Hemnes kommune topper UNICEFs liste over barns oppvekstsvilkår i Norge. Undersøkelsen bør ifølge UNICEF leses sammen med andre undersøkelser.
I flere år har bekymringene vært store for nettopp hvordan de unge har det i Hemnes. Kommunen har scoret dårlig i Kommunal Rapports Kommunebarometer, Ungdataundersøkelsen har gitt nedslående resultat og Folkehelsebarometeret har bekreftet tilstanden.
På tross av dette oppnådde Hemnes en svært anstendig 10. plass i fjor på UNICEFs kommuneanalyse, og i år hopper Hemnes helt opp til førsteplass med god margin, som Norges beste oppvekstkommune.
Bygger på regnskap og tall
Felles for de ulike barometer er at de henter tall fra KOSTRA som er et rapporteringssystem for det offentlige. Der legger kommunene inn masse data, blant annet tall fra regnskapet, tall for antall ansatte i de ulike sektorer og areal. Dette sammenholdes med data om befolkningssammensetningen.
UNICEFs kommuneanalyse tar for seg tallene som er innrapportert for barnehage, grunnskole, barnevern, helsetjeneste og kulturtilbud. De ser på hvor mye penger kommunene bruker pr barn 0-20 år og hvor stor andel av kommunenes driftsutgifter som går til barn.
Dette betyr at UNICEFs undersøkelse ikke kartlegger opplevd kvalitet, eller noen annen form for bedømming, bare ressursbruk. Dette er ellers samme metode som benyttes av blant annet Kommunebarometeret.
Prioriteringer
En høy plassering på dette barometeret indikerer at barn og unge prioriteres, når to kommuner som er forholdsvis like i størrelse og inntekt ligger på henholdsvis topp fem og bunn fem betyr det at kommunen som scorer høyt bruker mye penger i sektoren.
I en pressemelding fra Hemnes kommune står blant annet følgende:
Kommuneanalysen er ekstra hyggelig lesing basert på at Hemnes kommune over lengre tid har scoret under gjennomsnittet på undersøkelser om barn og unges oppvekstsvilkår, som f.eks. Ungdataundersøkelsen. Kommunen og lokalsamfunnet har derfor over tid jobbet målbevisst med å bedre dette. Målet er å være den beste oppvekstkommunen på Helgeland! For tiden er arbeidet mot barn og unge i kommunen spisset gjennom satsingen Ung i Hemnes og prosjektet God oppvekst i Hemnes. All innsats mot barn og unge søkes koordinert og sett i sammenheng – fra før fødsel til hemnesværingene er unge voksne. Dette er en stor og krevende satsing. Arbeidet er langsiktig og involverer mange aktører både politisk, administrativt og i lokalsamfunnet. På nåværende tidspunkt har vi ikke rukket å vurdere årsakene til at kommunen scorer så høyt på UNICEFs analyse. Det er likevel å håpe at årets score er en indikasjon på at vi er på rett vei, og at dette er en anerkjennelse vi kan ta med oss i det videre arbeidet.
Fornøyd ordfører
Ordfører Christine Trones er svært tilfreds med resultatet:
– Jeg er både veldig stolt og veldig glad, først og fremst er jeg glad på vegne av barna. Dette viser at systematisk arbeid over tid gir resultater. Det har hele tiden vært et overordnet mål å skjerme barn og unge, samt videreutvikle tjenestene som er direkte knyttet til dem. Dette viser denne rapporten at vi har lyktes med. Og så må jeg si at å være best i landet kjennes godt ut.
– Nå er det viktig å ikke la dette bli en sovepute, vi må fortsatt ha trykket oppe og levere tjenester av god kvalitet, uttaler Ordfører Christine Trones.
I rapporten fortelles det at små kommuner gjennomgående scorer høyere enn store kommuner. En årsak til dette er at store kommuner ha stordriftsfordeler, blant annet flere barn å fordele administrative kostnader på og dermed bruker de færre kroner pr barn uten at dette nødvendigvis betyr noe som helst for kvaliteten i skole eller barnehage.
Ikke overraskende bruker rike kommuner gjennomgående mer penger på barn enn fattigere kommuner, og mens Kommunal Rapports kommunebarometer «straffer» rike kommuner med lavere score er denne undersøkelsen nøytral. Det er nokså åpenbart at ulike undersøkelser vektlegger svært ulikt. I UNICEFs undersøkelse kommer store kommuner svært dårlig ut med kulturtilbudet mens Hemnes for eksempel «straffes» i andre undersøkelser for å mangle tilbud som kino.
Ikke en tilstandsrapport
Fagansvarlig for barns rettigheter og juridisk rådgiver i UNICEF Norge, Marthe Engedahl forteller at deres undersøkelse ikke beskriver tilstanden, men gir noen viktige indikatorer.
– Vi mener at vår undersøkelse bør sees i sammenheng med for eksempel Ungdata og elevundersøkelser. Vi forteller ikke noe om opplevd kvalitet, verken for de unge eller de som jobber der. Samtidig er det ikke bare pengebruk vi måler, forklarer hun.
Hemnes scorer aller høyest på helsetjenester, her bruker kommunen 6.090 kroner pr barn, nær det dobbelte av snittet og også langt mer enn de andre kommunene på topp 10-listen. Alle nyfødte får hjemmebesøk innen to uker etter fødselen, faktisk flere enn alle om vi skal stole på tallene, 102 prosent. Dette har UNICEFs representant en mulig forklaring på.
– Årsaken til et tall over 100 prosent kan være at noen barn får besøk flere ganger, eller at Hemnes leverer tjenester til nabokommuner. Hemnes får score 5 som er maksimalt på helse. Hemnes har mange ansatte pr barn, noe som indikerer at de har god kapasitet til å ta seg av de som trenger hjelp.
Lav lærertetthet
I skolen bruker Hemnes mer enn landsgjennomsnittet, men litt mindre enn snittet i Nordland pr elev. Drøyt 90 prosent av de ansatte har pedagogisk utdannelse i skolen, skyhøyt over gjennomsnittet.
– Det Hemnes scorer dårligst på innen skole er lærertetthet. Her er det drøyt sju elever pr lærer, det gir en score på bare 2, og sammenlagt får kommune derfor litt under 4 i sammenlagtscore for skole, forklarer Engedahl.
Også innen barnevern bruker Hemnes mye penger, men heller ikke her forteller dette alene noe om kvaliteten og om pengene benyttes til forebyggende tiltak eller om de går til brannslukking.
– Her scorer kommunen lavt på antall stillinger med fagutdanning, her bør kanskje antallet økes. Det kan styrke den opplevde kvaliteten om fagkompetanse settes inn i forebyggende tiltak, sier Engedahl, og presiserer at hun ikke kjenner til forholdene i Hemnes og snakker generelt.
Også på kultur scorer Hemnes svært høyt, i motsetning til andre slike undersøkelser. Pengebruken er svært høy også her på aktiviteter innen kultur, men lavere enn gjennomsnittet på idrett.
Der Hemnes virkelig vinner fram er på tilgjengelige fritidsklubber, åpningstider pr ungdom er mer enn dobbelt så høyt som for landet ellers. Vi kan imidlertid ikke se om disse klubbene faktisk blir brukt av de unge, det er derfor at denne undersøkelsen bør være et supplement til andre undersøkelser og ikke til erstatning for, avslutter Marthe Engedahl fra UNICEF Norge.
