Fjorårets suksess med konsert i Hundneset gjorde at Hemnes Turistforening og Hemnesjazz også i år benyttet seg av denne konsertscenen.
For de som tok turen over Hundneshågen og ned til Hundneset ble dette en vandring inn i natur, ikledd musikk. Inne i skogen dukket det opp flere musikalske innslag fra lokale musikere.Dette viste publikum å sette stor pris på.
125 personer valgte å bruk apostlenes hester da de skulle på konsert med Sigrid Moldestad og Sjur Hjeltnes. Omtrent 25 stykker benyttet seg av Remi Ketil sin medlemstur til Hundneset. De hadde forøvrig følge av noen småbåter som skulle samme vei. Andre kom gående fra Sund, og atter noen fra nabohyttene.
Da alle var på plass, omtrent 200 personer, og fått benket seg rundt om i terrenget. Noen på medbragte sitteunderlag, andre benyttet steiner og maurtuer, kunne konserten starte.
Konserten
Hemnesjazz og Øystein Johansen hadde rigget og ordnet alt klart da artistene dukket opp på scenen som for anledningen var kledd med mose og lyng.
Sigrid Moldestad og Sjur Hjeltnes var musikerne som denne gangen besøkte Hundneset. Helt fra første tone var kontakten med publikum å plass. Med sin lune humor og ordspill fikk publikum ta del i en fin musikalsk reise.
Musikerne viste fort hvorfor nettopp de var booket til denne utescenen. Med fele, hardingfele, tangenter og selvfølgelig sang, trollbandt de publikum . Det ble spilt slotter, valser og melodier opp i mot noe som kanskje kunne være jazz. Folkemusikk av ypperste klasse var det så absolutt.
Til tonene fra fra land ble det budt opp til dans ute på Remi Ketil. Torbjørn Skjæran og Torill Dahlberg var de som sto for denne fremførelsen.
– Jeg liker så godt navnet Remi Ketil. Tenk at det er navnet på en båt, gjentok Sigrid Modestad flere ganger men hun kommuniserte direkte ut til båten.
Sjur Hjeltnes tok mot slutten publikum med på en interrailreise han gjorde da han var 18 år gammel.Mange kjente seg nok igjen i det å sitte på tog, se togstasjoner, se natur og containere suse forbi samt det å vente. Møte damer og snakke fremmede språk. At dama han til slutt turde å sjekke opp, på engelsk, viste seg å være fra nabobygda forsterket begrepet om at hjemme er best.
Overraskelse
Konsertens overraskelse var at bak en busk sto Linda Eide og lurte. Og plutselig var hun på scenen klar til å bidra med lystelige toner fra en medbragt blokkfløyte. Med sin humor, godt hjulpet av sine medmusikere, ble det mye latter i busk og kratt.
Om skoleblokkfløyta er tilbake igjen i undervisningen gjenstår å se. Men Linda Eide kunne spille på blokkfløyta, selv om andre gjør dette mye bedre. Et lite innslag om Melodi Grand Jazz kom til slutt, og selvfølgelig med Voi Voi som da også publikum kunne synge til.
Dermed var en fin opplevelse over. Arrangørene hadde sørget for at publikum fikk rørt seg, spist vafler og drukket kaffe og andre ting. Med godt humør og smil rundt munnen to publikum fatt på hjemveien og nye konserter på Hemnesberget.
