Stortingsrepresentant Jonny Finstad (H) serverte et svevende leserbrev i Avisa Hemnes i uke 42. Jeg syns det er litt tidlig med ideologisk valgkamp til Stortingsvalget alt nå, men kan hende det brenner litt under føttene til regjeringspartiet da EØS-avtalen ble rokket litt ved i forrige uke, kommunenes kraftinntekter atter er i spill og det skjæres ned hos bautaen Brreg.
Finstad trekker frem digitalisering og teknologisk utvikling som også er nevnt i Statsråd Monica Mælands distriktsmelding, og dekker slik bordet til videre offentlige nedskjæringer uten å si for meget. Mæland selv var mindre tilslørt i sin ordbruk: «(…)det er ikke offentlige jobber vi skal leve av. Det vi derimot kan gjøre er å sørge for at naturressursene brukes til å skape bosetting og jobb i hele landet.» (VG, 18.10.19)
Om Høyre mener alvor med den formuleringen er det beste de kan gjøre å garantere for kommunenes fortsatte inntekter fra vårt arvesølv, men vannkraft er ikke nevnt i distriktsmeldingen selv om vindkraft avslørende nok er.
Månelandingen på Mongstad burde lært alle som har fulgt med på politikk at teknologi ikke kan vedtas eller bestilles. «Bærekraft handler spesielt om det grønne skiftet og ny teknologi (…)» Skriver Finstad, noe som tross alt fremstår behersket i forhold til hans partileder, Statsminister Erna Solberg, som ønsker seg selvkjørende trailere heller enn jernbane. I rokk og fokk.
Finstad ønsker også at folket skal kjøpe seg elbil, men syns det lover dårlig for bærekraft og klima at bl.a. Rødt vil ha kamp om ACER. I sum må da Høyres hensikt være at Norge skal sende vannkraft til Europa med overføringstap og med stadig mindre utbytte til kommunene og fraværende demokratisk styring over eksporten. Så får vi kjøpe industriprodukter skapt med norsk vannkraft fra produsenter på kontinentet og attpåtil kullkraft til oppvarming og elbiler. Også da med tap i overføringen og til europeiske priser.
Hvor stort er da disse tapene? Det er påfallende kronglete å finne tall på. Det er nok av mindre betydning for den økonomiske siden av saken med de prisforskjellene som foreligger, men for klimaet er det snakk om stort sløseri og det fremstår som et spark i leggen til befolkningen som stadig får større sparekrav.
Statnett oppgir et tap for NorNed-kabelen på 3,2%, noe som tilsvarer 22,4 megawatt (tilsv. 8000 husstander) av kapasiteten på 700MW. Det er uklart om dette bare er kabeltap eller om også tap i omforming til og fra likestrøm er tatt med.
LO-sekretær Are Tomasgard opererer med i overkant av 20% tap i sin artikkel «Keiserens nye klær – Sjøkabler til Europa»(industrienergi.no, 27.10.16).
-Rødt vil ha produksjonen nær kraftkilden, noe som gir minimal sløsing og norske arbeidsplasser som produserer klimavennligere ferdigprodukter som EU gjerne kan få kjøpe om de vil være med på det grønne skiftet.
Til slutt må jeg spørre Finstad og Høyre hvordan velferdsaktører som driver med profitt ikke er velferdsprofitører? Og så vil jeg be representanten om at slike anklager om utidig stempling og hard retorikk gis en mottaker i fremtiden, heller enn å «strø om seg», som du selv anklager «opposisjonen» for, hvem nå det er.
Steffen Dahlberg, Rødt Hemnes