Bare den siste måneden er det funnet hele 21 kadaver der 11 av de er dokumentert tatt av jerv.
På landbrukskontoret finner vi konsulent Jon Arne Leirvik som forteller at jerven har kost seg godt i sommer.
– Det begynte rundt midten av juli hvor ti kadaver ble funnet ved Selhornvatnet. Det ble da søkt om skadefellingstillatelse, men ettersom ingen av kadavrene var ferske ble søknaden lagt på vent.
Årsaken
Leirvik sier at det ble funnet nye kadaver på lørdag, men da rundt Seljelia nord for Korgfjellet.
– På lørdag ble skadefellingstillatelsen satt i verk. På mandag dro det ut jegere. Det har også vært snakk om å få en hund opp hit fra Trøndelag, og det er satt opp en del viltkamera.
I fjor var ingen sau i Hemnes kommune dokumentert tatt av jerv, og Leirvik tror han vet årsaken til at det er mange i år.
– Grunnen til at det har blitt funnet så mange nå er nok bruken av kadaverhund. Det har ikke blitt brukt så mye før og den gjør et utrolig bra arbeid. Jerven graver jo ned byttet sitt om sommeren, så da må det hund til for å finne de.
Leirvik har også diskutert situasjonen med fylkesmannen.
– Fylkesmannen sa at dette er den eneste plassen i Nordland det har vært et sånt jerveangrep. 11 av 21 sauer dokumentert tatt av jerv er ekstremt høyt.
Kadaverleterne er fortsatt ute og leter.
– Bare siden lørdag er det funnet fem kadaver ved Elsfjorden.
Mest berørt
Ole Reidar Davidsen er en av bøndene som har mange tap i år.
– Det er vel jeg og Kristin Vekthaug som er mest berørt. Vi har til sammen cirka 34 tap i år.
Av hans egne sauer forteller han at han nesten har mistet oversikten over tapene.
– Det er vel seks eller syv som er dokumentert tatt av jerv, og sikkert 12-13 som er ukjent. Problemet er at de er så oppspist av fugl og fluer. Alt det dokumenterte er nedgravde dyr, jerven graver jo byttet ned i myr eller bekker og da blir de ganske godt bevart. Såpass at vi kan se bittmerker i nakken.
Davidsen forteller at han har hatt tap på mellom 50 og 60 lam i året.
– Problemet er jo at man ikke finner de igjen. Det er riktignok noen år siden sist gang vi fikk bevis på dyr tatt av jerv.
Selv har samboeren Maria Skaga Strøm den eneste kadaverhunden i kommunen.
– Vi kom oss i gang i fjor og så er det vel rundt tre stykker som har gått på kadaverleting her nå. Jeg har også en Border Collie som fungerer bra på søk. Vi har vel nesten 200 timer i fjellet til nå.
Aggressive sauer
Han forteller at kadaverletingen fort går ut over andre arbeidsoppgaver.
– Det er jo mye annet man skulle ha fått gjort når man har gård og da blir det fort behov for å leie inn hjelp.
Tapet av sauer får bøndene dekket, men Davidsen sier at det lønner seg likevel å finne kadavrene.
– Vi får erstattet en del om vi finner de eller ikke, men vi får mer når vi finner kadavrene. Vi har kodemerking på sauene slik at vi ser hvor mange lam de skal ha, og vi ser jo at det er mange som mangler.
– Vi ser også at det er mye rovfugl, og de følger jo kadavrene, legger han til.
Jerv i fjellene har også andre konsekvenser som man kanskje ikke har sett for seg.
– Når sauene har blitt mye jagd på er det vanskeligere å få sanket de inn igjen. De er mer aggressive mot hunden og kan til og med gå til angrep. Vi har vurdert å ta ned sauene tidligere, men da får vi ikke nok fôr i vinter, og da må man enten slakte ned en del eller kjøpe fôr.
Davidsen forteller at Statens naturoppsyn har det meget travelt i disse dager.
– Det er jo de vi kontakter når vi finner kadaver. I sommer er det bare én på vakt som skal dekke hele Nordland og det er alt for lite, avslutter han.
