Fellesferien er over, sakte men sikkert begynner Norge å vende tilbake til normal drift. Aktivitetsnivået kan måles på mange måter, et sikkert tegn er at antall biler på rådhusets parkeringsplasser øker.
Politikerne har også begynt å komme over sommerens hvilepuls, de bryner seg til kamp. Det er bare en drøy måned til valget. Antall leserbrev øker, og vi treffer dem utenfor butikken med program i hånda og med fagre løfter om hva de skal bruke penger på de nærmeste årene.
Vi skal finlese alle program, prate med alle partier og forhåpentligvis gjøre det litt enklere å finne likheter og forskjeller mellom de ti alternativer som finnes av lister ved kommunevalget.
Helt uten å ha sjekket er vi allerede nå helt sikre på at alle har en klar intensjon om å gjøre hverdagen for innbyggerne i Hemnes best mulig. Definisjonen på best mulig kan nok være litt ulik, men forskjellene viser seg stort sett til å være forbløffende liten for hva de ønsker å gjøre. Derfor er det vel så spennende å finne ut hva de ikke ønsker å gjøre, det står nemlig usedvanlig sjelden i partiprogrammene.
Ute i det store utlandet ser vi flere steder en tendens til at demokratiet svekkes. Årsakene er trolig flere, men fremmedfrykt, økonomisk utrygghet gjerne kombinert med populistiske løsninger har satt utviklingen i revers mange steder. De som rammes er først og fremst de svakeste, mindretallet som flertallsdemokratiet skal ta vare på.
Lokaldemokratiet er viktig, det er en del av en helhet som vi kanskje ikke bestandig ser hører sammen. Lokaldemokratiet er like altomfattende som rikspolitikken, bare med en bedre lupe. Lupen bør også ha litt vidvinkel slik at den ikke bare får med seg en eneste sak, enten det nå gjelder bompenger eller skuterkjøring.
Det er viktig å delta, både som politiker, i partier og som velger. Vær nysgjerrig, still spørsmål, lytt og still nye spørsmål. Ukene fram mot valget gir mulighet både til innspill og til kunnskap, for så vel velgere som kandidater.
