Hemnes og Prokuplje fortsetter å styrke sitt vennskap. Denne uka fikk representanter fra den Serbiske kommunen utforske vår natur og vårt samfunn.
Rolf Fjellestad har jobbet hardt for å styrke båndene mellom Hemnes og Prokuplje, og er opptatt av å ta vare på de som velger å bosette seg i vår kommune. Han mener at omsorgstjenesten hadde vært i stor nød hvis de ikke hadde utnyttet seg av den solide arbeidskraften som har kommet hit.
– Det er mellom 30 og 40 mennesker fra Serbia i kommunen nå. I underkant av 20 av de er helsefagarbeidere, sier han.
– Noen har giftet seg her og noen har familien sin med seg.
Historie
Vennskapssambandet mellom de to kommunene har en historie som går langt tilbake i tid. Faktisk helt tilbake til 1942. Fra vennskapskommunen Prokuplje er Nikola Koprivica, Ivan Petrovic, Svetislav Budic og Suzana Budic samlet for dialog med Fjellestad, ordfører Christine Trones og en rekke serbere som nå er bosatt i Hemnes kommune. Tolken Jelena Budesa oversetter når Fjellestad innleder med litt historisk bakgrunn.
– Etter krigen har disse vennskapsbåndene begynt å slå rot, og vokse og utvikle seg. I 1985 ble Hemnes kommune og Prokuplje vennskapskommuner og det ble undertegnet en vennskapsavtale. På 80- tallet var det flere hundre mennesker som var aktive medlemmer av sambandet og det var stor aktivitet i vennskapssambandet.
En liten anekdote dukker opp og krydrer stemningen.
– I stad møtte vi jo Bea Jørgensen som Jelena bodde hos for 30 år siden. Bea kom da med rullatoren sin og fikk se Jelena. «Jelena!» sier hun. Det var gjenkjennelse med en gang, forteller Fjellestad.
– Det var en stor opplevelse, og flott å se at hun lever jo fortsatt og kjente meg igjen, smiler Jelena.
– Bea er jo et eksempel på de sterke båndene som ennå er der, fortsetter Fjellestad.
Varige spor
– På grunn av situasjonen på Balkan ble vennskapsarbeidet lagt på is i 1991. Det var ikke før Elsa Wærum, en av de gamle veteranene, gikk til daværende ordfører Per Jomar Hoel og sa at nå må vi prøve å få i gang et vennskapsarbeid med Prokuplje.
Dette skjedde i 2004, og i 2005 undertegnet Hemnes og Prokuplje en ny vennskapsavtale.
– Siden da har vi hatt mellom 40 og 50 ungdommer med på besøk til Serbia. Jeg tror de besøkene, i tillegg til besøkene vi har hatt fra Serbia til Norge setter varige spor. Forhåpentligvis er det om 60 år en eller annen 80-åring som kommer ut fra butikken og gjenkjenner noen og at det fortsatt er gode forbindelse, ler Fjellestad.
Han har jobbet mye med Prokuplje. Mange unge ønsker å reise ut for å jobbe. Forholdene i Serbia er ikke de beste.
– Vi har vært heldige å fått mange omsorgsarbeidere hit. Uten de hadde nok vært krise i kommunens omsorgstjeneste. Menneskene har både en dyktighet og en arbeidsmoral vi kan se opp til.
Nå synes Fjellestad at det er naturlig å få til et møte med Serberne som bor her slik at Prokuplje kommune kan få se hvordan de har det i Hemnes.
– Vi håper jo å få noen tilbakemeldinger også. Vi vil jo at dere skal bli, og da handler det ikke bare om lønn. Jeg ser på dere som en stor resurs, og da må vi jobbe med hvordan vi kan integrere dere i samfunnet på best mulig måte, forteller han til serberne som nå bor i Norge.
Hemnesværinger
Tidligere på dagen har Fjellestad tatt med seg de besøkende på en rundtur. Nikola Koprivica, Ivan Petrovic, Svetislav Budic og Suzana Budic besøkte fangeleiren i Osen og hadde en blomsterseremoni ved krigsminnesmerkene i Korgen. Sammen med ordfører Christine Trones ble det lagt ned blomster på vegne av Prokuplje kommune, Hemnes kommune og vennskapssambandet.
Når hele gjengen samler seg i kommunestyresalen for samtale og diskusjon er langbordet fullt. Flere av de inviterte serberne er unge menn som jobber i omsorgstjenesten i kommunen, i tillegg til en familie på fire hvor minstejenta Nikolija akkurat har begynt i førsteklasse på Korgen sentralskole. Far jobber som omsorgsarbeider mens mor jobber på slakteriet.
– En familie på fire betyr mye for Hemnes kommune. Jeg håper Sofija og Nikolija kan vokse opp og bo og trives i Hemnes og bli skikkelige hemnesværinger, avslutter Rolf Fjellestad.
