Vegard Nerleirmo og Mariam Moen på Villmoheia Gård i Korgen er dyrekjære bønder. Blant sauser, griser, katter og hest finner vi også en lama i dyreflokken!
– Vi har fire barn, og de hadde lenge spurt om vi ikke kunne få oss hest. Det var slik det startet. Lenge holdt vi igjen, og sa at det ble ikke hest før vi hadde en egen, egnet gård til det. Da vi kjøpte Villmoheia Gård, hadde vi først glemt bort at vi hadde lovet ungene hest, men det hadde ikke DE!
Først hestekjøp
Mariam Moen og Vegard Nerleirmo fra Korgen forteller hvordan deres historie med LamaLine startet.
– Da vi var vel flyttet inn på Villmoheia gård og var startet opp, så ble vi påmint dette med hesten. NÅ skulle de ha hest! Jaja, det ble slik da, og vi kjøpte Luna, en fantastisk rolig, voksen, stødig hest som vi har mye glede av.
– Etter at vi hadde hatt Luna ei stund, så tenkte vi at det kanskje ble litt stusselig for Luna å gå alene ute. Vi spekulerte på om det kunne være et egnet dyr vi kunne skaffe oss som kunne gå ute sammen med henne. Da kom ideen om å skaffe oss en lama. Som sagt, så gjort. Vi annonserte etter en lama, og vi fikk napp i Mosjøen! Der var det noen som hadde en tre år gammel lama til salgs. Det var LamaLine, og vi kjøpte henne før jul i fjor, forteller Mariam og Vegard.
Interessert i sauene
– Hun var ikke spesielt trent til å være tam og sammen med folk, så vi opplever at hun er noe sky. Hun er ikke så redd egentlig, men mer ei sær dame. Hun går alltid med halsbånd slik at vi skal greie å få tak i henne, og feks få henne på plass i fjøset. Ellers er det vanskelig å styre henne.
Da hun kom til oss i fjor vinter hadde vi henne sammen med hesten hele tiden. Både inne i fjøset, og etterhvert ute på beite. De ble gode venner, og det var tydelig at LamaLine likte å gå rundt sammen med hesten. Men da vi slapp sauene ut på beite i sommer, skjedde det noe. Sauene gikk ei stund bare på beite rundt gården, før de ble sluppet til fjells. Og hun ble mer og mer interessert i dem. Etterhvert hoppet hun over det høye gjerdet på innhegninga til hesten hvor hun var og hoppet over til sauene. Da fant vi ut at hun fikk bare fortsette å gå sammen med dem.
Da vi slapp sauene på fjellet, hadde vi naturlig nok lamaen hjemme sammen med hesten. Vi ønsket jo å ha henne under kontroll. Men vi opplevde da at hun flere ganger rømte hjemmefra for å slå følge med sauene.
Langhalset lam
– Vi hadde faktisk en løyle opplevelse i sommer! Sauebonden Ketil Trongmo hadde sanket sine sauer ned fra fjellet fra området oppføre oss, og midt inne i saueflokken hans var LamaLine! Hun hadde rømt hjemmefra for å gå sammen med sauene! Hun ble sanket inn i sauestakken på hengeren sammen med sauene hans, og ho ble fraktet heim igjen, forteller bøndene som flirer godt, og syns det er artig med lamaens sprell.
Ketil delte bildet av sauene og LamaLine på sin Facebook-profil, med teksten «Lam(m)an ser bra ut i år!» Dette var nok hennes første øyeblikk som kjendis, ler de, og leter fram Ketils bilde på Facebook.
– Hun har jo vært på rømmen noen ganger, for hun har sett etter sauene som hun har knyttet seg til. Men når vi har sauene gående ute her hjemme på gården, så lar vi henne gå fritt sammen med dem, og hun er nå veldig rolig. Hun passer på flokken sin, det er helt tydelig.
Renslig vaktlama
– En annen ting vi observerer er at hun er veldig renslig. I fjøset gjorde hun fra seg i det samme hjørnet hele tiden, og hun liker å ligge tørt og rent. Og høyt! Når hun går ute her på jordet, så velger hun ofte å være øverst på jordet hvor hun har oversikt, der er det tørt også, men det gir henne også oversikt over flokken og området. På et vis oppfører hun seg som en vaktbikkje. Hun vokter over flokken, og følger med på det som skjer.
