Endelig har tiden kommet, det er Klemetspel! Vi har tatt en snikktitt i kulissene, og tatt masse bilder!
«Klemetspelet hører heime der det lukter nyslått høy fra hesjene, et streif av bålrøyk fra martnan, et pust av kvae fra de ferskeste sittebenkene, et høstlig vindstreif nedover dalen.»
Slik tenker manusforfatter Stig Bang når han omtaler årets Klemetspel og Jamtjordmartnan.
Det er de frivillige som gjør Klemetspelet mulig
Hvor mange timer som er lagt ned i frivillig arbeid etter at Klemetspelet i 2017 var ferdig er det ingen som har full oversikt over. Men en slik satsing krever at folk sier ja når de blir spurt om å være med. Heldigvis gjør de fleste det, og dermed blir det Klemetspel også i 2019.
Oppe på området for Jamtjordmartnan var det mellom 15 og 20 personer i arbeid på mandagskvelden. Det ble satt opp boder og krambu. Noen hesjet og andre gjør klart for lavvoer og telt
– Vi har nok hatt mellom 20 og 30 personer i arbeid her på martnansområdet, forteller Per Arne Skreslett. Noen er her på dagtid, og andre bruker ettermiddager og kvelder. Slik det ser ut nå så kommer vi i mål også denne gangen, sier Per Arne før han springer avgårde med en kabeltrommel i handa.
– Hesjinga har gått greit, men i dag er vi bare to mann her, sier Jan Fordelsen og Arnulf Villmo mens de tar en velfortjent kopp kaffe. – Heldigvis har det vært flere folk tidligere, men det er godt at det bare er hvert annet år. Men du verden så artig dette er.
Styreleder i Klemetspelet, Trine Solvang, er også i fullt arbeid denne kvelden. Hun springer til og fra mens hun samtidig svarer på spørsmål her og der.
– Her blir det fjøspub, sier Trine mens hun peker og drar journalisten inn i fjøset på Jamtjorda. – Her skal det bli bord og stoler. I båsene blir det bord og sitteplasser. Her skal alle settes i bås, sier Trine med et smil.
– Og oppe på låven er det lagt nytt gulv. Der blir festivalkunstneren Hilde Strand å finne med sine bilder. Der blir det også arrangert forskjellige seminarer og orienteringer. Ja og så har jo de flinke frivillige dugnadsfolkene lagt nytt gulv på låven, sier Trine før hun haster videre.
Klær og kostymer skal også være klare
– Ikke snakk med meg, men snakk med de andre, er den klare beskjeden fra kostymedesigner Kari Britt Nilsen. Og bilde får du ikke ta!
Men Kari Britt kan ikke dy seg når hun allikevel må skryte av de andre.
– De er så flinke og har kontroll på alt det de gjør. Nei snakk med dem sa jeg jo.
De andre er i denne sammenhengen alle sydamer på si. Liv Marit Fjelldal Pedersen, Unni Jerpset, Silja Flostrand, Iris Tuven, Liv Vassdal og Anny Lorentzen.
– Liv og Anny har gjort en kjempejobb for oss. De sitter hjemme og syr og ordner, og sier aldri nei. Og at vi er så heldig å ha med oss Kari Britt er jo helt fantastisk. Tenk å få arbeide sammen med en proff, sier en smilende Liv Marit som også omtales som lagersjefen.
– Vi har jo vært med i alle år, og det første året var jo det verste. Da skulle jo alt av klær og kostymer ordnes for første gang. Nå er det mest reparasjoner og omsyinger. Mange av de som har vært med hele tiden har jo vokst, sier damene forsiktig.
– Vi ser at det neste gang kan bli behov for en del utskiftinger av klær, så dersom noen har klær, kofter og sko så bare si fra.
Selve Klemetspelet..litt nytt hver gang
Klemetspelet er ikke det samme i år og som årene tidligere. Det er jo litt av dynamikken i et spel. det skal utvikles og forhåpentligvis forbedres hver gang det spilles. Nye skuespillere kommer til og andre skifter roller.
Musikken endres og nye melodier og sanger kommer til. Også dansene endres i takt med musikken.
Nytt av året er at det blant annet er en ny Anna, som spilles av det samiske stortalentet Marja Lisa Thomasson. Også Stor-Nila og Lill Dockan er nye av året. Lars Sivert Larsen og Mona Furuhatt fra Hemnesberget ivaretar disse rollene. I det hele tatt finner man mange nye fjes på scenen denne gangen.
– Jeg er veldig glad for at jeg kan være med i år, sier Oliver Bang Skreslett fra Hemnesberget. – Det er veldig artig, og så lærer jeg å være kreativ og samarbeide med mange andre. Jeg har jo fått sett alle forestillingen som har vært, så det å få være med selv er helt fantastisk.
Inne i musikerboksen finner man også en harstadværing som nettopp er ankommet. Christo Stangness spiller bass og fikk ved ankomst også vite at han skal spille tuba.
– Det har jeg aldri gjort tidligere, men det skal gå greit. Er jo enda tid til å øve, sier Christo med et smil.
– Jo det er helt topp å få være med på dette. Jeg er jo imponert allerede så dette blir bra.
Ada Einmo Jürgensen, har fått det til vane å dukke opp på Jamtjorden i august med bobilen sin. Og da har hun regien og koreografien for Klemetspelet. Med myndig stemme og et godt blikk gir hun tilbakemeldinger til alle involverte under øvingen. Men hele tiden ligger smilet der, og rosende ord bruker hun ofte.
– Jeg må ha mat, er svaret på spørsmålet om hvordan de ligger an.
– Jo vi ligger godt an, og jeg har en god følelse på at vi er i god rute, sier Ada når hun har funnet brødskiva. Joda maten og serveringen ordnes av frivillige oppe i ungdomshuset.
Så ble det kveld
Det er vel ikke tvil om at det er utført, nok en gang, et fantastisk arbeid av de mange frivillige som har stilt om til dugnad kveld etter kveld. Og da er det ikke nevnt at selve arenaen har vært klar i noen dager allerede. Også bygd opp av frivillige dugnadsfolk.
Mens tordenskrallene og regnet truer oppe i Okstindan trekker alle ned mot arenaen for å kjøre igang den første hele gjennomføringen av Klemetspelet 2019. Iført plastsekker, regnklær og stillongs er det hele i gang. Heiloen synger sin sang mens regnbuen viser at sola er der hun skal være, og regnet er på vei til Rana.
