Osmo skole sto ferdig til skoleåret 1919-1920. Før dette var det omgangsskole på Tvartførlandet. Det fortelles at undervisningen i omgangsskolen ofte ble holdt i en bygning som var av meget dårlig kvalitet.
På Tvartførlandet var det som på mange andre steder egen skole. Dette var på begynnelsen av 1900-tallet, og den gangen var det mange elever der. Det bodde ca. 150 mennesker på den siden av fjorden, da medregnet de som bodde på Sandnes-siden, ut mot Ranfjorden.
Det var også skole i Leirvika, og lærerene jobbet på begge skolene – en uke på hver skole sies det. En stund kom det elever også fra Kvitneset og Brendberget for å få sin skolegang, og elever fra Brennesvik gikk også på Osmo skole. Den gangen het kommuen Hemnes Kommune, etter kommune endringer fra juli 1918.
Skolebygget
På denne tiden besto ofte skolebyggene av et klasserom samt leilighet til læreren. Læreren og gjerne hans familie måtte bo på skolen i de periodene de underviste der. I tillegg var det utedoer som elevene skulle benytte. På Osmo skole var doene i tilknytting til fjøsen.
Bygget ble satt opp av plank, og der var det stående plank. Dette gjorde sitt til at bygget var ustabilt og seg litt over slik at opprettinger måtte til. Selve undervisningsrommet var stort og fint, med mange vinduer som slapp inn mye lys. Det var også en stor og flott vedovn som skulle holde rommet varmt vinterstid.
Heller ikke den gangen gikk byggeprosessene alltid som planlagt. Da bygget ikke var ferdig ved skolestart høsten 1919, mistet elevene en skoleuke. De skulle starte 20. oktober, men kom ikke igang før 27. oktober. At skolestarten var så sent var nok også på grunn av byggingen av ny skole. Den tapte undervisningen måtte de ta igjen på høsten året etter.
I drift fra 1919 til 1961
Det året skolen ble tatt i bruk var det 20 elever der. Da gikk de eldste elevene den ene uke og de yngste neste uke. På den måten kunne læreren tilpasse undervisningen i forhold til alderstrinnene. De første årene var det rundt 15-20 elever som gikk på Osmo skole. De som kom fra Kvitneset og Brendberget bodde da ofte hos slektninger mens de hadde undervisning.
Hans Kvalsvik, (1887-1973) var den første læreren som underviste i den nye skolen. Den siste som var lærer der var Marie Johanne Dahlberg, og avsluttet med skoleåret 1960-1961.
Da hadde et enstemmig møte pr. januar 1961 vedtatt å slutte seg til niårig enhetsskole i Hemnes. Av vedtaket ser man at det også ble satt noen betingelser.
«Osmo krets går med på å overføre sine elever til Hemnes på samme vilkår som elever fra Sund, men på betingelse av at det opprettes daglig skolebarnskyss mellom Hestnes-Brennevik-Hemnes. Elever fra Brennesvik må innkvarteres på Hemnes i tiden 15. okt. til 15. april. Betryggende landingsplass må etableres ved Hestnes og Brennesvik.»
Og slik ble det, bortsett fra at det ikke ble anlagt noen betryggende landingsplass for båt i Brennesvika. Det var Torvald i Hesteneset som ivaretok skolebarnskyssen med skøyta si. For å få dette til måtte han ro ungene fra land og ut til skøyta. Man kan jo tenke seg at dette kunne være utfordrende når nordøsten sto rett på.
Første og siste elev
Øystein Johansen var den siste eleven som gikk på Osmo Skole skoleåret 1960-1961. Han begynte da i 1. klasse, og gikk sammen med seks andre eldre elever, blant annet søstera Aud som da gikk i 4 klasse.
– Jeg husker at mamma, Anna Johansen fortalte at hun var blant de første som startet på skolen der i 1919-1920. Så hun var først og jeg var sist, sier Øystein Johansen.
– Læreren vår het Tulla, eller egentlig Marie Johanne Dahlberg. Da jeg begynte på skolen gikk jeg hver dag helt til ut på senhøsten. Da ble det oppdaget at jeg som førsteklassing bare skulle gå annen hver dag.
– Veien hjemmefra til skolen gikk gjennom «Tuillskogen». Jeg likte ikke det, for der var hesten til Anton Jensen, og den var jeg redd for.
– Vi hadde båtskyss de fleste årene, men om vinteren måtte vi, søster Aud og jeg, bo på Hemnesberget, forteller Øystein Johansen.
Etter 1961
Sør-Rana kommune sto da som eier av skolen på Tvartførlandet, men etter en tid fikk Hestnes- og Sandnes Sanitetsforening bruksretten til skolen. Foreningen hadde liten aktivitet, og de ga da Osmo skole til Hemnes kommune, etter 1964 en gang.
Hemnes Sanitetsforening fikk så skolebygget i gave fra Hemnes kommune. De så etter hvert at det å eie og ha ansvar for et bygg på andre siden av fjorden ble vanskelig. Derfor ble det til at Bjørn Johannessen fra Hemnesberget kjøpte og overtok eiendommen i 1989.
Han kan fortelle at bygget var i dårlig forfatning den gangen. Han og kona Turid måtte blant annet rette opp veggen i klasserommet da denne var seget og lagt seg utover. Inne var jo de gamle fine veggene kledd med «helihårdplater» , noe som var vanlig på 50- og 60-tallet.
– Heldigvis var panelen bak platene i god forfatning. Også fyllingsdørene var kledd med plater, så også der måtte det rives, forteller Bjørn.
– Inne i skolen har de tatt vare på gamle pulter og tavle, slik at deler av stua fremstår som et gammelt klasserom. Sammen med bilder og skrifter er historien tatt godt vare på.
– I det hele tatt har det vært en god del arbeid for å få Osmo skole tilbake til omtrent slik den var. I dag er vi fornøyd med resultatet og bruker stedet mye som fritidseiendom.
– Beiteretten for våre (eventuelle) vinterforede dyr fulgte også med da vi overtok her, sier Bjørn Johannessen.
Også den gamle fjøsen er restaurert og står i dag som et vakkert bygg som fungerer til redskapshus med lagerplass. Dørene til det som var utedoene på skolen er godt merket, og viser datidens sanitærrom.
I dag fremstår bygningene og eiendommen som litt av en perle. Sammen med mange av de gamle bygningen på Tvartførlandet har eierene i dag holdt sine eiendommer i god stand. De har dannet Tvartførlandet Velforening, og årsmøtet i 2019 har bestemt at 100-årsjubileet skal feires neste år, i 2020.
