Hele 220 mennesker dukket opp på samfunnshuset da Hedvig Montgomery hadde sitt foredrag med navnet «Foreldremagi – hvordan få et lykkelig barn».
Hedvig Montgomery har vært mye i mediebildet i det siste. Har du ikke lest en av hennes artikler på nett, har du kanskje hørt podcasten hennes, sett henne på et talkshow eller lest en av hennes bøker. Som psykolog og familieterapeut pratet hun foran et fullsatt samfunnshus hvor foreldre satt som svamper og sugde opp alt hun kunne formidle på et par timer.
Et to timer langt foredrag lar seg dårlig overføre til papir, i likhet med Hedvig Montgomerys formidlingsevne og humor. For det var ikke få ganger hele salen måtte bryte ut i latter da Montgomery kom med et godt poeng eller et velkjent problem.
Hjernen
Hun starter ut med å fortelle om hjernen. I løpet av de rundt 20 årene man har til rådighet, skjer det fantastiske ting i hjernen på barnet, ifølge Montgomery.
– Vi vet heldigvis mye mer nå enn før. Da jeg studerte lærte jeg at hjernen var noenlunde ferdig utviklet da barnet var 16 år. Man må jo bare undres, har de som skreiv det noen ganger vært i nærheten av en 16-åring?
Montgomery forteller at vi de siste årene fått ny teknologi som gjør at vi kan forske på hjernen på levende mennesker.
– Det de har funnet ut i senere tid er at hjernen kan utvikles og bli bedre hele livet, og i sånn passe grei funksjon er den ikke før man er i begynnelsen av 20-årene. Det betyr at det vi gjør på hvert enkelt stadium hele veien opp, betyr noe.
– Dere har altså god tid, men det er et stort ansvar, legger hun til.
0-2 år
Montgomery tar for seg hver enkelt alder, og gir oss typiske kjennetegn.
– Fra 0-2 år elsker barnet borte-bø. Det elsker blikkontakten, nærheten, og å herme etter ansiktsuttrykk.
– I toårsalderen fortsetter de å leke med en voksen, de trenger fortsatt dere. De elsker hjelpe-til-leken. Tørke opp søl, støvsuge og alle ting som gjør at de virker nyttige. Uerfarne førstegangsforeldre tror nå at de har fått et ryddig barn. Det har de altså ikke. De har fått et barn som utforsker det å ikke bare være en arbeidsoppgave, men det å være med. De trenger opplevelsen av at det er deg og meg sammen. Poenget er ikke å lære seg å bli en fantastisk renholder, men å få en følelse av at «dette gjør vi sammen».
3-4 år
I 3-4 årsalderen er de store nok til de ekte rollespillekene. Da er det mamma, pappa, barn for alle penga. En lek som lekes over hele kloden.
– De som er veldig søte, men ikke snakker så godt kan få være babyer. De som snakker godt, men er litt umodne kan få være søster eller bror. De som er fryktelig urolige og snakker dårlig kan få være hund. Den som snakker godt og er urolig kan få være pappa, for da kan han få gå på jobb. Og de som har helt eksepsjonell sosial kompetanse kan få være mamma.
– Det fine med dette er at det ikke handler om kjønn ennå, det handler om hvilke roller de fyller best. I denne alderen får de da øve seg på å leke sammen og å løse konflikter når ting blir vanskelige. De begynner å leke seg mot voksenverden.
5 år
I 5-årsalderen kommer den fantastiske fantasileken hvor alt er mulig.
– Å være prinsesse før lunsj, for så å være brannmann etter lunsj og faktisk dra til månen før man drar hjem for dagen er faktisk en helt overkommelig arbeidsdag for et barnehagebarn på rundt fem år. Alt er mulig for femåringen, og det er det de trenger å kjenne. De trenger å kjenne at verden er åpen og jeg kan bli hva som helst, derfor leker de hva som helst. Dette er ikke alderen for realitetsorientering, tvert imot, dette er alderen for de fine utkledningskassene og de gode pappmasjémulighetene.
6-8 år
Når de kommer opp i 6-8-årsalderen kommer de opp i en fase som heter regelstyrt lek. Plutselig er det ikke så viktig hva de leker, men derimot er det viktig å forhandle om reglene.
– Hvis man kommer som mamma og sier «vi kan jo bare lese reglene som fulgte med spillet» så synes de du er helt idiot. For poenget er ikke reglene som fulgte med spillet, poenget er å begynne å forhandle og snakke om regler, og de prøver alltid å bøye reglene slik at de blir mest gunstig for seg selv i den alderen. Dette fører naturligvis til mye sosial krangling som de så må lære seg å løse. Det de skal lære de første barneskoleårene er nettopp det å være en del av et større samfunn og forholde seg til de lover og regler som finnes. Kortspill og slike ting er gull i denne alderen – fordi de trenger det.
9-11 år
I 9-11-årsalderen skjer det noe nytt. Og det er at de begynner å orientere seg mot nye type venner, velger venner med hjertet og ikke bare ut fra hvem de er sammen med, forteller Montgomery.
– Det er en ny lek, det er et nytt alvor i det. De har helt nye måter å gjøre det på, og som sosiale nybegynnere starter de gjerne med det mest effektive som finnes for å skaffe seg nære venner, nemlig å baksnakke den som ikke er til stede, sier Montgomery med en ironisk tone.
Det er en alder hvor barna virker så store og elsker selvstendighet.
– Hvis de får muligheten til å være hjemme alene en times tid så storkoser de seg. De står der og rører i Rett-i-koppen-suppa og det de ser for seg er at de har flyttet på hybel. De elsker denne lille leken hvor de får være voksen, men etter en time begynner de å lure på hvor mamma blir av. For de klarer seg ikke selv i denne aldersgruppen, men de liker å leke store.
11-12 år
Så blir de «preteens». Sparer på kreftene. Det er akkurat som om hele kroppen deres vet hva de skal inn i om ikke så lenge.
– I 11-12-årsalderen kommer man hjem til jakken, skoene og sekken som leder som en slags sti til barnet som ligger strakt ut på sofaen. De driver og samler energi, fett og krefter til tenårene. Det er da de begynner å finne ut hvem de er, ikke bare i, men også utenfor hjemmet.
– I alle disse 20 årene skjer det spennende ting hele tiden, som er med på å legge puslespillbit etter puslespillbit på deres trygghet, hvem de er og hvordan te tenker om seg selv. Og når vi snakker om mental helse så er det her det legges sten på sten til det som blir min opplevelse av «hvem er jeg og hvordan er det å være meg.»