Klimaendringer, naturkatastrofer, skogbranner, flom. Klimakrisen er et faktum, og det må vi ta inn over oss. Hemnes kommune må også på banen. Hva med et klimabudsjett? En årlig rammeplan for hvordan vi som kommune kan gjøre vårt bidrag for en bedre klode. En slik plan vil også gi oss oversikt over de faktiske utslipp og forurensninger vi har i kommunen. Vi må søke etter å gjennomføre en klimavennlig politikken. Vi må kunne se på alle nybygg og etableringer. Hva er mest miljøvennlig? Det må bli like selvsagt at du har orden på utslippene dine som på pengene dine. Hva kan vi som kommune gjøre; elbiler, bedre kollektivtransport, flere gang og sykkelveier, krav om nullutslipp i byggeprosjekter eller transportnæringer, og at vi bruker innkjøpsmakten til å kjøpe klimavennlige produkter.
Ungdommen har skjønt det. De streiker for klima. De tar det på alvor. Vi må lytte til dem. Ungdom gråter over at vi ikke gjør noe. De skjønner seg ikke på oss. Hvorfor vente? Lysbakken sa det så rett; hadde klimakrisen vært en bank så han problemet vært løst for lengst. Da hadde man funnet fram all verdens penger for å løse problemet. Det står kun på vilje. Og engasjement.
Ungdommen streiker for klima. Ungdom engasjerer seg politisk. Flere lister til årets valg er basert på ungdom. Bra! De har kanskje den viktigste stemmen. Det er de som er stemmen til flere av de tema og saker som vi voksne skal avgjøre. Skole, barnehage, arbeid, skatt, klima, helse, etc. De er talspersoner for de faktiske effekter og ringvirkninger av de bestemte tiltak. Det er de som kjenner det på kroppen. Det er de som går på skole, det er de som skal ha barn i barnehage når de blir voksne, de skal komme seg ut i jobb, de skal betale skatt, de har en psykisk helse, og ønsker å bli tatt på alvor, og det er de som skal overta kloden.
I samme åndedrag er det viktig å se på vår rolle som voksne i samfunnet, hvilken effekt vi kan ha på ungdom. Ta for eksempel sosiale medier. Den «valgkampen» vi er vitne til på sosiale medier, der skittkasting og trakassering av andre, der enkelte baserer sin valgkamp på å sverte andre, fremfor å stå for egne meninger. Er det en slik rolle vi ønsker at ungdommen tror vi har? Hva tenker de om oss? Hvilken effekt har det på de?
Den psykiske helsen slår sprekker hos mange unge. Ungdata-undersøkelsen sier sitt. Ja, vi er på bedringens vei, men vi er ikke friskmeldt. Da er det enda viktigere å tenke over hvordan barn og unge ser på oss, og hvordan de bruker oss som rollemodeller i deres utforming og deres overgang til å skulle bli voksen selv.
Amazonas brenner og vi krangler om bompenger. Det er valg, mange er usikre, og vi bruker tiden på Facebook, der vi sjikanerer og sverter motparten. Ungdommer klimastreiker. Bompengepartiet blir etablert. 6,4 millioner tonn søppel havner i havet hvert år. Vi nekter å betale bompenger. Ungdom som streiker utenfor stortinget får et klapp på skulderen og skryt for at de engasjerer seg. Ungdommen har for lengst skjønt det, vi voksne må bare forsøke å henge med. Snart går det opp for oss at vi må ta dem på alvor. Vi må bare finne det ut selv.
Vi kan begynne med å snakke med dem, og ikke om dem. Og ta de på alvor! Først da kan vi ta klimadebatten seriøst. For vi har to aspekter av klimautfordringer: klimakrisen og samarbeidsklimakrisen. Begge berører ungdom. Hvordan løse begge? Godt valg!
Kenneth Lifjell
2. kandidat Hemnes SV
