke noe valg. Da er det et samfunnsansvar å prøve å gjøre deres opplevelser så gode som mulige, sier en bestemt Lars Kristian.
Vi skal ikke lage en institusjon, men et godt sted å bo.
Robin er like bestemt.
– Vi skal ikke lage en institusjon, men et godt sted å bo. Et bofellesskap er ikke noe annet enn et hjem.
Kvalitet
De mener det er vanskelig å lage gode opplevelser når man bare oppfyller minimumskravene.
– Da blir det ikke gode prosjekt om du ikke putter inn trivsel og opplevelse som en viktig funksjon. Det trenger ikke nødvendig koste mer heller, det kan være et trapperom eller en svalgang som får mer enn bare en funksjon, med rett planlegging blir det en egen kvalitet, sier arkitektene, og viser til at det nå er enklere å nå fram med slike løsninger.
Den tilmålte tiden er langt overskredet, muligens har vi forsinket tid fra flere prosjekt. Arkitektur er kanskje ikke bare opera og for finfolket?
– Folk blir påvirket i alle lag, bladhyllene er fulle av ulike blader som handler om temaet og mange blir inspirerte. Det har gitt langt mer fokus på vår jobb, sier Trine, og fikk siste ordet.
