Henrik Skog vant 2018-utgaven av Statkrafts og Nordnorsk Jazzforums «Ungt Talent i Nord» som delt ut på Hemnesjazz i fjor.
I tillegg til penger er en egen konsert på neste års festival, og dette var nettopp den som ble avspilt på Jernvaren torsdag.
Skog er fra Mosjøen, men har etter studier i Tromsø nå etablert sin musikalske base nettopp der.
Treg start
Etter at bandet var introdusert av en av Hemnes’ store musikk-nestorer Arvid Martinsen (også han med aner fra Mosjøen), startet kvartetten med låtene «27» og «Cave» spilt i umiddelbar rekkefølge, og deretter «Tromsø» (arbeidstittel, i følge Skog), komponert av henholdsvis Danielsen og bandlederen selv. I denne bolken dukket det opp en ikke helt ubetydelig problemstilling som dessverre må nevnes; Det er rett og slett lite distinktive musikalske holdepunkter å henge seg på, ikke minst med en ofte anonym tematikk som ikke fester seg og uansett blir overskygget av improvisasjon. De tre låtene varte i +/- 30 minutter sammenlagt, og med unntak av sistnevnte var nevnte holdepunkt nærmest fraværende. Formen og strukturen på disse var også veldig vage, og det hjalp ikke på at alt «fløt» I langsomt tempo med lite dynamisk variasjon.
Musikerne bruker mange elektroniske og digitale effekter, som her føltes overdrevne og kunne mistenkes å skulle «skjule» at låtmaterialet var litt skrint. Det er garantert spennende å spille (og Skog viser hele veien at han er en særdeles god musiker!), men blir litt trøttende for øregangene. Det er overhodet ikke gøy å skrive dette når de på scenen er teknisk uten lyter og oppriktig musikalske, men heldigvis tok det seg opp i «andre avdeling».
Mer fremdrift
For her ble vi introdusert for andre komponisters musikk hvor storheter som Bill Frisell og Danial Lanois stod for grunnmaterialet. Her var kontrasten merkbar, nå hadde låtene nettopp en tematikk som var mye mer distinkt og memorabelt, og bandet viste seg å ha mer på lager enn «fri flyt med litt vel mange instrumentale effekter». Ikke at dette var borte i denne avdelingen heller, men her ga det mye mer mening og var føltes mindre uintegrert i musikken.
Man må nevne at Skog selv også er en racer på «country-instrumentet» steelgitar, noe han viste hele kvelden igjennom, og hadde utmerket rytmisk støtte av bassist Bjørnå og trommeslager Lien. Særlig Bjørnå (forøvrig også han fra Mosjøen) skulle jeg gjerne ha hørt mer fra på solistfronten. Danielsen er en mye bedre improvisatør når han har mer konkrete musikalske elementer å henge seg på, men ingen kan betvile hans kompetanse uansett låtvalg.
Konserten ble avsluttet med Skogs egen «Mind the Gap», og her tror jeg han virkelig er inne på et spor han bør gjøre sitt ytterste for å følge i sin videre låtskriverkarriere. Her var mange av kvalitetene jeg savnet i starten, og ikke minst var tempoet av det litt hurtigere slaget.
Lovende uansett
Som skrevet over, sitter jeg dessverre igjen med blandede følelser etter denne konserten. Noe som virkelig ville ha dratt opp helheten til Skog m/venners fordel hadde vært å fordele egne og andres låter mere rundt i programmet for å få flere kontraster og mer variasjon. Dette alene ville ha dratt opp helhetsinntrykket betydelig, samt at de kunne med hell ha vært litt mer «kyniske» på utvalget av eget materiale og passet på at det som ble presentert vekslet mer i både stemning og tempoangivelser. Men at dette er folk jeg har stor tro på i sine videre karrierer er helt utvilsomt; Det kan man virkelig ikke ta fra hverken Skog eller hans medmusikanter.
