I strålende vær på Lapphella og foran et stort og forventningfullt publikum ble Hemnesjazz 2019s mest lokale konsert avholdt.
Tor-Petter Aanes fra Korgen, Anna Anita Jaskiv fra Hemnesberget og Magnus Løkken Jacobsen fra både det ene og det andre samt bosatt i Oslo stilte også kun med egenprodusert stoff, noe som skapte en ekstra og kompletterende lokalkoloritt. Aanes var først ut med sin «Daddy’s little girl», skrevet til hans eldste datter da hun plutselig hadde blitt gammel nok til å dra alene på leirskole. Jaskiv fulgte opp med sin «Save Me», en låt som kunne ha blitt en over gjennomsnittet god MGP-låt, og dette må presiseres at er ment som et kompliment.
På mange måter kan man si at disse to låtene satte standarden for konserten, da de demonstrerte stilforskjellene i låtmaterialet.
Aanes’ låter har på sin side mange måter et visepreg, dog med en god del harmoniske overraskelser som gjør at de setter seg i hodet. Mulig jeg hører litt for godt etter, men mener også å merke en visse typiske «salmevendinger» i det melodiske innimellom, i så fall er jo ikke det helt underlig siden Aanes til vanlig er organist i Hemnes.
Lite friksjon
Mitt ankepunkt på konserten er på mange måter det som står i overskriften, det blir for «snilt» og friksjonsfritt. De sangene som kom lengst mht. det sistnevnte var Jaskivs «Føl deg», komponert i anledninng et arrangement i regi av LEVE Hemnes, samt Aanes’ «Soothing song» skrevet til en venn som en periode slet med psykiske problemer.
Jeg vil også mene at både Aanes og Jaskiv burde skrive mye mer på norsk. Jaskiv i særdeleshet opererer tross alt innenfor en typisk pop-stil (nevnte MGP-assosiasjon over) hvor det er på engelsk er forferdelig lett å havne i en del tekstlige klisje-feller, noe som også skjer litt for ofte her. Det trekker riktignok veldig opp at hun har mange fengende melodier, et eksempel på dette kom med «Not that long ago», som virkelig har hitpotensiale, og det ikke bare lokalt.
Rutinerte
Det var uansett ingenting å si på totaliteten i konserten, Aanes og Jaskiv er lune, rutinerte og dyktige i sine muntlige introduksjoner og får det hele til å henge sammen på en fin måte.
Den tekniske utførelsen fra alle tre er også lytefri, Aanes gjør alltid en meget god figur både vokalt og instrumentalt, Jaskiv har også «vokst» musikalsk og teknisk de senere årene, ikke minst viser hun nå mye mer variasjon i stemmebruken som bare er til sin fordel.
Men Jacobsen hadde jeg håpet å få høre mye mer til denne dagen, han er en altfor god gitarist til ligge såpass i bakgrunnen som her, og selv om han presterte flere gode solopartier gjennom hele programmet fikk han generelt for lite spillerom i mine øyne/ører. Dette var muligens et bevisst valg fra ham og trioen som helhet at man ville kanskje holde seg mere «stilren» i forhold til musikken de presenterte, i dette repertoaret er det ikke så altfor mye plass til ville gitarekspader. Det finnes dog mange trinn mellom disse to ytterpunktene, og jeg ville ha foretrukket et litt høyere et. Men nok om det.
Uansett var dette en totalt sett positiv og trivelig opplevelse midt i Hemnes Kommunes verdensarv, og jeg hører gjerne disse tre opptre sammen igjen, da de demonstrerer ytterligere at Hemnes har oppfostret en nesten uutømmelig mengde strålende musikere i forhold til folketallet.
