Villmarksveiuka 2019 bød virkelig på mange fine arrangement! Ett av de var på Korgen Camping, hvor Gry Elly Fordelsen samlet historiefortellere fra Korgen som delte minner fra gamle dagers laksefiske i Røssåga.
Flere møtte opp på Korgen Camping for å få med seg gode historier fra gamle dager. Gry Fordelsen hadde bestilt flere historiefortellere til denne kvelden, og de som bidrog spesielt med sine minner var Øystein Kibsgaard, Håkon Magnus Kibsgaard, Arne Håpnes, Sissel Aanes og Harald Brygfjeld. Det ble fortalt historier fra elvebredden, fra båtripa, om tømmerfløting, naturopplevelser, fra barndomsheimer ved Røssåga, og båtlivet og fiskelivet i elva, og naturlig nok var flest historier fra tida før elva ble regulert.
Rodde til campingen
Marie og Øystein Kibsgaard kom roende til arrangementet på Korgen camping i sin fine, gamle trebåt, med fiskestanga ute akkurat som i gamle dager. De satte dermed stemningen allerede fra start. Svartkjelen stod klar over ilden i den flotte, nye gapahuken som ligger like ved vannkanten oppstrøms campingens fluesone og nedenfor kommunehuset. Det fyltes fort opp med gjester, og alle fikk plass under tak. Godt var det, for det kom noen regndråper i løpet av kvelden. De oppmøtte kunne nyte bålkaffe og nybakt sjokoladekakekake mens de også fikk servert noen gode historier fra gamle dagers lakseeventyr i Røssåga.
Åpning
Arne Håpnes vokste opp på Baklandet, og har mange gode barndomsminner og ungdomsminner fra oppveksten ved Røssågas elvebredd. Arne foretok åpninga av arrangementet, og fortalte tilhørerne om egne opplevelser med fisking, både på stang og med garn.
– Jeg vil minne dere på at et liv ved elva kan gi så mange andre flotte opplevelser også utenom selve fisket som vi jo er vant med å tenke på når vi hører historier fra Røssåga. Selv minnes jeg spesielt godt at jeg som unge på Baklandet at jeg var vitne til fem elger som svømte over elva bare få meter fra der jeg stod og fisket. Det var et mektig syn! fortalte Arne Håpnes, som også fortalte at han hadde spesielt mange minner fra elva sammen med Olaf Rydsaa.
-– Vi visste akkurat hvor vi skulle ro i elva for å få napp. Det var ein spesiell stein uti elva hvor vi kunne ro til, og der hadde vi som oftest fiskelykke!
Viste gammel tresnelle
Harald Brygfjeld var første mann ut med egne historier, og fortalte om den gamle fiskestanga han hadde tatt med. Denne flotte stanga er fra hans bestefars tid, og er et virkelig flott handverk. Snella er helt spesiell da den er laget av tre! Det finnes nok ikke mange av disse stengene lengre.
Harald fortalte at en av fiskerne i familien var av den utålmodige typen, så han hadde ikke tid til å trøtte ut laksen – som jo kunne være ganske så stor – med det resultat at tuppen på stanga brakk. Dette skjedde flere ganger. Derfor er tuppen på stanga i dag av nyere dato og ikke original.
Kjønnsforskjeller i elva
Sissel Aanes er oppvokst i Olderneset, og hun har mange minner fra barndom og oppvekst, også knyttet til livet ved elva, som hun gjerne deler. Hun fortalte om store forskjeller på hva jenter og gutter fikk lov til den gang hun vaks opp, blant annet var det kun guttene som fikk lov til å ro for de fiskende gjestene i bygda. Hun fortalte også om en gang de var i gang med slåtta heime. Et par kørver skulle trakke høyet, men gjorde ikke godt nok arbeid, så de ble jaget bort derfra av han far sjøl på gården. Noe slukkøret stakk de i elva og fisket, og kanskje skjemtes de littegrann av det som hadde skjedd. Da de etter ei stund kom tilbake til gards med store, flotte lakser ble husbonden både litt stum og imponert, før han annonserte at ja, nå er dere tilgitt, så dere skal få starte å arbeide igjen! Ei god historie som brakte latter hos tilhørerne.
