Det var mange nysgjerrige niåringer med interessante spørsmål da en lokalpolitiker inntok klasserommet på Hemnesberget.
Denne uka inntok selveste Skatteetaten klasserommene på 4. trinn ved Korgen og Hemnes sentralskole for å lære elevene om hvorfor vi betaler skatt. I tillegg stilte lokalpolitikere opp for å utføre deler av programmet denne dagen. På Hemnesberget var det Thomas Aspen fra partiet Rødt Hemnes som startet dagen hos 4. klassen ved Hemnesberget.
Som en tom butikk
Elevene virket noenlunde forberedt på den midlertidige læreren som dukket opp.
– Vi fant ikke helt ut hva det heter. Politi …? sier en av jentene.
Lærerne Petter Rønning jr. og Sigrid Brennhaug fikk et lite avbrekk fra den vanlige undervisningen og kunne slå seg ned langs den ene veggen.
– Husker dere partiet Rødt på barnas valg? Var det noen som fikk Rødt? spør Petter.
Tilsynelatende ingen.
Thomas presenterer seg og forteller at han kommer fra Finneidfjorden og har to barn. For tiden er det politikken som er jobben hans. Spørsmålene hagler inn.
– Har du jobbet i Rødt hele livet? spør ei.
– Nei jeg har jobbet for smelteverket i ti år og hadde ulike roller der, svarer Thomas.
– Ville du bli noe annet da du var liten?
– Jeg skulle aldri bli politiker egentlig. Jeg tenkte ikke så mye på politikk før jeg fikk mitt første barn. Da tenkte jeg at jeg fikk gjøre en innsats.
Thomas forteller at de nå skal snakke om lokalsamfunn. Elevene får et arbeidshefte og skal svare på spørsmål om hva et lokalsamfunn er. Til slutt går Thomas gjennom oppgaven i plenum.
– Hva tror dere et lokalsamfunn er? spør han.
– Jeg tror det er nesten som en tom butikk, og så må man tenke på hva man skal ha inni, svarer Linas.
– Plassen vi bor på, hva vi har der. Skole og sånt, sier Solveig.
Thomas forklarer hva et lokalsamfunn er og snakker om sitt lokalsamfunn på Finni. Det kommer fram at det før var to butikker der, og i den forbindelse kommer også temaet om skolenedleggelse opp.
– Det har vært mye snakk om å legge ned skolen på Finni, men for lokalsamfunnet er det kanskje ekstra viktig å beholde skolen. Vet dere hva som skjer her på skolen etter skoletid? spør Petter.
Svømming, sjakk og volleyball er visstnok noen av aktivitetene.
Digresjoner
Som 4. klassinger flest dukker det opp mange kommentarer og spørsmål, som ikke alltid følger det nåværende temaet.
– Er du smart?
Thomas tenker litt over spørsmålet før han svarer.
– Jeg vil si at jeg er litt over middels. Men det sies at de som er smarte er litt forsiktige med å si det høyt, så jeg er kanskje ennå smartere, ler han.
Dette inviterer naturligvis til mange solide oppfølgingsspørsmål.
– Hvis du er så smart som du sier, hvor langt er det fra jorda til sola og tilbake igjen to ganger? spør Tuva.
– Det burde jeg faktisk vite, for jeg er veldig interessert i verdensrommet, men det husker jeg ikke nå.
Casper har også en god en på lur.
– Hvis du er så smart som du sier, hvor lang tid bruker lyset fra sola til jorda?
– Er ikke det rundt 7 minutter?
Casper bekrefter at det er 8 og at Thomas var nært nok.
Frivillighet
Den heftige spørreundersøkelsen har ikke slitt Thomas ut, men en pause står likevel på timeplanen. Lokalpolitikeren forteller hvordan han endte opp i et klasserom en mandags morgen.
– Det var egentlig Christine Trones som skulle hit, men hun hadde ikke anledning så hun spurte meg. Jeg skal da gjøre elevene bevisste på hva et lokalsamfunn er. Det er en viktig ting å reflektere rundt, for det er ofte ikke før ting trues at man plutselig føler seg som en del av lokalsamfunnet.
Thomas håper også å lære elevene om viktigheten av frivillighet.
– Det er bra å la de vite hvor viktig det er å bidra med frivillighet i lokalsamfunnet, hvordan slike ting egentlig fungerer. Jeg vil la de vite hva som «rører seg» og hva som er viktig. Da er kanskje sjansen større for at de blir litt mer politisk tenkende etter hvert.
– Det er synd hvis det bare er de eldre som skal bestemme, når det oftere er de yngre som påvirkes av valgene som blir tatt.
Verdi
Etter pausen er det tid for oppsummering og refleksjon. De har vært innom temaet frivillig arbeid, og Thomas lurer på hvorfor det er så viktig i et samfunn.
– Jeg synes ikke at man absolutt må tjene penger på alt, sier Leah.
Det er Thomas helt enig i.
– Vet dere hva fotballtrenerne fikk som lønn da det var premieutdeling? En kinobillett, forteller Petter.
Et høyt utrop av «hæææ?» går gjennom rommet.
– Belønningen er at man får det koselig og at man gjør noe fint for andre, reflekterer Leah.
Klassen har litt vanskeligheter med å skjønne hvorfor ikke alle bare kan få lønn, så Thomas kommer med et siste poeng.
– Vet dere hva det hadde kostet hvis alt frivillig arbeid i Norge skulle vært lønnet?
Fantasitrilliarder blir foreslått. Mange store summer, men ingen av de like store som fasiten.
– 130 milliarder kroner, sier Thomas, og overrasker selv Petter og Sigrid.
Et googlesøk bekrefter påstanden, hvor ssb.no skriver:
«Regner man med verdien av frivillig arbeid, var de ideelle og frivillige organisasjonenes bruttoprodukt beregnet til om lag 130 milliarder i 2015, ifølge satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner.»
