Meldingene fra Fjell-Norge er entydige: Breene krymper. Dette er også tilfelle i Okstindan.
I fjor ble det kjent at den nye Vestistjønna hadde tatt nytt avløp og renner nå stor og frisk sørvestover gjennom Grønvatnet til Bleikvatnet.
For Austisen sitt vedkommende finnes det såvel synlige morenevoller som fotografiske bevis på langvarig tilbaketrekning, fra ca 1800 og til i dag.
Nøyaktige målinger
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) iverksatte årlige observasjoner av Austisen og Corneliussens bre mot øst fra 2008. Fjellmannen og paragliderentusiasten Kjell Harald Nesengmo fra Bjerka ble engasjert, og han har levert data basert på lasermålinger og fotodokumentasjon.
– De siste 10-11 år har Austisen trukket seg 25-26 meter hvert år, og i år faktisk noe mer. Corneliussen fikk jeg ikke med i år, da det var for tett skodde til at man kunne ta sjansen på ferdsel i dette bratte området, med mye stein og løs is.
Krymper både i lengde og tykkelse
Kjell Harald forteller at målingene foregår med laser ut fra to fastpunkt. Foto skal tas også fra fast sted, men her har han måttet flytte, da breen etterhvert krympa slik at den ble borte bak «nytt» terreng.
– Når det gjelder Austisen har også hovedelva tatt nytt løp nærmere fjellfoten til Oksskolten. Her hørtes et voldsomt brøl fra elva der gjenlyd fra veggene i istunnelen forsterker fossebrusen. En helt spesiell opplevelse!
Tykkelsen på breen avtar også. Fra rundt 1980 til i dag er bortimot 50 meter av Austisen rent vekk som vatn. Under ligger nå skurt berg og stein i alle størrelser der breenden kryper oppover.
– Hvis dette fortsetter kan vi anta at om få år ligger bretjønna fritt, og at breenden vil komme stadig høyere. Vi ser dessuten at det tidligere så mektige brefallet nå er betydelig mindre, og berget stikker fram her og der.
To forhold er avgjørende for hvordan en isbre oppfører seg: Vinternedbør og sommersmelting.
Om vi nå senere opplever økt nedbør, slik det er spådd som følge av klodens oppvarming, kan dette medføre et tilskudd i breens øvre deler som så presses ned slik at bretungene igjen vokser. Men hvis smeltesesongen blir lengre og i snitt varmere – slik det også er spådd – kan effekten bli at breendene likevel vil trekke seg tilbake.