– Hennes instinkter virker slik at hun følger med hele tiden, og vi ser at hun har bare to uttrykk: Enten ligger ørene flatt bakover, da er hun på virkelig på vakt. Eller så står ørene hennes rett opp. Da er hun også våken og alert, men ikke riktig så på vakt, bare oppmerksom. Hun beiter gress og liker kraftfor, akkurat som sauene og de går fint sammen ute på beite, forteller Mariam og Vegard.
Lamaføll etterhvert?
Mariam henter ei bøtte med kraftfor for å få LamaLine litt nærmere. Med det resultat at sauene blir så overivrige på å få kraftfor at de nesten løper henne overende. LamaLine er ei sær dame, som viser interesse, men er likevel litt overlegen og ønsker ikke å komme så tett på. Hun kommer etterhvert så nært at vi får noen bilder av henne, men litt skeptisk.
– Vi tror at en lama kan bli 20 år om den går fritt ute. Hvor gammel den kan bli som husdyr, delvis i fjøs og ute på beite, det vet vi ikke. På Mo hadde Frikult en lama, LamaLars. Den ble veldig gammel, og døde i vår. Egentlig tenkte vi at kanskje kunne bruke den til parring. Men det er en lama til på Mo, som heter Jesus, og som har fått noen overskrifter i Rana Blad faktisk, med «Jesus på rømmen». Det er jo litt morsomt.
Barna kan ri på lamaer
– Men altså, vi vurderer å få henne parret for å få et lamaføll som vi kan gjøre helt tamt, helt fra starten av. Parringa må skje tidlig neste høst, for hun går 11 mnd, som andre hestedyr. Og vi må planlegge det slik at lamaføllet kommer til verden i begynnelsen av juni, så den får gå ute i de varmeste sommermånedene. Da må den flaskes opp, og være sammen med folk hele tiden, som et kjæledyr, ja faktisk som en hundehvalp man aler opp. Lamaføllet kan vi ha til glede for ungene og oss alle på gården. Det går jo også an for barna å ri på lamaer, for de tåler ei vekt på ca 50 kg. Lamaen tilhører hestefamilien, og bærer ofte kløv, forteller Vegard.
Flytter hesten
Hestekjære Vegard har hentet hesten Luna fra innhegningen sin, og slipper henne inn på beitet hvor sauene og LamaLine går sammen. Sauene blir litt skremt med det samme, og LamaLine følger spent med på det som skjer. Ørene legges flatt bakover, når sauene legger på sprang. Det blir ro i flokken igjen, og ørene står ganske raskt rett opp igjen. Men hun er våken og følger med. Hesten Luna bryr seg ikke så mye om all oppstandelsen, og rusler raskt oppover åkeren og begynner å beite.
– Det er faktisk første gangen vi slipper hesten sammen med sauene, men de er jo kjente med hverandre siden innhegningene er like ved hverandre, så de er jo vante med å se hverandre, forteller bøndene. Nå kan altså LamaLine ha full tilgang til sin gode venn, hesten Luna, og sauene som hun foretrekker å være sammen med, flokkdyr som hun er.
– Ja, vi oppdaget at hun foretrakk å gå sammen med sauene her tidlig på sommeren da hun gikk ute sammen med Luna. Da sauene hadde gått i egen innhegning like ved noen dager, så hoppet hun galant over det høye gjerdet og over til sauene. Slik ble det at hun fikk lov til å følge dem og vi oppdaget at hun var en som ledet flokken og passet på.
LamaLine blir filmkjendis
I sommer ble de kontaktet av et filmteam som laget en film om tilpasningsdyktighet og psykisk helse.
– De hadde kommet til Mo for å filme lamaen LamaLars, men så døde den nylig, og vi ble forespurt om de kunne komme til oss og filme LamaLine. Det sa vi selvsagt ja til. De var her i 6-7 timer og holdt på. Det er jo sånt vi syns er artig. Filmen skulle være om tilpasningsdyktighet, og de mente vel at lamaens evne til å tilpasse seg saueflokken var et godt eksempel å ta med i filmen, forteller Mariam.
Spytter ikke
På forespørsel om om hun spytter, forteller Vegard:
– Nei, hun spytter ikke, det har hun aldri gjort som vi har sett. Men når hun blir litt oppskaket, så freser hun skikkelig gjennom nesen. Hun blåser seg litt opp, og nærmest gurgler litt med munnen, og lager en merkelig lyd. Men hun spytter ikke. Neida, hun er da dame, ler Vegard.
– Hun er snill, og tåler barn godt. Men hun innordner seg ikke. Hun vil bestemme selv, og er sta, ja akkurat som damer flest, ler han godt helt avslutningsvis.
