Norske elever hadde et karaktersnitt på 41,9 i 2019. I snitt hadde jentene 4,6 flere poeng enn guttene. Denne forskjellen har vært noenlunde stabil siden 2015.
Gjennomsnittlige grunnskolepoeng for jenter var 44,3, mens det for gutter var 39,7 i 2019, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.
Det samlede karaktersnittet for begge kjønn har økt jevnt de siste ti årene, fra 39,5 grunnskolepoeng i 2009. I 2018 var snittet 41,8 poeng.
Poengene har økt for både jenter og gutter de siste ti årene, men økningen har vært høyere for jentene. Kjønnsforskjellene har dermed ikke blitt noe mindre.
(Artikkelen fortsetter under grafikken)
Høyest i Oslo, lavest i Finnmark
Mens guttene har hatt en økning på 2,1 poeng siden 2009, har tilsvarende økning for jentene vært 2,8 poeng. Siden 2015 har jentene i snitt hatt 4,5 poeng mer. Dette har økt fra rundt 4 poeng de foregående fem årene.
Høyest er snittet blant elevene i Oslo med 43,3 grunnskolepoeng i år. Deretter følger Akershus (42,6) og Oppland (42).
I motsatt ende av skalaen er fylkene Finnmark (40,4), Telemark (40,5) og Østfold (41,2).
Grunnskolepoeng er en samlet poengsum ut fra alle standpunkt- og eksamenskarakterer på vitnemålet. Poengene danner grunnlaget for opptak til videregående skole.
Høyere karakterer
Jentene får høyere standpunktkarakterer i nesten alle fag. Unntaket er kroppsøving. Dette er det eneste faget hvor guttene i gjennomsnitt får høyere standpunktkarakter enn jentene.
Forskjellene er størst i norsk hovedmål, norsk sidemål, kunst og håndverk og mat og helse. Minst er forskjellen i matematikk.
Jenter også får høyere eksamenskarakterer enn gutter i samtlige fag, men her er forskjellen mellom kjønnene mindre sammenlignet med gjennomsnittlig standpunktkarakter.