Mistet både klepp og laks
Håkon Magnus Kibsgaard, oppvokst i Korgsjøen, var også hyret inn til å fortelle om egne minner fra elva. Han hadde mange artige fortellinger på lager. Han fortalte bl.a. fra en gang der Ragnar på Lund hadde fått på en virkelig fin laks på kroken. Akkurat da Ragnar kleppet den, slo laksen og Ragnar ble så forfjamset at han slapp taket, noe som førte til at laksen stakk av med kleppen og det hele. Ragnar var jo lei seg for dette og gikk ned til Georg i Villmoneset og fikk seg en kopp kaffe og fikk roet seg ned. Etterpå gikk han ned til elva igjen, og der fikk han plutselig øye på en stake som stakk opp av vatnet. Han tok så båten, rodde ut til staken og jammen drog han ikke opp både kleppen og laksen han mistet!
Håkon Magnus hadde også fortellinger om Whist-familien fra Oslo som var faste årlige gjester i elva i gamle dager. En gang fisket Ole Whist på Troneslandet, der Jakob på Valåmoen denne gang var roer. Håkon Magnus og Einar fikk også være med på denne turen. Ikke lenge etter at de hadde rodd ut, kommer en motorbåt med tømmerfløtere fra Valla forbi. Vi skjønte jo at de skulle opp og hente tømmer, sier Håkon Magnus, så Jakob roper til Valla-karan at de ikke må komme nedover med tømmeret når vi har fått laks på. Neida, var svaret, det skulle de da ikke, vi kunne bare ta det med ro. Etter ei lita stund med roing hadde Ole fått en ganske så fin fisk på kroken. Og da tok det ikke lang stund før vi hørte tøffe-tøffe-lyder fra en båt som var på tur nedover elva. Og der kom Valla-karan nedover med ei stor sloga tømmer etter båten. Det verste som nå kunne skje, var at fisken svømte under tømmeret og slet seg løs. Jakob og Ole ropte det de kunne uten at det hjalp. Så Ole drog til seg fisken så hardt at hele stanga brakk. Men Ole visste råd; han tok tak i taumen og snurra den rundt handa til han hadde fisken på land. Og alle som har hatt en stor laks på noen gang, vet hvilken styrke det kan være i en laks. Så den handa såg rett og slett ikke ut etterpå! Men laksen kom på land. Og historien sier at da de stelte mannen etter hans død, kunne de enda se arrene på armen etter basketaket med laksen!
Slike laksefortellinger var det fullt av løpet av denne trivelige sammenkomsten i gapahuken.
Garnfiske før skoletid
Øystein Kibsgaard kunne fortelle at tidligere var det tillatt å fiske med garn i elva, noe som ble forbudt på 70-tallet. Likevel var det mange som fortsatte denne tradisjonen, men da helst i mørke høstkvelder for ikke å bli oppdaget. Sissel Aanes kunne fortelle at de stadig hørte og ante at der var båter på elva uten at de kunne se noe. Øystein kunne fortelle at mens det enda var lovlig, så brukte de å stenge utløpet av Valåga med to garn. Som guttunger satte de garna om kvelden og tok de opp om morgenen før de dro på skola. De lærte tidlig å ro og det var da også helt andre tider når det gjaldt hva barn fikk lov til, noe også Sissel kommenterte.
– Den gangen vaks man jo opp med elva som nærmeste nabo og tilbrakte timer langs og i vatnet uten at foreldrene bekymret seg av den grunn, fortalte Sissel.
Ifølge Øystein så hadde mora hans en gang uttalt at «Det e så goe båta no at det e da’kje fale å fær på elva.»
Gamle svart-hvitt-foto
Det ble vist flere bilder av laksefiskere og fangst fra gamle dager. Fleire av bildene er utstilt i resepsjonen på Korgen Camping til daglig. Flere av disse kan også sees på Korgen Campings facebookside, for interesserte. Ei gammel tegning, laget av Sjøfors en gang på 1970-/-80-tallet, ble heftig diskutert, ei tegning som er i Korgen Campings eie.
Sikre historiene
Det ble ytret ønske om muligheten for at et slikt arrangement kan bli en årlig foreteelse. Mange liker å høre på når folk forteller historier fra gamle dager i slike uformelle lag, og her har de spesielt også lokalhistorisk verdi. Slike historier om laksefisket i Røssåga kunne nok med fordel vært sikret mellom to permer, før historiene forsvinner. Røssåga er lang, mange folk og familier har levd i generasjoner langs elva, og det eksisterer heldigvis fortsatt mange minner blant våre sambygdinger, som burde vært sikret for ettertiden. Forhåpentligvis kan vi se fram til et liknende arrangement i framtida.
